Arild Brock – Side 2 – Maskulinistisk arkiv

Feministisk pamflett 1813

Jane Austen portrett — Jane Austen (1775-1817) fremhever kvinner uten å rakke ned på menn. (Gravering av William Home Lizars baset på James Andrews/Cassandra Austen)

Kvinner elsker den, og menn med interesse for kvinner bør også lese den. Jeg snakker om boka “Stolthet og fordom” av Jane Austen fra 1813, også kjent gjennom flere filmversjoner. Boka er en “kvinnebok”. Denne artikkelen skal imidlertid hjelpe deg som mann med å sette boka i perspektiv slik at du kan trekke de riktige konklusjonene. (Neste gang din kone vil se filmen er du forberedt.)

Fortiden

Fortiden – historien – er undervurdert som arena for dagens politiske kamp. Hvordan historien forstås har “alt” å si Fortsett å lese Feministisk pamflett 1813

Flere lover eller sterkere menn?

Skal samfunnet hjelpe menn mer eller kvinner mindre? Dette spørsmålet har du kanskje aldri tenkt på? Som mann oppfatter du deg som mer underpriviligert enn priviligert, og jo mer du tenker over det, jo mer oppdager du at slik er det. Disse oppdagelsene er ikke til å glede seg over. Temaet for denne artikkelen er imidlertid ikke å gjennomgå dette, som vi kunne kalle kjønnsbalansen eller «kjønnsregnskapet», i sin fulle bredde. Temaet er hva gjør vi med forskjeller som går i menns disfavør?

Det er her det finnes prinsipielt to mulige veier. Fortsett å lese Flere lover eller sterkere menn?

Kvinnedag uten kvinner

I Berlin, hvor denne artikkelen skrives, er kvinnedagen offentlig høytidsdag fra et par år tilbake. Den mann som er i fast jobb får en fridag, og kan enten A) feire kvinnen, B) arbeide i hagen eller C) tenke på de to kjønns stilling ut fra en maskulinistisk synsvinkel. Selv er jeg selvstendig så den nye fridagen spiller i og for seg liten rolle for meg, men jeg skal foreta meg noe ut fra perspektiv C og skriver denne artikkelen.

På Maskulinistisk Arkiv finnes selvfølgelig et «arsenal» av kommentarer til feminismen. Dette var riktig nok ikke viktig for nettstedet fra starten. Poenget var heller å tenke og skrive om menn i sin egen rett, ikke å reagere på kvinner og feminisme. Etter hvert fikk imidlertid feminismen større plass. Hvorfor? Antakelig fordi feminismen og feminiseringen er over alt. Vi ville forholde oss til andre menn og til samfunnet. Men over alt hvor vi søkte menn og stilte spørsmål om samfunnsmessige forhold, fant vi feminismen – institusjonalisert og etablert.

Enkelte kvinner har også lagt merke til dette. Kvinnebevegelsens gjennomslag (eller er det menns «slag» mot seg selv?) har ikke bare forandret samfunnet, men også feminismen selv. Den observante akademikeren Nina Witoszek kommenterte dette i 2011. Vi tok vare på hennes kommentar og la den til vårt «arsenal». I en kronikk i Aftenposten den 1. desember spurte Witoszek: Er det slik i dag at akademisk feminisme, velfødd og velfinansiert, er blitt en kraftløs skygge av sine tidligere internasjonale visjoner og kamp? Og hun svarte: Det kan være at de siste mohikanere innen den modige feminismen som vil noe, finnes i ikke-vestlige land.

I rettferdighetens navn skal det tilføyes at den akademiske feminismen ikke var det eneste akademiske svakhetstegnet, ifølge Witoszek. Om Universitetet i Oslo skrev hun: Fortsett å lese Kvinnedag uten kvinner

Djevelsk god!

Så du den dansk-norske filmen «Barbara» da den gikk for noen år siden? Undertegnede så den, og jeg både gledet og gruet meg til å se den igjen da jeg fra en venn mottok en lenke som gav meg muligheten i en lock-down tid.

Barbara ror inn i tåka — Filmen er sannelig også blitt frimerke på Færøyene!

Jeg gledet meg fordi dette er en film jeg har tenkt på ofte. Filmen har et interessant «filosofisk høydepunkt», som jeg straks skal komme tilbake til. Videre spiller filmen på Færøyene med sin vakre, spesielle natur, og vi hensettes til 1700-tallet med seilskuter og kort avstand mellom homo sapiens og de omgivelser han kommer fra. Jeg ferierte en gang på Færøyene, og mot alt jeg har kunnet se i verden skiller det lille øyriket seg ut som spesielt. Robåten er Færøyenes sykkel!

Jeg gruet meg samtidig til å se filmen på nytt fordi Fortsett å lese Djevelsk god!

To menn i Frankrike

En mann av fransk herkomst med opphold i samme land begynner i en alder av knappe 50 år å ta beroligende midler. Han har ingen barn og ser ingen framtid. Han har to store kjærligheter bak seg og begge har han forspilt. Slik starter Houellebecqs siste roman med tittelen «Serotonin», som er navnet på det beroligende middelet.

Med utgangspunkt i Houellebecqs roman har jeg skrevet en artikkel på 12 sider som du finner her. Spørsmålet Houellebecq stiller er om det er mulig å leve anstendig (ærlig og redelig) som mann i Frankrike i dag. Forfatteren svarer etter min oppfatning nei, i alle fall fram til den siste siden. Spørsmålet tør ha relevans også andre steder enn i Frankrike.

