Vi skrev for noen uker sider om barne- og likestillingsdepartementets planer om å endre barneloven. Vi snakket om «lys i enden av tunellen», og mente det måtte være en oppgave for menn å støtte dette initiativet. Ved nærmere ettersyn kan vi imidlertid nå, på tampen av høringsfristen, bare oppfordre til å støtte deler av lovforslagene og med visse forbehold. Vi arbeider med en høringsuttalelse, og kommer tilbake til saken om et par dager.
Kategori: Barn og foreldreskap
Forholdet mellom barn og foreldre, og forholdet mellom to foreldre. Inkluderer barnefordeling.
Likestilt foreldreskap: Lys i enden av tunnelen
De menn som har tillatt seg å tenke på Fremskrittspartiet som et mannsparti, og av denne grunn har stemt på dem, har lenge ventet på konkrete resultater, ikke minst de siste ett og et halvt år. Partiet valgte riktig nok ved regjeringsdannelsen å la seg representere med en kvinne i barne- og likestillingsdepartementet – dette høynet kanskje ikke forventningene?
Partiet har uansett i mange år gått inn for likestilling på området foreldreskap. Og nå går sannelig statsråd Solveig Horne løs på saken som kanskje er menns viktigste likestillingsanliggende: Fortsett å lese Likestilt foreldreskap: Lys i enden av tunnelen
Journalistikk fra sofaen
Jeg er i stand til å irritere meg over selv bare det at framgang poengteres på feil måte. Framgang for menn i forbindelse med barnefordeling kan forekomme, men er uansett et blodslit. Den som tar lett på dette, får ingen nåde hos denne skribent. Så når en journalist i ukeavisa Dag og Tid tillot seg å innta en avslappet, for ikke å si nedlatende holdning til det at statikken viser litt framgang, og attpå til med referanse til dette nettsted, var det bare å ta tastaturet fatt.
Med jevne mellomrom, ja faktisk hele tiden, dukker det opp kommentarer som den gitt av Ronny Spaans i Dag og Tid 23/1-14. Verdensvant konstaterer Spaans at det «med jevne mellomrom» dukker opp folk som kjemper for en sak. Like suverent vet han i form av et prosenttall hvordan den saken det dreier seg om står i dag, og hvordan den stod for ti år siden. Ved enkel aritmetikk kan han da måle forskjellen. Mellom linjene kan leses at saken ikke lenger er så aktuell, og knapt verd å kjempe for, i og med at aritmetikken viser framgang. Overfor dette blaserte gjesp vil jeg gjerne gi Spaans et verbalt «ballespark». Fortsett å lese Journalistikk fra sofaen
Planlagt farløshet
Aftenpostens hovedoppslag tirsdag den 28.1 er en bevegende historie om en jente hvis mor døde da hun bare var 14 år gammel. Dette er ekstra tragisk siden jenta ikke har noen far, og aldri har hatt en far i sitt liv. I hvert fall ikke en far som noen gang har hatt, eller var ment å ha, verken juridiske eller følelsesmessige bånd til henne, og hvis identitet hun aldri skulle få vite. Dette bestemte jentas mor for henne allerede før hun ble unnfanget.
I Norge ble det ved vedtagelsen av bioteknologiloven i 2003 bestemt at slik skulle det ikke lenger være. Fortsett å lese Planlagt farløshet
Barneekstremisme i Norge
Hva er ekstremisme? Ikke nødvendigvis det å avvike fra flertallet. Det finnes eksempler fra historien på at også flertallet i et samfunn kan gå til ytterligheter, selv når utgangspunktet er et demokrati. Ekstremisme forstås etter min oppfatning bedre som ensidighet. Man blir så opptatt av et enkelt forhold at man mister blikket for alt annet. I ettertid er det som regel lett å se at dette var feil – all sunn fornuft ble satt til side, og det fortoner seg merkelig at man kunne gjøre som man gjorde.
Kvinners uro
Norske lovgivning og rettspraksis rundt samlivsbrudd og barn synes å grave seg stadig dypere ned i hva man kan kalle barneekstremisme. Fortsett å lese Barneekstremisme i Norge
Seier for familien
Gjennom tre år ble en Oslo-familie med far, mor og tre gutter utsatt for et formidabelt press fra barnevern og politi, som til slutt viste seg grunnløst. Slikt kunne knekket mange. Men med denne familien er det motsatt – den står i dag frem som samlet og velfungerende. Familiens kamp i rettsapparatet endte med seier.
