En norsk barnefordelings-tragedie

22. juli var en tragedie, men hvordan skal vi forstå den? I norsk offentlighet, og ikke minst i rettssaken mot Breivik, har det utspilt seg en kamp om hvilket aspekt som skal tildeles størst forklaringskraft når det gjelder de grufulle hendelsene 22. juli i fjor: De individualpsykologiske faktorene eller ”det brune grums på nettet”.

Flere forklaringsnivåer

Selv har jeg argumentert for at terroraksjonen i hvert fall må søkes forstått på fire forskjellige nivåer, der jeg mener det individualpsykologiske nivå er klart det viktigste. Så kommer det ideologiske motiv, næret av til dels ytterliggående nettmiljøer. Men disse miljøene er ikke – drister jeg meg til å anføre – oppstått løsrevet fra en samfunnsmessig sammenheng. Fortsett å lese En norsk barnefordelings-tragedie

Tung blanding

Kommentar til filmen ”Beasts of the Southern Wild”

Fantomsvin med horn lurer i fjæra, eller de stormer gjennom menneskenes bebyggelse. Kvinner mikser urter og omfavner barna kjærlig, selv om det sistnevnte kanskje er på grensen til pedofili, og stedet hvor det foregår er på grensen til horehus. Det som kan se ut som antydningens kunst, veksler her med de mest grovbanale framstillinger. Men å antyde er ikke nødvendigvis genialt. Det kan i stedet dreie seg om pirring uten annet formål enn å pirre.

De grovbanale beskrivelsene er det mannen som blir gjenstand for. Fortsett å lese Tung blanding

Menn blir mer sett – på

Fra nordisk konferanse om menn og likestilling 31/5-1/6-2012.

De som i forbindelse med forskning eller på annen måte gjør menn til sitt tema, trenger ikke lenger forklare hvorfor menn. Denne forandringen, som er skjedd gradvis, kan merkes på konferanser, som den nordiske om menn og likestilling, som ble holdt på Universitetet i Oslo i månedsskiftet mai-juni. Arrangører var, foruten universitetet selv, Likestillingsdepartementet, Nordisk forening for forskning om menn og maskuliniteter og Ressurssenter for menn.

Med den nevnte forandringen følger økt selvtillit for dem som innenfor forskning og offentlig virksomhet arbeider med slike spørsmål. Men hva ved menn og menns forhold er de opptatt av, når et par hundre kjønnsforskere, ispedd en og annen praktiker, en og annen aktivist og enkelte periodevis oppdukkende politikere, møtes? Svaret på dette er mer urovekkende enn gledelig, etter min oppfatning. Fortsett å lese Menn blir mer sett – på

Alltid pappaberedt

Per Asbjørn Risnes jr. har skrevet hakkespettbok for småbarnsfedre, under parolen “du skal ikke bli bedre mor enn mor. Du skal bli best mulig far.” Simpelthen fordi barn trenger begge deler like mye. Forfatteren bruker humor og maskuline innfallsvinkler koblet med stilrene geometriske hverdagsillustrasjoner av Lars Fiske. Slik meisles nybakte fedres rolle som omsorgsgivere. Boken understreker at fedre er gode nok i kraft av at de nettopp er menn.

Boken handler om ferden fra unnfangelse til forøkelse; fra bleieskiftarbeid til husarbeid og om hvordan menn kan være fedre på best mulig måte for sine barn. Den handler også om hvordan menn kan være best mulig samlivspartner for sin utkårede. Risnes jr. berører så vidt hvordan man best kan håndtere et farskap utenfor tradisjonelle samlivskonstellasjoner. Fortsett å lese Alltid pappaberedt

Kunne vi vært spart for 22. juli?

Med en annen barnelov kunne vi vært spart for 22. juli. Dette synspunktet framholdt kjønnsforsker Jørgen Lorentzen på den nordisk konferansen om mannsforskning som ble holdt på Universitetet i Oslo i dag.

Det er kjent at terroristen Andres Behring Breivik ikke fikk den beste oppvekst. Da foreldrene til Breivik skilte lag, forsøkte faren å få omsorgen for barnet. Fortsett å lese Kunne vi vært spart for 22. juli?

Korrekthet, og atter korrekthet

Hva er feil med denne kåringen: Redd Barnas kårer Norge til beste land i verden for mødre. Dette kunne vært en oppgave på sosiallinjen på videregående skole. Elevene ville få utdelt Dagbladets artikkel om kåringen, og oppgaven lyder: Finn en feil! Hvis skolen var hundre prosent politisk korrekt, ville dyktige elever finne svaret: Fortsett å lese Korrekthet, og atter korrekthet

Norges viktigste jobb er lite mot verdens viktigste oppgave

Det nye barneombudet, Anne Lindboe, som kommer fra overlegestilling ved Ullevål sykehus, sier hun går til Norges viktigste jobb. Viktigere enn statsministerens. Det kan hun ha rett i, for barneombudet befinner seg midt i frontlinjen mellom offentlig og privat ansvar i samfunnet. Fortsett å lese Norges viktigste jobb er lite mot verdens viktigste oppgave

Pappa a la carte

Mannsrollen, slik den kan søkes i den norske samfunnskulturen i dag, har etter min oppfatning ikke bare blitt forandret, den er også blitt tynnet ut ved at kravene synes færre og svakere. Det samme kan sies om rollen som far, bortsett fra at du helst skal skifte noen bleier og være en viss tid sammen med barnet ditt. Men tror vi på denne uttynningen? Eller blir det slik at tilbudet om å gjøre som du selv vil, skjuler underliggende forventninger som er desto vanskeligere å bli klok på? Fortsett å lese Pappa a la carte

Skoleflink hele livet?

Jeg har lagt merke til to bidrag til kjønnsdebatten fra kvinnehold , som begge tar utgangspunkt i skolen. Begge hyller etter min oppfatning jenters overlegne evne til å være passe flinke og dessuten tilpasningsdyktige på et direkte høyt nivå. Hyllesten synes imidlertid ikke begrenset til jenter og skolelivet. Omtrent de samme egenskapene hylles med tanke på hele livet og dermed berøres ikke bare forholdet mellom jenter og gutter, men også forholdet mellom kvinner og menn. Jeg vet ikke om vi skal se disse bidragene som et uttrykk for voksende selvtillit på kvinners og femininitetens vegne, eller det motsatte: angst for at gutter og menn skal ha større trang enn kvinner til å skille seg ut, og hva som kunne bli konsekvensene av det.

Fortsett å lese Skoleflink hele livet?