Et mannskap av menn?

Det tyske landslaget i fotball kalles av tyskerne i blant bare for ”Die Mannschaft”, altså Mannskapet. I likhet med de fleste andre nasjoner har Tyskland måttet innse at deres Mannschaft ikke vant Europamesterskapet.

I et land med fotballambisjoner er slikt ikke en selvfølge. Nå diskuteres mulige årsaker. Fortsett å lese Et mannskap av menn?

Det friske kjønn

Menn er det friske kjønn. Fra tid til annen har man sett avisartikler om spesielle, diffuse, kvinnelidelser, men jeg må innrømme det var nytt for meg at kvinner har så mye som 60 prosent høyere sykefravær enn menn. Eller for å si det på en annen måte: Menn holder seg friske fire av de ti dagene kvinner er syke. Dette står å lese i en artikkel i Aftenposten av Arnstein Mykletun, seniorforsker ved folkehelseinstituttet og  Kjell Vaage, professor ved Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen.

Kjønnsforskjellen i sykefravær er kanskje i samme størrelsesorden som forskjellen når det gjelder levealder, Fortsett å lese Det friske kjønn

Lynkurs i kjønnsbiologi

Hvorfor er menn mer opptatt av arbeid enn kvinner?  Jon Hustad, journalist i Dag og Tid, gir svar på dette og andre spørsmål i en artikkel, som vi kan si utgjør et lynkurs i kjønnsbiologi. 

At menns og kvinners forhold til arbeid er forskjellig, forklares altså ifølge Hustad bedre biologisk enn for eksempel rent sosiologisk. Dette kan vi slutte oss til. Vi vil imidlertid si at en sosiologisk oppgave kan det være å forklare hvorfor sosiologer og mange andre likevel stadig prøver å gi hele forklaringen på, for ikke å si bortforklare, kjønnsforskjeller. Vi skal her antyde en litt ondskapsfullt hypotese. Tenk deg at kjønn  i likhet med mye annet er noe man kan ha mye eller lite av. Videre vet vi jo at misunnelse gir alle en trang til å krympe betydningen av det en selv har lite av. Legger du sammen de to siste setningene, har du vårt forslag til (ondskapsfull) hypotese.

Les også: 

Kjønnsforskernes makt

Lik lønn for ulike kjønn?

Maskulin ledelse

Maskuline kvaliteter som rettferd og respekt skal være blant de fire mest etterspurte egenskaper når folk vurderer en leder, viser en amerikansk undersøkelse som Lederrådgiver Steinar A. Hopland refererer i en kronikk i Aftenposten den 15. mars. Andre egenskaper som etterspørres er ærlighet og tillit.  Fortsett å lese Maskulin ledelse

Kamp og samarbeid i ett slag

Du skylder din motstander din fulle oppmerksomhet. Dette er blant de tanker som ligger i kampsportenes filosofi. Hvis du tenker på hva du skal ha til middag midt under en karatematch, vil du kanskje tape så det svir og utvilsomt frata din motstander en anledning til å lære. Dette er ikke god opptreden.

Den australske filosofen Damon Young ved University of Melbourne har skrevet boka Beating and Nothingness – Philosophy and the Martial Arts. Han har selv erfaring som aktiv.  Fortsett å lese Kamp og samarbeid i ett slag

Smektende kjønnsnihilisme

Hvordan gjøre inntrykk på kvinner? I dag er det valentinedagen, og dagens svar på dette urgamle mannsspørsmålet finner du på Google. Skal du være snill, gentleman eller macho? Skal du gi gaver eller synge sanger? Etter at feminismen gjennom noen tiår har gjort kvinner mer lik menn,  har Google nå et forslag til hvordan den gjenstående avstand mellom de to kjønn kan overvinnes.

Google på valentinedagen

Les også Den banale kjønnsforskjellen

Pappa a la carte

Mannsrollen, slik den kan søkes i den norske samfunnskulturen i dag, har etter min oppfatning ikke bare blitt forandret, den er også blitt tynnet ut ved at kravene synes færre og svakere. Det samme kan sies om rollen som far, bortsett fra at du helst skal skifte noen bleier og være en viss tid sammen med barnet ditt. Men tror vi på denne uttynningen? Eller blir det slik at tilbudet om å gjøre som du selv vil, skjuler underliggende forventninger som er desto vanskeligere å bli klok på? Fortsett å lese Pappa a la carte

Feminismen på bunnen?

Kamp for stemmerett, Paris 1935

Feminismen er historisk forbundet med akademia og offentlig virksomhet. I akademia ble ideologien utformet og gjennom offentlige tiltak ble livet til kvinner og menn endret. Barnhageutbyggingen er kanskje det mest omfattende eksemplet. Om alt dette har vært til det bedre, står etter min oppfatning til diskusjon. Men uansett er det jo med utgangspunkt i dagens virkelighet at framtida skapes.

Når det gjelder bidrag til framtida, og særlig til Vestens framtid, skal vi imidlertid ikke vente oss mye av feminismen. Ikke om vi skal tro Nina Witoszek i hennes kronikk i Aftenposten 1/12: Feministenes egoistiske korstog. Hun spør: Er det slik i dag at akademisk feminisme, velfødd og velfinansiert, er blitt en kraftløs skygge av sine tidligere internasjonale visjoner og kamp? Fortsett å lese Feminismen på bunnen?