Forskningsløft – for ny innsikt?

Aftenposten melder i dag, 11. juli, om regjeringens ”svar” på den krasse kritikk fra FN for mangelfull innsats på vold i nære relasjoner. 50 millioner – fordelt på 25 mill til NOVA og 25 mill til NKTVS – bevilges fra Justis- og beredskapsdepartementet som et ”forskningsløft” til dette som ifølge statsråd Anundsen er ”et tabubelagt område hvor det er et enormt behov for kunnskap.”

Tabubelagt – men høres ikke dette ganske ganske kjent ut? Fortsett å lese Forskningsløft – for ny innsikt?

Tohundre år mot dagens Norge?

Historikeren Frank Aarebrot har bidratt til markeringen av tohundreårs jubileet for grunnloven med foredraget 200 år på 200 minutter i regi av NRK. Pauser med studentkor og uformelle intervjuer med foredragsholderen myket opp kunnskaps-­maratonen, nesten som i en fotballkamp. Innholdet var interessant. Særlig kanskje de første hundre årene, og etter hvert som vi kom nærmere vår egen tid, var foredraget fortsatt interessant, men på en annen måte. Selvtilfredsheten ble mer tydelig. Om ikke foredragsholderen stod for dette hundre prosent, levnet i alle fall NRKs intervjuer ingen tvil om at historien utgjør en serie framskritt henimot dagens norske samfunn.

Hva er det så som er så utmerket ved dagens norske samfunn? Egalitet? Et samfunn som er fredelig? Et samfunn med velstand for alle, eller i alle fall nesten alle?

Mange gode egenskaper har imidlertid det ved seg, at de vender seg fra det gode til det dårlige hvis de blir ensidig dyrket og/eller overdrevet. Egalitet kan f. eks. bli til konformisme. Fortsett å lese Tohundre år mot dagens Norge?

Staten frikjennes for åpenbar diskriminering

Av Øivind Østberg og Johannes Mella

Saken som ble anlagt av den mannlige offiser som mente seg forbigått da ny sjef for Forsvarets Høyskole skulle utnevnes i statsråd, er avgjort av Høyesterett. Etter statens seier i den øverste domstol kan mediene melde at det er slått fast at ”kvinnen var best kvalifisert”. Dagbladet kan i sin begeistring over utfallet fortelle at dommen er ”pinlig” for daværende forsvarssjef Diesen, som i sin tid innstilte på den mannlige kandidat. Men hvis avisen hadde ønsket å utøve sin sedvanlige kritiske rolle overfor statsmaktene, hadde den her en trestjerners anledning til å påvise politisert juss og en domstol som strekker seg lenger enn langt for å tekkes staten.

Den mannlige kandidat hadde fått medhold i Klagenemnda for likestilling, ikke nettopp et organ opprettet for å forsvare menns interesser. Regjeringen Stoltenberg så bort fra dette og utnevnte kvinnen. Borgarting lagmannsrett kom enstemmig til at det var skjedd en klar lovstridig forbigåelse. Siden saken i all hovedsak stod og falt med bedømmelsen av bevisene, kunne en vente at saken endte med det. Fortsett å lese Staten frikjennes for åpenbar diskriminering

Kampen om voldtekt

Kampen-om-voldtekt-omslagRett før sommeren 2013 kom det ut en bok på Dreyers Forlag som nok ble plukket opp på radaren av alle som er opptatt av kjønnsproblematikken. Den fikk en blandet mottakelse i norsk presse-, fra strålende omtale i Aftenposten Voldtektsmyten slår sprekker av Bjørn Vassnes til slakt i Dagbladet Som om norske feminister tjener på å stemple alle menn som voldtektsforbrytere av Charlotte Myrbråten.

En bok som lovprises av Vassnes (forfatter av bl.a. ”Sokrates og sjøpungen”), men slaktes av Myrbråten (debattredaktør i det feministiske magasinet Fett), må leses. Fortsett å lese Kampen om voldtekt

På tide å bryte likestillingsmonopolet!

Noen monopoler er vi så vant til at vi knapt legger merke til dem. Feminismen har lenge hatt hegemoni grensende til monopol på hvordan likestilling skal forstås og praktiseres. Menn har inntil nylig forholdt seg støttende – eller mer reservert – men alltid reaktivt overfor det feministiske paradigmet. I dag arbeider imidlertid menn, deriblant vi som står bak denne artikkelen, med å utvikle en mer selvstendig posisjon. Vi er ikke imot likestilling, men vi vil noe annet enn det rådende likestillingsmonpolet.

Like muligheter eller likt resultat?

Vi vil blant annet ta opp et spørsmål som etter vår oppfatning har hatt liten oppmerksomhet. Fortsett å lese På tide å bryte likestillingsmonopolet!

Barneekstremisme i Norge

Hva er ekstremisme? Ikke nødvendigvis det å avvike fra flertallet. Det finnes eksempler fra historien på at også flertallet i et samfunn kan gå til ytterligheter, selv når utgangspunktet er et demokrati. Ekstremisme forstås etter min oppfatning bedre som ensidighet. Man blir så opptatt av et enkelt forhold at man mister blikket for alt annet. I ettertid er det som regel lett å se at dette var feil – all sunn fornuft ble satt til side, og det fortoner seg merkelig at man kunne gjøre som man gjorde.

