Vi har i høst hatt en debatt om voldtekt. Kvinner insisterer på trygghet. Kvinners trygghet vil også jeg gjerne bidra til, men jeg mener det skjer best som ledd i et godt forhold mellom kjønnene i et bredere perspektiv. Til dette mener jeg kvinner også må bidra.
Den beste sjekking
En dårlig ide er det da om kvinner insisterer på en rett til å hisse opp menn seksuelt for deretter å skulle kunne trekke seg når som helst. For noen år siden hørte jeg en mann fortelle om et kvinnebesøk som endte nakent i sengen. Men det ble også det hele – nothing happened. Kvinnen trakk seg brått uten spesiell grunn, og vi fikk inntrykk av at det var planlagt slik fra begynnelsen. Det verste med historien, etter min mening, er at mannen tok det altfor pent. Han tok det så pent at han fortalte villig vekk om hendelsen i det som skulle være et holdningsarbeid overfor menn. Jeg mener en mer passende reaksjon ville vært å kaste kvinnen ut med klærne etter. Slike handlinger fra kvinners side utsetter dem ikke bare for risiko, men forsurer forholdet mellom kjønnene når slik opptreden gjøres til en slags rettighet. Menn har også følelser som ikke bør såres. Den beste sjekking er å gi begge parter mulighet for å trekke seg på alle nivåer med æren og anstendigheten i behold.
Lysten er den samme
Vi har fått en kultur hvor kvinner har sex og menn får, vinner eller forhandler seg til sex. Bare unntaksvis synes sex å inngå på en naturlig måte i kjærligheten. Mange tror at dette skyldes ulikhet i de to kjønns lyst. Interessant nok forteller en nylig utkommet bok av den engelske feministen Catherine Hakim at kvinners og menns lyst er omtrent den samme. Dette stemmer med enkelte erfaringer, tør jeg si, for det hender at en kvinne ”røper seg”. Den etablerte kulturen med asymmetri kan ha sine historiske årsaker, men framstår i dag som en spesiell fordel for kvinner som jeg ikke ser noen grunn til at menn skal godta.
At kvinner og menn har den samme lyst, gjelder så lenge kvinnen er ung og uten barn, ifølge Hakim. Etter dette inntreffer noen midlertidige og etter hvert varige forandringer. Aldersforløpet er forskjellig for de to kjønn, og, ja, dette er et problem. Men jeg har et forslag, som jeg kommer tilbake til nedenfor.
Dampkjele under trykk
Menn har vent seg til den asymmetriske situasjon, og det på flere måter. Menn har et friere forhold til sex ved at de ikke er redde for å kjenne sin lyst. Sammen med dette har menn utviklet en tilsvarende selvbeherskelse i en noenlunde monogam kultur. Menn har utviklet pågangsmot til å ta nødvendige initiativ, og de tåler bedre avvisning. Mannen er som en dampkjele under trykk. Han utstråler energi, han kan føles litt pirrende farlig, men er det nok ikke. Slik har det vært, mener jeg, for menn som har lykkes med å forløse sine krefter og samtidig holde dem under kontroll. Men er kjelen nå blitt litt lunken? Dagens menn har mindre selvkontroll, men det gjør ikke noe, for trykket er ikke farlig høyt?
Seksuell ansvarlighet
Hvordan er det på den annen side å være kvinne? Det vet jeg ikke, for ingen har erfart hvordan det er å være motsatt kjønn. Dette tilsier allmenn forsiktighet. Samtidig er seksualiteten menneskets største energikilde, etter min oppfatning, og forholdet mellom de to kjønn er den viktigste sunnhetsindikatoren i et samfunn. I Norge har vi ikke feber, vi er snarere i faresonen motsatt vei. Sex er og bør være eksplosjonsfarlig! Men derfor trengs også ansvarlighet. Seksuell ansvarlighet er kanskje den viktigste forskjellen mellom norsk og størsteparten av innvandret kultur. Ansvarlige kulturer holder kruttet tørt, mens etnisk norsk har glemt hva ansvarlighet er. Hos oss smeller vi reelt krutt som om det var fyrverkeri og kliner samtidig kruttet vått. Glem historiene om den sølibate Jesus og den multigame Muhammed. Det er dagens ulike seksualkulturer som teller.