Noen har sagt om artikkelen at dens forfatter har «kokt suppe på en spiker». Hvis Houellebecqs roman er som en (kraftig) spiker, er det jo et stort kompliment å være den som skal ha fått en hel suppe ut av det. Andre har sagt at artikkelen inneholder subjektive utsagn som ikke begrunnes. Jeg medgir at dette til en viss grad er tilfelle, men jeg vil samtidig forsvare artikkelen.

Jeg vil forsvare artikkelen ved å si at man ikke alltid kan vente med å fremme betraktninger som går i en helhetlig retning til hvert enkelt punkt i de sammenhenger som trekkes opp er vel begrunnet. Artikkelen legger et «nett» av synspunkter over flere sider av samfunnslivet, blant annet arbeidsliv, økonomi og forholdet mellom de to kjønn. Det kan være et bidrag i seg selv å framstille sammenhenger som ikke er åpenbare, men mulige. En sammenheng som er logisk kan være plausibel selv om ingen har undersøkt saken empirisk.

Om det ikke er helt originalt å se nokså ulike sider av samfunnslivet i sammenheng (for eksempel som utslag av dårlig behandling av kvinner) er det i alle fall originalt å trekke sammehenger som gjelder menn (og som ikke dreier seg om det banale at menn angivelig er privilegert over alt).

Min motivasjon for å skrive artikkelen lå ikke minst i å rydde opp i egne synspunkter etter å ha lest en roman som jeg fant interessant, men tung å fordøye. Kanskje også andre vil finne oppryddingen nyttig.

Ømhet er ikke for staten!

Det er umulig å forklare hva som er anstendig uten å være uanstendig. Oscar Wilde skal ha sa sagt dette, og på liknende måte er det med en sak som «ømhet». Spørsmålet er aktuelt fordi staten nå påkalles til å marsjere inn i et nytt område den ikke er egnet til å regulere, nemlig folks omgang med hverandre i de mest intime sammenhenger. Jeg tenker på spørsmålet om «samtykkelov». Fortsett å lese Ømhet er ikke for staten!

Nytter det å skrive en bok som utfordrer feminismen?

En kommentar til den danske boka «Fordi du fortjener det» av Hans Bonde.

Feminismen i Danmark kan forstås som forankret i et patriarkat. Selv den kvinnelige statsministeren er innsatt av patriarkatet og overvåket av dette. Dette er kanskje den mest radikale tanken i boka «Fordi du fortjener det» av Hans Bonde fra 2013. Ellers er boka en konkret gjennomgang av de mange privilegier som blir kvinner til gode i form av all slags støtte og snarveier som legges opp for at de skal nå toppene i samfunnet. Skadevirkningen er reduserte ytelser, frustrerte menn samt kvinner med illusjoner om seg selv.

Dette er Bondes bok i et nøtteskall. Etter det jeg har kunnet se er boka blitt mye kritisert og bare lite rost i Danmark. Bonde sier i en kommentar (Information 27.04.13) at med ett unntak stiller feministene ikke opp til debatt. Det sistnevnte er noe vi kjenner igjen fra Norge.

Hvem er Hans Bonde?

Forfatteren, som noen kjenner fra hans opptreden i Mannsforum i 2015, skrev om menn og kjønn lenge før «Fordi du fortjener det». En bok med tittelen Fortsett å lese Nytter det å skrive en bok som utfordrer feminismen?

Hatten PÅ, mann!

For å kunne ta hatten av for noe, for eksempel for hattens dag, som er i dag 15. januar, må du først sette hatten PÅ!

Forfatteren, korrekt antrukket for dagen

Alle menn, som måtte bære på et hemmelig ønske om å bære hatt, har en spesiell sjanse i dag. Du kan la deg inspirere av dine kjønnsfeller i vår vestlige kulturs ledende land, USA. I dag feires nemlig hattens dag der borte.

Hatten byr på en anledning til å være mann som vi menn bør vinne tilbake fra den hodeløse avmaskuliniseringen som finner sted i nevnte kultur. Fortsett å lese Hatten PÅ, mann!

Den såkalte «mannosfæren»

Det snakkes i blant om „mannosfæren“. Tilhører vi på dette nettsted denne?

I en artikkel på NRK, skrevet av de to journalistene Thomas Seltzer og Martin Gedde-Dahl, beskrives «mannosfæren» slik:

«Mannosfæren» er navnet på det digitale universet for mannsaktivisme – et løst sammenvevd nettverk av blogger, youtube-kanaler og forumer som har til felles at de handler om maskulinitet eller menns rettigheter. Under denne vide paraplyen …

Er Maskulinistisk arkiv da med i «mannosfæren»? Det spørs kanskje om denne først og fremst defineres ut fra kontakt/nettverk eller ut fra innhold. Eller kanskje ut fra noe helt annet?

Fortsett å lese

Menns barnløshet – en kampsak?

Statistikk forteller oss at nærmere 25 % av alle menn ennå ikke har fått barn når de er 45 år. Disse mennene synes i hovedsak å befinne seg blant de mindre velstående i samfunnet. Men siden det å være mann bare i begrenset grad er forbundet med det å ha mye penger, ser vi ingen grunn til å se ned på disse mennene. Vi vil også unngå å se på dem som hjelpetrengende «klienter». Om det å være mann bare i begrenset grad er forbundet med god økonomi, er det i høy grad forbundet med det å ikke være hjelpetrengende klient. Om ikke mye penger er viktig, så er det å ha en anstendig jobb viktig når en mann skal søke kvinne.

Skjerping

Det gjelder dermed for hver enkelt mann å gjøre det beste ut av de genetiske og øvrige ressurser en har med seg fra fødsel og oppvekst. Fortsett å lese Menns barnløshet – en kampsak?