Staten – gentleman eller ”godfjott”?

Menn vil gjerne være gentlemen overfor kvinner og (deres) barn. Justisministeren uttaler seg i Aftenposten den 14/11 om kvinner og barns utsatthet for vold og sier: ”Tvilen må komme barna og kvinnene til gode”. Tvilen dreide seg her om voldens omfang. Man kan imidlertid også spørre om hvilken ”kjønnsretning” volden har. Tall fra NIBR (rapport 3:2005) viser at ca 27 % av alle kvinner og ca 22 % av alle menn har opplevd vold fra partner. Av disse tallene er vel ett overraskende.

Noen vil kanskje føle at menns vold mot kvinner er et større ansvar for samfunnet enn vold motsatt vei. I så fall bør en være klar over at en går inn i et vanskelig område. Vi snakker om kvinner som en gang har valgt de mennene de levde/lever sammen med. De må ha et ansvar for å håndtere og evt avvikle forholdet til denne mannen. I ekstreme tilfeller trenger de hjelp. Men når ikke bare justisministerens tvil, men mediebildet generelt, synes å komme kvinnene til gode, blir det fristende for litt ”ekstreme” kvinner å utnytte statens og andres ”gentlemansinstinkt”. For ca et år siden ble en kvinne dømt for å ha påført seg selv skader for deretter å skylde på mannen og anmelde saken. Det snakkes gjerne om ”mørketall”. Når det gjelder manipulasjon fra kvinner, finnes det bare ”mørketall”.

Påstander om ”mørketall” påkaller i første rekke lys. Det bør kunne kaste lys over saken at krisesenterstatistikken (2003) viser ti ganger så høy fremmedkulturell relativ bruk av sentrene som etnisk norsk. Er kultur viktig når det gjelder kjønnsrelatert vold? Jeg mener ingen kan avhjelpe kvinnevoldsproblemet mer effektivt enn menn som snakker om dette på vegne av ”egen” kultur.

Men uansett kultur må det være en forutsetning at menn ikke skal finne seg i alt. Staten har i privatsfæren gitt kvinnene stor juridisk makt over barna pluss støtteordninger til forsørgelse. Hvordan påvirker dette holdninger, samtaler, krangler og andre hendelser i de tusen hjem? Regjeringens likestilingsminister er den statsråd som kan gjøre noe med statens nåværende ”maktfordeling” i privatsfæren. En må kunne vente at vi norsk-kulturelle menn (andre får tale for seg selv) tar et ”sivilt” ansvar utenom staten, bekjemper menns vold mot kvinner og oppmuntrer andre former for selvhevdelse, men den dagen kvinner og menn står likt overfor statens makt i privatsfæren, ikke minst når staten «fordeler» barn, blir dette en lettere oppgave.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.