… de senere år er likestillingsbegrepet umerkelig blitt endret fra å bety likhet i startposisjon til å bety likhet i sluttposisjon, skriver professor i filosofi Hans Bonde, kjent i Norge bl a som foredragsholder, i en kronikk i Berlingske Tidende. Siden realitetene også har endret seg, er det som før var likestilling blitt u-likestilling. Konsekvensene er ifølge Bonde:
a) at samfunnet blir mindre effektivt uten konkurranse
b) at menn får avsmak overfor institusjoner som klusser med rettferdige spilleregler
c) at kvinner kan utvikle seg til et B-lag
Her vil jeg for min del spesielt framheve b og c. Samfunnet kunne kanskje tåle å ta seg råd til punkt a, altså redusert effektivitet. Men de frustrasjoner menn opplever i form av manglende rettferd verken bør eller skal vi ta oss råd til. Tvert i mot er det grunn til å oppmuntre menn til å være våkne for urettferdighet, stole på de erfaringer en gjør og samle seg til protest. Punkt c, at kvinner kan bli et B-lag, dreier seg etter min oppfatning om et intrikat spørsmål. For det første må det kanskje være opp til kvinnene selv om de tar det å bli et B-lag «med på kjøpet» (som realitet og/eller som antagelse med en viss utbredelse). Videre mener jeg at et B-lag under visse omstendigheter kan virke like bra, eller til og med bedre, enn et A-lag. Hvordan? Hvis hele samfunnet er innstilt på at B er å foretrekke, så vil det også i visse sammenhenger virke best. Det sistnevnte kan f eks skje i forbindelse med ledelse. Er det en fordel å være kunnskapsrik, klarttenkende, velorganisert og klok? Ikke nødvendigvis. Hvis de fleste vil ha beskjedne, snille og litt fomlete «menneskelige» ledere, får det sistnevnte en fordel. Misunnelse kan gjøre dårlig smak og manglende dømmekraft til en dyd. Frykt kan få mange til å «late som» framfor å vise sin naturlige reaksjon. Til slutt risikerer vi at hele samfunnskulturen er forandret.
Kanskje har det aldri vært helt klart om likestilling i Skandinavia skulle bety likhet i startposisjon eller likhet i sluttposisjon. Men behovet for presisering øker.
Les også:
Hans Bonde: Fordi du fortjener det på Document
Kåre Fog, biolog: Kvinders frie valg eller ligelig fordeling? i Berlingske Tidende
http://universalemenneskerettigheter.blogspot.no/
Det kan kanskje passe her å nevne en artikkel som ble publisert i Stavanger Aftenblad for noen få måneder siden. Den ble, såvidt jeg har registrert, tiet fullstendig ihjel i andre aviser og medier forøvrig. Selv ble jeg kun klar over den pga en leserkommentar langt nede i kommentarfeltet under den kronikken som Harald Eia, Nils Brenna og Ole-Martin Ihle fikk publisert i Dagbaldet for noen måneder siden: Feminine menn i verdens lykkeligste land. Hva skjer med Norge når maktbalansen vipper i kvinners favør, og vi ikke lenger har likestilling, men kvinnedominans? .
En av de mer dramatiske endringene som faktisk har funnet sted er blant annet at det nå er langt flere jenter som tar «høyere utdanning». Men en viktig årsak til at det forholder seg slik kom altså frem i en artikkel i Stavanger Aftenblad noen uker tidligere, og som for meg igrunn bare bekreftet det inntrykket jeg selv fikk av en tilsvarende tendens i den videregående skolen allerede for en 30 års tid siden: Navnet påvirker karakterene Jentenavn får mye bedre karakter enn guttenavn, og Alexander Greve Bjelland får klart bedre karakter enn Ronny Olsen – på samme oppgave.
Om man skal forstå hvorfor gutter og menn har funnet seg i dette, og stadig ser ut til å akseptere det, eller til og med aktivt støtter opp om en «feminisme» som åpenbart har tippet over i dominans og favorisering, ja så er det nærliggende å tenke at dette nettopp kan dreie seg om at flertallet av menn av en eller flere grunner foretrekker et B-lag bestående av kvinner fremfor et A-lag preget av landets beste menn. Forholder det seg slik så kan det vel også være god grunn til å mistenke at det ikke skyldes noen tro på at vi alle skulle være på vei mot en bedre fremtid under et slikt lederskap, men snarere heller grumsete drivkrefter som nettopp misunnelse og ressentiment.