Samtidig har innvandret kultur en skyggeside. Menn av utenlandsk opprinnelse ruver i statistikken over overfallsvoldtekter. Ser de på kvinner som eiendom? Noen vil sende menn fra utlandet på kurs. Men jeg tror at i denne sammenheng må det evt dreie seg om holdninger som stikker dypt og som neppe kan endres med opplysende kurs. Dialog mellom mennesker med moralsk autoritet innenfor sine respektive kulturer må til for å håndtere den kulturelle siden av dette. Kanskje vår europeiske kultur ville få en oppfordring om at kvinner kler på seg litt mer? Ville kvinner i Norge være villige til å ta den?
Overlykkelige menn
Mitt forslag til de ikke helt unge kvinnene er at de tar lærdom av et australsk forsøk fra 2007. Der ble det konstatert at kvinner som gikk med på sex, selv om de ikke hadde lyst, fikk mer lyst etter hvert. I Vesten er det blitt en hellig ku (!) for en generasjon kvinner eller to, å alltid si nei når de ikke har lyst, hvis ikke oftere. Hvordan ville verden sett ut om man stilte krav om spontan lyst i alle spørsmål? Skal vi gå på kino i kveld? Et øyeblikk – nei, jeg kjenner ingen lyst. Kvinners typiske kartelladferd gir kvinnen en trist mann, men ikke bare det. Kvinner risikerer også at adferden rammer dem selv direkte. Nei blir en vane, og vaner får makt. I kombinasjon med andre aldersfaktorer ender kvinnen uten lyst. De nevnte australske kvinnene var imidlertid mer fornuftige og ble derfor mer emosjonelle. Det skjer noe når båten får fart, sa en av dem. Deres menn var overlykkelige!
En forkortet utgave av artikkelen er trykket som kronikk i VG 12/12-2011
Les også:
Interessant blogg som jeg kommer til å lese mer av. Har lurt på hvor det ble av menns refleksjon over egen rolle de siste 30 åra, så det er bra noen endelig kommer på banen. Jeg tror dere er inne på årsaken til at det har tatt så lang tid også – menn har som en selvfølge gått ut fra at det er de som «er» samfunnet, og derfor ikke trenger noen problematisering og diskusjon om sine selvfølgelige privilegier. Nå har en del bråvåknet, og resultatet er ikke alltid like vakkert. Men kudos til dere!
Helt enig i avsnittet om den beste sjekkingen 🙂 Den damen hadde fortjent å bli kastet ut med klærne etter – men voldtekt fortjener ingen.
Du har nok et poeng når det gjelder at prostitusjon som begrep i prinsippet forutsetter et slikt sosial/moralsk skille som du beskriver. Det innebærer vel også at man de fleste steder kan finne, eller i alle fall tenke seg, grensetilfeller mellom hva som er og hva som ikke er prositusjon. Men kan det vises til noe samfunn, eksisterende eller fortidig, der det typiske for hva vi kaller prostitusjon faktisk eksisterer, men ikke betraktes som dette, at det altså ikke er en særskilt sosial/moralsk kategori for seksuell aktivitet som utføres leilighetsvis mot materielle gjenytelser?
Dette er for så vidt interessante ting, men hovedpoenget mitt var likevel at i den grad fenomenet eksisterer, er kjønnsretningen entydig. Har noen antropologer funnet samfunn (avgrensningen av dette begrepet kan selvsagt diskuteres), der prostitusjon overveiende er en aktivitet som utføres av menn, og der kundene er kvinner?
Kjønnsretningen for prostitusjon er ikke entydig i dag. Kvinner på forretningsreise bestiller menn til å være med dem på hotellrommet, og det skjer gjennom byråer. Du kan bestille hel natt eller bare et nummer. Viagra-pillen har gitt grunnlag for høyere ”produktivitet” med denne kjønnsretningen. At det synes å dreie seg om “velsituerte” forretningskvinner, tyder også på noe som dessuten er åpenbart, nemlig at kjønnsretningen på prostitusjon har en viss sammenheng med kjønnsretningen på inntektsforskjeller.
