FJOLS

Et fjols er en mann som ikke vet å ta livets alvor inn over seg når det­te er på sin plass. Enhver kan kom­me i ska­de for å opp­tre fjol­le­te, men den som tyr til den­ne være­må­ten ofte, eller som endog gjør det­te til en fore­truk­ken være­måte, er for et fjols å reg­ne.

Å opp­tre som et fjols kan være «smitt­somt». En hel grup­pe menn kan hav­ne i den­ne til­stan­den hvis de står over­for en utford­ring som de ikke kla­rer å for­hol­de seg til og ikke kla­rer å angri­pe. Det kan pre­ge et helt mil­jø på en grunn­leg­gen­de måte, kan­skje for­di dis­se men­ne­ne rett og slett ikke har bestemt seg for å være menn.

Hvis du kjen­ner deg igjen i det­te, ikke for­tvil. Du er nå på Maskulinistisk arkiv, og det er håp for deg.

Fjollete opp­tre­den er kan­skje bare en uva­ne som du etter hvert kan leg­ge av deg. Men hvis det stik­ker dype­re, må du job­be med saken. Sjekk i førs­te omgang dine omgi­vel­ser. Er dine ven­ner også fjols? I så fall må du vur­de­re om du bør søke å skaf­fe deg nye ven­ner. Du må ikke nød­ven­dig­vis opp­gi dine gam­le ven­ner av den grunn, men du må prø­ve å dem­pe den fjol­le­te opp­tre­de­nen i mil­jø­et. Kanskje vil enkel­te være takk­nem­li­ge for det. Men du må også være for­be­redt på mot­re­ak­sjo­ner. Let først etter situa­sjo­ner der avstan­den mel­lom det å for­hol­de seg ordent­lig til et spørs­mål og det å for­hol­de seg fjol­le­te ikke er stor. Et ikke alt for seriøst tema, som f eks sport, kan være vel­eg­net. Hvis en av dine ven­ner gir en fjol­le­te kom­men­tar til en fot­ball­kamp, gi med fast stem­me en ordent­lig kom­men­tar. Kanskje får du føl­ge av en annen som også er lei av å være fjol­le­te, og kan­skje vil stem­nin­gen snu seg.

Som man ser oven­for, hen­ger det å vokse ut av en være­måte som fjols sam­men med and­re ting. Det gjel­der for det førs­te å for­stå at alvor fin­nes. Å gjø­re den fjol­le­te være­må­ten til et for­latt sta­di­um hen­ger sam­men med å fin­ne sitt ansvar og sin opp­ga­ve i livet.

Det gjel­der å kun­ne skil­le mel­lom humor som er fjol­le­te og annen humor. Humor står i sin almin­ne­lig­het ikke i noen grunn­leg­gen­de mot­set­ning til alvor, tvert imot. Den som har for­stått livets alvor og sitt eget ansvar, for ham er vei­en kort til å kun­ne le av det mes­te.

AB

Vi vil set­te eks­tra pris på en til­bake­mel­ding på den­ne artik­ke­len. Bruk kom­men­tar­fel­tet eller skriv til: redak­sjon AT maskulinist.no. Vi behand­ler hen­ven­del­ser på e-post kon­fi­den­si­elt hvis du øns­ker det.

Én kommentar til «FJOLS»

  1. Jeg defi­ne­rer meg selv.

    Først vil jeg nev­ne at jeg ikke er Feminist men opp­tatt av å frem­me like­stil­ling som sådan. Det betyr også at jeg ikke øns­ker å ta direk­te stil­ling til ens­ret­ten­de defi­ni­sjo­ner på iden­ti­te­ter som kvin­ner og menn even­tu­elt inn­tar. Men, ser de åpen­ba­re for­skjel­le­ne fra vår bio­lo­gis­ke natur som mulig­he­ter til å skil­le mel­lom kvin­ner og menn. Da det­te gir for­skjel­li­ge utgangs­punkt for kjønn og iden­ti­tet.

    Fjols.

    Ideer som «fjols» byg­ger på en reto­risk fun­da­men­tert ide om at det fin­nes Alfahanner. Vel, da fin­nes det Alfakvinner også. Så ide­en med en ste­reo­typ manns-rela­tert fysisk og sosi­alt domi­nant manns­fi­gur som det opti­ma­le mas­ku­li­ne, er jeg per­son­lig i mot. At det å le fjol­le­te da er å under­gra­ve mas­ku­li­ni­tet mener jeg set­ter mas­ku­li­ni­tet inn i et sne­vert bil­de av hva det betyr å være mann. Det ska­per ide­en om at det å kon­kur­re­re er repre­sen­ta­tivt for mas­ku­li­ni­tet og sam­ar­bei­de er repre­sen­ta­tivt med femi­ni­tet.

    * Den ster­ke mann er seriøs og får alle and­re til å under­kas­te seg.
    * Den føl­som­me kvin­nen må på grunn av sin natur sam­ar­bei­de for å få makt.

    Da vi kan argu­men­te­re for at de to sis­te set­tin­ge­ne kan for­sva­res som en rea­li­tet, kan vi se av his­to­ri­en at ster­ke mas­ku­li­ne lede­re har blitt kas­tet av tro­nen. Av menn som har blitt lei av Alfahannen og hans domi­nans. Alt sett i ett kan mye gjø­res i det skjul­te av en til­syne­la­ten­de sva­ke­re mann. Uansett lover og reg­ler som volds mono­pol og æres koder. Da er makt, makt uan­sett form eller defi­ni­sjo­ner.

    Fjols er da å defi­ne­re alle menn, som ikke stre­ver etter den fun­da­men­ta­le seriø­se man­nen, som en mann som under­kas­ter seg femi­nis­ten. Ideen om Fjols blir å gjø­re det sam­me som femi­nis­ten. Latterliggjøre de fles­te menn som ofre. Ingen er Alfahannen i alle sam­men­hen­ger.

    Selv reg­ner jeg meg ikke som Alfahann, men i Norge er ide­en om Alfahann sterkt rot­fes­tet hos man­ge menn, bevist eller ube­vist. Det tar meg all­tid tid å vin­ne deres respekt, men jeg vin­ner den all­tid over tid. Da jeg viser dem at jeg ikke tren­ger å bru­se med fjæ­re­ne. Du vil­le sik­kert si at de bur­de unn­gå meg, for­di jeg under­gra­ver deres mas­ku­li­ni­tet. Gjør jeg det eller lar jeg dem for­stå det å være Mann, ikke er noe and­re kan defi­ne­re for meg. For om jeg gjør det er jeg en del av et sosia­lis­tisk fel­les­skap som tror på kon­kur­ran­se og under­tryk­kel­se. Feminismen tror også på kon­kur­ran­se og under­tryk­kel­se da femi­nis­men har gjort det til en kamp sak å lat­ter­lig­gjø­re og under­tryk­ke det mas­ku­li­ne. Ideen om Alfahannen gjør det sam­me som femi­nis­men, da den sier at bare den ster­kes­te, tøf­fes­te og mest seriø­se man­nen er idea­let. Det i seg selv er å lat­ter­lig­gjø­re alle menn han føler seg bed­re enn. Jeg mener vi der­for lite tjent med å styr­ke ide­en om Alfahannen, som mot pol til Feminismen. Fordi det er en skapt ide som ikke har fun­da­ment i rea­li­te­ten. Det er en sosi­alt skapt ide som stam­mer fra Darwins utvik­lings lære.

    Jeg har en bed­re måte å for­kla­re vir­ke­lig­he­ten på, enn den jeg lær­te som barn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.