”… levde under et regime av frykt og vold”
Tingretten dømte først familiefaren til fire måneders fengsel. Saken gikk til lagmannsretten hvor aktor ville ha ti måneders fengsel. Å høre aktors og bistandsadvokatens nådeløse prosedyrer, støttet på barnevernets svartmalende vitneforklaringer, og så vente i to uker på lagmannsrettens dom, var den siste pinefulle prøvelse foreldrene måtte gjennom før de fikk resultatet: Fortsett å lese Seier for familien
Ut med domaren – inn med ei heilag ku
- Tor Holger Bertelsen, dommer i Bergen tingrett
I 2007 fekk Noreg dom mot seg av menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD) . Det gjaldt ei samværssak der Gulating lagmannsrett og Høgsterett hadde frådømt far all rett til samvær med sine to gutar. Mor hadde i forkant av saka sabotert samværet så godt ho kunne og skulda far for overgrep mot borna mm. Anke til Høgsterett var nekta fremma. Strasbourg-domstolen tok ikkje stilling til samværsspørsmålet, men fann at lagmannsretten hadde krenka artikkel 8 om rett til privatliv når den tykkjest leggje vekt på mor si skulding om overgrep frå far mot barnet, trass i at det ikkje var noko bevis for slikt.
I fyrste rettsinstans i Bergen tingrett hadde far derimot fått samvær torsdag til sundag annankvar helg. Domar i Bergen tingrett var Tor Holger Bertelsen. Dersom EMD skal reknast som fasit, må ein seie at han ikkje gjorde feil, men det gjorde derimot både lagmannsrett og Høgsterett.
Det er difor med undring ein registrerer at det for tida verserer ei avskilssak mot nemnde domar. Fortsett å lese Ut med domaren – inn med ei heilag ku
Kan man offentlig ønske noen vondt?
Det er ikke ofte vi klager over mediene på Maskulinist.no. Vi har knapt gjort det noen gang før. Skulle vi klage på noe når det gjelder offentlig debatt om kjønn og likestilling i Norge, måtte det heller være på myndigheter og på våre motparter i de samfunnsspørsmålene vi forsøker å ta opp til diskusjon. Mediene har mang en gang publisert våre artikler. Men de myndigheter vi kritiserer, og andre som vi utfordrer, f.eks. kvinnebevegelsen, svarer bare sjelden. For sistnevnte er vel en tydelig motpart i offentligheten uvant henimot det uforståelige.
Smertefullt, men nødvendig?
Men nå skal det handle om mediene. Fortsett å lese Kan man offentlig ønske noen vondt?
Når jakt blir til heksejakt
Jakt krever presisjon. Det er når denne presisjonen mangler, at jakt blir til heksejakt, det være seg på kvinnelige eller mannlige hekser.
I den danske filmen «Jakten» får vi se jakt både med og uten presisjon. Filmen utspiller seg blant en gruppe menn som det indre miljø. Disse bor i liten by, hvor det selvfølgelig også finnes kvinner. I blant går mennene på jakt, og om kvelden fester de i tradisjonell mannsstil. Fortsett å lese Når jakt blir til heksejakt
Fra frustrasjon til lettelse
Stortingsrepresentant Per Sandberg fortjener honnør når han som leder for Fremskrittspartiets programkomite går inn for likedeling mellom foreldre som hovedregel ved samlivsbrudd (NRK nett 14/1). Dagens regelverk betyr at bare én av foreldrene skal ha autoritet i barnas liv, med mindre foreldrene umiddelbart blir enige om noe annet. Det er kvinner, ikke barns beste, som i denne sammenheng står i veien for likestilling. Det nevnte privilegium, å ha autoritet i barnas liv, kan knyttes til det Barneloven kaller «å bo fast hos». Å ha denne posisjonen tilfaller i dag ca 92 prosent av kvinnene og ca 18 prosent av mennene. Deling finner altså sted bare i 10 prosent av tilfellene.
Opp mot dette bør det ikke stilles krav om at alle foreldre skal dele alt likt. Et krav bør det imidlertid være at likedeling er utgangspunktet. Dette vil innebære en forandring, og for å oppnå en slik forandring, må det ny erkjennelse til. Fortsett å lese Fra frustrasjon til lettelse