Prostitusjon dreier seg om forholdet mellom sex, intimitet og materielle goder. Dessuten altså hva samfunnskulturen bidrar med. Det kan nok være vanskelig å definere eksakt hvor grensen går. Men det meste er nok godt på siden av grensen, enten den ene eller den andre veien. Grensens eksistens vil i seg selv skyve virkeligheten utover i begge retninger. Men det kan være forskjell på ulike former. Gate– og annen kortvarig prostitusjon har i praksis klare grenser, ingen ønsker å være i tvil. Men når det gjelder prostitusjonsliknende ekteskap, ønsker alle å skjule realiteten.
Du spør om det finnes prostitusjon uten bevissthet om at det er prostitusjon. Jeg tror det er å spørre om det finnes sex uten intimitet og med penger. Spørsmålet kan utvikles videre til følgende: finnes det samfunn hvor en ikke er redd for at den psykiske og sosiale intimiteten og evnen til dette kontamineres av sex uten intimitet – slik at en ikke setter opp et skille og definerer det bortenfor skillet som mindreverdig, forkastelig eller ulovlig? Man kan også spørre etter pengenes effekt. Uten penger kunne man jo tenke seg et samfunn som bare er promiskuøst, uten penger og prostitusjon. Rask sex for alle hver dag uten følelser og forelskelse. Paradoksalt begynner man da egentlig å spørre etter en avskaffelse av seksualdriften, som om den kunne slås av i en periode når man ikke har en ordentlig partner. Som vi ser, blir en isolering av sex en slags avskaffelse av sex. Det interessante med sex er nettopp at det er innvevd i følelser og i det sosiale.
Jeg antar at penger er mer ødeleggende for intimiteten enn promiskuøsitet alene ville vært. Og penger er dessuten trolig mer ødeleggende enn andre materielle goder. Penger er den mest abstrakte verdien som finnes. Intimitet er derimot pr definisjon det helt motsatte, altså svært personlig og konkret. Kollisjonen er maksimal.
Man kan også spørre etter den myteomspunne før-maskuline kulturen som skal ha eksistert i middelhavsområdet og andre steder før Zevs tok over for tre tusen år siden. Fantes det prostitusjon med motsatt kjønnsretning da? Jeg vet ikke svaret, og arkeologene må ha en vanskelig oppgave her.
Men jeg vet hva jeg mener om dette i Norge i dag. Gode former for intimitet er ikke noe det norske folk behersker suverent, heller ikke i forholdet mellom de to kjønn. Det kan derfor være grunn til å beskytte denne evnen. Vi har også en tendens til å tro at penger kan løse alle problemer, en tro som gjerne kan begrenses. Jeg tror forholdet mellom sex, intimitet og materielle goder er både meget fleksibelt og meget fast. Det er neppe noen grenser for hva et samfunn i teorien kan stille opp av regler eller mangel på regler, og få menneskene til å følge opp. Men jeg tror også at både biologiske og ikke minst kulturelle føringer på dette området kan vokse seg sterke og dype i århundrenes løp, slik at raske moderniseringer på overflaten skaper spenninger og kan virke ødeleggende på det dypereliggende. De to kjønns krutt kan brukes til fest, til krig og til å bygge landet, men det må uansett holdes tørt. Alle med forstand på sprengstoff har en oppgave i å forvalte dette.
Til første avsnitt:
Eksempelet forteller om noe som fremstår som en lite sympatisk adferd. På den annen side vet man ikke hva damen i utgangspunktet hadde planlagt, eller sett for seg. Hun kan jo ha vært åpen for andre ting fra begynnelsen av, men så kommet på andre tanker. Det må faktisk være lov. Både for kvinner og menn. Å bli sur, og be kvinnen forsvinne, må imidlertid også være lov for en mann i en slik situasjon. Særlig for en mann. For i et slikt scenario som her, vil det nok ikke bare være følelser som er såre, men det vil oppstå et fysisk ubehag – lokalisert til visse legemsdeler, på en måte kvinner ikke opplever. Den siste setningen er en god rettesnor, men i seg selv naturligvis helt utilstrekkelig som målestokk for ”god” sjekking. For den er jo ikke god bare i kraft av å være hensynsfull, om den ikke bringer resultater.
