Per Kristians Madsens artikkel om utviklingslæren i Aftenposten 29.12 er en dårlig start på Darwin-året 2009 og forteller leserne først og fremst om det begredelige naturvitenskapelige nivå selv blant eliten av norske journalister. En ting er at artikkelen ikke gjenspeiler det helt sentrale forhold at genene ble oppdaget lenge etter at Artenes opprinnelse kom ut. I dag vet vi at det ikke er seleksjon av individer, som Darwin trodde, men av gener, som er drivkraften i evolusjonen.
Verre er det med artikkelens avslutning, som er en besvergelse rettet mot evolusjonslærens relevans for forståelse av de menneskelige samfunn: ”Dens verdi som samfunnsteori er like liten som dens naturvitenskapelige betydning er stor.” Her er det ikke bare på det stilistiske plan at det svikter. Hvis evolusjonslæren overhodet er gyldig, forteller den at mennesket er en del av naturen og gjenstand for de samme evolusjonære prosesser som alt annet liv. Disse prosessene gjør seg ikke bare gjeldende for de anatomiske aspekter ved mennesket, men også for psykologiske og adferdsmessige sider. Dette følger av evolusjonens logikk, og er empirisk underbygget gjennom omfattende forskning de senere år. Eksempelvis viser forskningen, helt i tråd med det man kunne forvente, at det er gjennomgående og medfødte forskjeller mellom kjønnene som ikke kan forklares med kulturelle og sosiale forhold. Disse forskjellene har rent faktisk stor betydning på samfunnsplan, med relevans for politikkområder som kriminalpolitikk, familiepolitikk, skolepolitikk, helsepolitikk, lønnsforskjeller, osv osv. Noe som dessverre slett ikke erkjennes av politikerne.
Det er greit nok å slå fast at evolusjonslæren ikke er normativ og ikke kan rettferdiggjøre kjønnsdiskriminering og rasisme. Et slikt utsagn fremstår i dag som gammelmodig og banalt. De av Aftenpostens lesere som er interessert i mer enn å spille om igjen plater fra 1970-tallet, anbefales å lese The Economist’s julenummer, som har hovedtema om Darwin. Jeg siterer: ”Ingen antyder at darwinismen har alle svar på sosiale spørsmål…Det som er imidlertid er oppsiktsvekkende, er hvor sjelden en evolusjonær analyse inngår i politikkutforming… Kanskje er det, etter halvannet århundre, på tide ikke bare å anerkjenne, men også å forstå, at mennesker er skapninger som er blitt til gjennom evolusjon. Å kjenne seg selv er, når alt kommer til alt, grunnlaget for all visdom.” Tenk om Aftenposten i det kommende år kunne bidra til det!
Også trykket i forkortet versjon i Aftenposten 8/1-09