Vi kopierer her en overskrift tidligere brukt av Aftenposten. Uttrykket skal ikke karakterisere Audun Lysbakken, den nye statsråden for barn, likestilling og integrering. Overskriften beskriver det mannssyn som ifølge Aftenpostens Per Kristian Bjørkeng kom til uttrykk i stortingsmeldingen om menn som ble lagt fram for et snaut år siden. Den nye statsråden får som oppgave å gjennomføre, forkaste eller forandre politikken i denne meldingen (St meld 8, 2008-2009).
Feminist
Lysbakken kommer fra SV, som er et erklært feministisk parti. Lysbakken er regjeringens yngste medlem og går for å være radikal. Han skal ha protestert mot egen regjering i forbindelse med asylpolitikken. I det han setter seg i statsrådsstolen forsøker han å dempe inntrykket av tidligere opposisjonell virksomhet. Men han fastholder radikaliteten – han er stolt over å komme fra et radikalt politisk parti.
Det er etter vår oppfatning ikke spesielt radikalt å være feminist i dag. Men det er kanskje mer radikalt å gå inn for sterk styring av f eks foreldres bruk av fødselspermisjonen. Fødselspermisjonen ble nevnt av Lysbakken i forbindelse med tiltredelsen. At staten må ”hjelpe” menn til en større del av fødselspermisjonen er en del av det mannssynet Aftenposten (og vi) har kritisert den nevnte stortingsmeldingen for å implisere. Mannen må hjelpes. ”Hjelpen” betyr her også at menns andel av fødselpermisjonen blir omtrent obligatorisk. Permisjonstid tilfaller mannen, mens valget av familiemønster i økende grad ”tilfaller” staten.
Kjønnspolitikkens to akser
Det er etter vår oppfatning to akser i kjønnspolitikken. Vi har selvfølgelig mann-kvinne aksen, men vi mener at det også finnes en annen akse. Den kunne kalles sosialdemokratisk-borgerlig. Men uttrykket ”borgerlig” var trolig mer relevant i politikk og samfunnsliv i de to forrige århundrene enn i det nåværende. Vi prøver i stedet å definere en akse som går fra det som leveres av stat, samfunn og ekspertise på den ene siden til det som frambringes erfaringsbasert, individuelt og personlig på den andre. Det er en akse vi mener har med motivasjon å gjøre. Det som frambringes av stat, samfunn og ekspertise er på mange måter drevet av penger, ikke helt ulikt næringsvirksomhet på et marked, vil vi hevde. Og den motsatte pol motiveres av den enkeltes personlige erfaring, inklusive den enkeltes sosiale erfaringer. La oss forsøksvis kalle dette en akse som går fra det som er felles til det personlige. (Jf begrepet fellesskapet, som i politisk sammenheng for en stor del faller sammen med det offentlige.)
Staten ekspanderer
En likestillingsstatsråd fra SV vil antagelig medføre at felles-personlig aksen blir viktigere når det gjelder den videre utvikling av forholdet mellom kjønnene i Norge. Med en mann i statsrådsstolen må man kunne forvente at på noen områder vil menns perspektiv løftes mer fram enn vi har vært vant til, selv om ministeren er erklært feminist. Men på felles-personlig aksen vil Lysbakken ventelig stå for fortsatt statlig ekspansjon inn i familien, inn i privatlivet og «inn» i forholdet mellom kjønnene. Han vil ventelig nedtone motsetninger mellom kvinner og menn og kanskje søke oppslutning på tvers av kjønnene om «felles» løsninger. Fra vårt ståsted ser vi her en utfordring. Vi må for det første unngå at «felles» (=standard-) løsninger blir en selvfølge og eneste alternativ i den politiske debatten. Videre vil det være økt behov for å påvise hvordan endringer langs felles-personlig aksen påvirker den andre aksen, det vil si det direkte forholdet mellom kvinner og menn. Kjønn er først og fremst noe personlig, ikke noe som bør defineres og styres av staten.