Til andre avsnitt:
Hvorfor bruke en feminist som sannhetsbevis på dette (eller på noe) område? Feministiske forskere utmerker seg ikke ved innsikt i biologisk funderte forskjeller mellom kjønnene. At lysten ”er omtrent den samme” er et svært omtrentlig utsagn, som f eks ikke fanger opp at kvinner er mye mer selektive med hvordan (dvs med hevm) de kanaliserer sin seksuelle lyst enn menn. At prostitusjon alle steder og til alle tider er et marked kjennetegnet av kvinner som tilbydere (selgere) og menn som kjøpere, er neppe noen tilfeldighet eller resultat av sosial konstruksjon. Det henger selvsagt sammen med at seksualitet er forbundet med befruktning, og derfor en aktivitet som medfører mye større umiddelbare konsekvenser for kvinnen enn for mannen. Dette er slik vi er formet som kjønn i noen generasjone før p-pillene ble oppfunnet.
Til trede avsnitt Dampkjele under trykk:
Enig i at det har skjedd en viss kulturell utvikling av menns selvbeherskelse, som man ikke tør basere seg på i kulturer der kvinne skal være tildekket for alle andre menn enn ektemannen. Uttrykket dampkjele under trykk tolket jo radiodebattant Marielle Leraand fra Ottar som å være i tråd med et tradisjonelt, dvs realistisk, syn på mannen som imidlertid ikke preger artikkelen og som derfor synes å bero på en feillesning av forfatteren, som kanskje ikke bare er hennes skyld.
Til fjerde avsnitt Seksuell ansvarlighet:
Neste spørsmål er jo om menn i Norge synes dette er en god idé. Et mer påtrengende problem er uansett tildekkingen av kvinner fra visse kulturer som vi ser stadig sterkere representert i Norge, hvilket innebærer i sin konsekvens en sterk kvinneundertrykking. Men det kan godt være fornuftig å moderere en del av utslagene av vår kvinnefrigjøring, om ikke først og fremst i klesveien. Derimot i form av utagerende festing, overdrevent alkoholkonsum og manglende forståelse for at det er både risikabelt og hensynsløst å provosere menn seksuelt i utide.
Til siste avsnitt Overlykkelige menn:
Interessant historie. Jeg går ut fra at det dreier seg om personer i parforhold. Dermed har man allerede tatt bort en faktor som er en av de sentrale forskjellene mellom menns og kvinners seksuelle tilbøyeligheter, nemlig at kvinne er mindre promiskuøse. Sagt på en annen måte: Kvinner er selektert til å ville ha sex med færre partnere, men ikke nødvendig vis mindre sex. I parforhold har den kartellholdningen som omtales her, ikke noe grunnlag i det evolusjonær kvinnelige, men er heller ett av mange eksempler på at moderne vestlige kvinner påvirkes av feminismen til å opptre både i strid med sin natur og med det menn ønsker.
Har det eksistert prostitusjon alle steder til alle tider? Prostitusjon er pr definisjon en sosial konstruksjon etter som det forutsetter et sosialt/moralsk skille mellom to typer gjensidighet – prostitusjon og gjensidighet som ikke er prostitusjon, men noe annet. For øvrig har alle kulturer sine grenser for avkledningog eksponering. Hva man er vant til, må være viktig, og dessuten hva man legger i de ulike grader av nakenhet. En mann som vifter med tusenlapper blir med rette oppfattet som vulgær eller komisk. Men en mann i en flott bil er noe annet. En vakker kvinne som man på gata får se mye av, kan være en opplevelse, hvis man får inntrykk av at kvinnen unner verden å se på henne. Annerledes er det dersom det vakre og attraktive bare vises for ellers å gå rundt med en avvisende holdning. Hva som skal være lovlig og hva som ellers er ok, kan diskuteres. Men uansett hva slags grenser man går inn for, bør ikke diskusjonen naivt legge til grunn at kvinners påkledning angår henne alene. Det er ikke av komforthensyn at magen er bar (varme). Kvinnen er ikke alene på gata, og det er nettopp poenget. Når det gjelder promiskuøsitet, må dens omfang nødvendigvis være lik for de to kjønn. Det er alltid èn promiskuøs kvinne og èn tilsvarende mann i hver uekteseng.