Aggressiv feminisme med Reform som logrende pådriver

Aggressiv feminisme er på fremmarsj – med Reform som logrende pådriver. Åpenbart som en oppfølger av flere NRK-programmer fra den senere tid, i stor grad basert på dokumentasjon fra Sverige, kan NRK melde at vårt norske “Reform” med det forklarende tilleggsnavnet “ressurssenter for menn” onsdag 13.3 ved dets leder Are Saastad maskulint handlekraftig allerede har overlevert en rapport til regjeringen som tar til orde for at “antifeministiske ytringer skal kunne straffes slik rasistiske ytringer kan.”

Her fremkommer det at «Kvinner skriver typisk at «jeg er uenig med deg og synes du er dum i hodet» og signerer med sitt eget navn. Menns hatmailer har en helt annen karakter. Fortsett å lese Aggressiv feminisme med Reform som logrende pådriver

En norsk barnefordelings-tragedie

22. juli var en tragedie, men hvordan skal vi forstå den? I norsk offentlighet, og ikke minst i rettssaken mot Breivik, har det utspilt seg en kamp om hvilket aspekt som skal tildeles størst forklaringskraft når det gjelder de grufulle hendelsene 22. juli i fjor: De individualpsykologiske faktorene eller ”det brune grums på nettet”.

Flere forklaringsnivåer

Selv har jeg argumentert for at terroraksjonen i hvert fall må søkes forstått på fire forskjellige nivåer, der jeg mener det individualpsykologiske nivå er klart det viktigste. Så kommer det ideologiske motiv, næret av til dels ytterliggående nettmiljøer. Men disse miljøene er ikke – drister jeg meg til å anføre – oppstått løsrevet fra en samfunnsmessig sammenheng. Fortsett å lese En norsk barnefordelings-tragedie

Møt en brutal morsskikkelse!

Psykolanalytisk kommentar til James Bond filmen Skyfall, med paralleller til Anders Behring Breivik, og med parallell også til ledende kvinner i Norge

Den siste James Bond-filmen byr på mer enn de sedvanlige heseblesende stunt-fylte actionscenene og et anstrengt plot sentrert rundt en gigantoman forbryterskikkelse, som er like endimensjonalt psykologisk uinteressant som hovedpersonen. I «Skyfall» spiller storpolitikken mer en bakgrunnsrolle, og de sentrale temaene er – hold dere fast – av psykologisk karakter. Enda mer overraskende er det at dette presenteres på en måte som tenderer til å være engasjerende.

Fra et norsk ståsted er det nærliggende å assosiere filmens veksling mellom spektakulær vold og ødeleggelse på det ytre plan og den underliggende psykoanalytiske tematikk på den andre siden til det dramaet som vi her i landet har stått overfor knyttet til 22. juli, Fortsett å lese Møt en brutal morsskikkelse!

Biologisk foreldreskap på vektskålen

Hva betyr det biologiske bånd for en manns vilje og evne – i det lange løp, i medgang og motgang, i krise og sykdom – til å stille opp for et barn? Dette er blant de spørsmål som stilles i denne artikkelen, som tar utgangspunkt i en spesiell barnefordelingssak hvor mor var død og både en stefar og biologisk far ville overta. Fortsett å lese Biologisk foreldreskap på vektskålen

BI-rektor ut mot utopiske likelønnsfundamentalister

Tom Colbjørnsen, rektor ved BI, har i Dagens Næringsliv 10. september en artikkel der han argumenterer han for at det er tilnærmet umulig å sammenligne arbeidets verdi i manns- og kvinnejobber på en objektiv måte. ”Skulle man allikevel insistere på å prøve, må kriteriene gjøres stadig mer detaljerte og mangfoldige… Skrekkvisjonen er byråkrater og statlige tilsyn som utrustet med tykke manualer skal fastlegge den «objektive» verdien av et arbeid, Fortsett å lese BI-rektor ut mot utopiske likelønnsfundamentalister

Lik lønn for ulike kjønn?

Lattersalvene har knapt lagt seg etter en TV-serie som har blottstilt kjønnsforskernes dogmatiske insistering – på tross av allmenn erfaring og forskningsbasert kunnskap –  på at alle forskjeller mellom kjønnene er samfunnsskapt, før vi befinner oss midt inne i konfliktfylte lønnsforhandlinger som illustrerer hvordan kjønnsforskernes grunnleggende teser gjennomsyrer forståelsen av kjønn i samfunnet. Fortsett å lese Lik lønn for ulike kjønn?

Kjønnsforskernes makt

Etter at vi har sett kjønnsforskerne som dummer seg ut i Hjernevask-serien, har mange prøvd å redusere betydningen av det hele ved å hevde at disse kjønnsforskerne er særinger som lever i sin egen verden, med ideer som deles av få andre og som har liten innflytelse. Fortsett å lese Kjønnsforskernes makt

Lorentzens kamp for fedre

Jørgen Lorentzen (Aftenposten 21.04.10) håper at han ”med sin kunnskap om menn og maskuliniteter” har bidratt til å gi menn økt mulighet til å være sammen med barna sine. Jo da, som medlem av barnelovutvalget og på andre måter, har han gjort en innsats for bedre rettigheter for fedre. Men det er tvilsomt om hans ståsted som politiserende kjønnsforsker er noe solid grunnlag for å styrke fedres stilling overfor sine barn. Fortsett å lese Lorentzens kamp for fedre

Maktspråk fra parnasset

Professor Harriet Bjerrum Nielsen har i en årrekke ledet det såkalte Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK). Som en sentral figur innen norsk kjønnsforskning er det ikke overraskende at hun langer ut mot Hjernevask-serien, og slik slutter seg til det stormløpet fra akademikere (og journalister) vi har sett de siste dagene. Om disse mener norsk kjønnsforskning er dårlig presentert i programmene, har de sannelig ikke hatt problemer med å komme til orde i etterkant. Men få av dem, og i hvert fall ikke Bjerrum Nielsen i Aftenposten 19. mars, bidrar til å rette opp inntrykket. Fortsett å lese Maktspråk fra parnasset