Kvinners uro

Norske lovgivning og rettspraksis rundt samlivsbrudd og barn synes å grave seg stadig dypere ned i hva man kan kalle barneekstremisme. Fortsett å lese Barneekstremisme i Norge

Fra dag én

Likestillingsminister Solveig Horne
Likestillingsminister Solveig Horne (foto v/ Thomas Haugersveen, regjeringens nettsider)

Likestillingsminister Solveig Horne er ikke blitt ønsket velkommen til sin nye stilling av alle. Hun har fra dag én møtt motbør fra folk som tolker likestilling som likhet, og som dessuten insisterer på å omskape verden i sitt bilde gjennom påvirkning av barn i barnehager og andre offentlige instanser. Denne påvirkningen kan vi, når den drives langt, kalle for kjønnsnihilisme.

Forfatteren Kai Skagen tar imidlertid Horne i forsvar. Han skriver blant annet:

“Under den unisone utskjellinga av Solveig Horne, med all si uhyggje, dei usanne, medvitne mistydingane og den sterke viljen til å tolka alt i verste meining, ligg trua på at heile verda og menneskenaturen kan endrast med presseoppslag og politiske vedtak, slik at ingen lenger treng å passa seg for noko som helst. Det er den same trua som får forskarar og politikarar til å vilja gjera barnehagane til omskoleringsanstaltar som produserer menneske som stemmer overeins med kjønnsforskninga.”

Kjønnsnihilistene synes å ha hatt åtte gode år under den rød-grønne regjeringen. Vi regner med at den nye likestillingsministeren vil erstatte denne ensrettende politikken med noe annet. Men i den grad det nevnte påvirkningsarbeidet hadde sin rot og drivkraft i likestillingsbyråkrati og kjønnsforskning, snarere enn i regjeringen selv, blir jo ikke disse skiftet ut med statsrådene. Horne kan dermed ha en tøff oppgave foran seg. Det står om kjønnsidentitet. Paradoksalt er kanskje oppgaven å gjøre mindre politikk heller enn mer. Kjønn og kjønnsidentitet er noe som kanskje best utvikles i samfunnet uten den tvang som alltid ledsager statlig aktivitet. Når imidlertid det offentlige apparatet av andre er tatt i bruk i et målbevisst ensrettingsarbeid, er det en viktig politisk oppgave å “slå av” denne maskinen. Vi ønsker lykke til!

Kjønnspolitisk kumbaya

Av Eystein Halle

Den nye rapporten om kampen mot antifeminisme viser at venstresidens feminister har en lang vei å gå når det gjelder respekt for andres meninger.

Vi kjenner ham, selv om vi ikke vil kjennes ved ham: Den mannlige nett-bøllen som fra et bombekrater av en ungkarsleilighet taster løs mot feminismen, og bruker opp sitt beskjedne ordforråd – hvorav de færreste ordene er å finne i riksmålsordboken – for å fortelle hva han mener om profilerte, kvinnelige medieaktører.  I en tid da det viktigste klasseskillet i Norge ser ut til å følge gjerdet rundt Aschehoug-hagen, er det å fordømme menns netthat mot kvinner blitt en viktig identitetsmarkør for skravleklassen.

Vidtgående definisjon

Greit nok – de færreste vil vel stå opp for ytringsfriheten til „debattanter“ med samme sosiale ferdigheter som sjimpansen Julius på en dårlig dag. Nå har kampen mot antifeminismen imidlertid blitt løftet opp på regjeringsnivå, Fortsett å lese Kjønnspolitisk kumbaya

Ut med domaren – inn med ei heilag ku

PORTRETT-Tor-Ehlers-Bertelsen 2
Tor Holger Bertelsen, dommer i Bergen tingrett

I 2007 fekk Noreg dom mot seg av menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD) .  Det gjaldt ei samværssak der Gulating lagmannsrett og Høgsterett hadde frådømt far all rett til samvær med sine to gutar. Mor hadde i forkant av saka sabotert samværet så godt ho kunne og skulda far for overgrep mot borna mm. Anke til Høgsterett var nekta fremma. Strasbourg-domstolen tok ikkje stilling til samværsspørsmålet, men fann at lagmannsretten hadde krenka artikkel 8 om rett til privatliv når den tykkjest leggje vekt på mor si skulding om overgrep frå far mot barnet, trass i at det ikkje var noko bevis for slikt.

I fyrste rettsinstans i Bergen tingrett hadde far derimot fått samvær torsdag til sundag annankvar helg.  Domar i Bergen tingrett var Tor Holger Bertelsen. Dersom EMD skal reknast som fasit, må ein seie at han ikkje gjorde feil, men det gjorde derimot både lagmannsrett og Høgsterett.

Det er difor med undring ein registrerer at det for tida verserer ei avskilssak mot nemnde domar.  Fortsett å lese Ut med domaren – inn med ei heilag ku

Voldtektsspørsmålet som kjønnspolitisk rambukk

Sosiolog og debattant Kjetil Rolness har skrevet en glimrende lørdagskommentar i sin faste spalte i Dagbladet, der han tar utgangspunkt i tematikken i Preben Z Møllers ferske bok: Kampen om voldtekt – ekte voldtektsmenn eller hvem som helst (Dreyer forlag). Boka, og Rolness artikkel, får frem hvordan en prisverdig kamp mot en fryktelig form for overgrep gripes av ideologiske fantaster og gjøres til noe helt annet:

«Plutselig var voldtekt en forbrytelse utført av mannskollektivet mot kvinnekollektivet. Fortsett å lese Voldtektsspørsmålet som kjønnspolitisk rambukk