Et mannskap av menn?

Det tys­ke lands­la­get i fot­ball kal­les av tys­ker­ne i blant bare for ”Die Mannschaft”, alt­så Mannskapet. I lik­het med de fles­te and­re nasjo­ner har Tyskland måt­tet inn­se at deres Mannschaft ikke vant Europamesterskapet.

I et land med fot­ballam­bi­sjo­ner er slikt ikke en selv­føl­ge. Nå dis­ku­te­res muli­ge årsa­ker. Fortsett å lese Et mann­skap av menn?

Det friske kjønn

Menn er det fris­ke kjønn. Fra tid til annen har man sett avis­ar­tik­ler om spe­si­el­le, dif­fu­se, kvinne­li­del­ser, men jeg må inn­røm­me det var nytt for meg at kvin­ner har så mye som 60 pro­sent høy­ere syke­fra­vær enn menn. Eller for å si det på en annen måte: Menn hol­der seg fris­ke fire av de ti dage­ne kvin­ner er syke. Dette står å lese i en artik­kel i Aftenposten av Arnstein Mykletun, senior­fors­ker ved folke­helse­in­sti­tut­tet og  Kjell Vaage, pro­fes­sor ved Institutt for øko­no­mi, Universitetet i Bergen.

Kjønnsforskjellen i syke­fra­vær er kan­skje i sam­me stør­rel­ses­or­den som for­skjel­len når det gjel­der leve­al­der, Fortsett å lese Det fris­ke kjønn

Lynkurs i kjønnsbiologi

Hvorfor er menn mer opp­tatt av arbeid enn kvin­ner?  Jon Hustad, jour­na­list i Dag og Tid, gir svar på det­te og and­re spørs­mål i en artik­kel, som vi kan si utgjør et lyn­kurs i kjønns­bio­lo­gi. 

At menns og kvin­ners for­hold til arbeid er for­skjel­lig, for­kla­res alt­så iføl­ge Hustad bed­re bio­lo­gisk enn for eksem­pel rent sosio­lo­gisk. Dette kan vi slut­te oss til. Vi vil imid­ler­tid si at en sosio­lo­gisk opp­ga­ve kan det være å for­kla­re hvor­for sosio­lo­ger og man­ge and­re like­vel sta­dig prø­ver å gi hele for­kla­rin­gen på, for ikke å si bort­for­kla­re, kjønns­for­skjel­ler. Vi skal her anty­de en litt ond­skaps­fullt hypo­te­se. Tenk deg at kjønn  i lik­het med mye annet er noe man kan ha mye eller lite av. Videre vet vi jo at mis­un­nel­se gir alle en trang til å krym­pe betyd­nin­gen av det en selv har lite av. Legger du sam­men de to sis­te set­nin­ge­ne, har du vårt for­slag til (ond­skaps­full) hypo­te­se.

Les også: 

Kjønnsforskernes makt

Lik lønn for uli­ke kjønn?

Maskulin ledelse

Maskuline kva­li­te­ter som rett­ferd og respekt skal være blant de fire mest etter­spur­te egen­ska­per når folk vur­de­rer en leder, viser en ame­ri­kansk under­sø­kel­se som Lederrådgiver Steinar A. Hopland refe­re­rer i en kro­nikk i Aftenposten den 15. mars. Andre egen­ska­per som etter­spør­res er ærlig­het og til­lit.  Fortsett å lese Maskulin ledel­se

Kamp og samarbeid i ett slag

Du skyl­der din mot­stan­der din ful­le opp­merk­som­het. Dette er blant de tan­ker som lig­ger i kamp­spor­te­nes filo­so­fi. Hvis du ten­ker på hva du skal ha til mid­dag midt under en karate­match, vil du kan­skje tape så det svir og utvil­somt fra­ta din mot­stan­der en anled­ning til å lære. Dette er ikke god opp­tre­den.

Den aust­rals­ke filo­so­fen Damon Young ved University of Melbourne har skre­vet boka Beating and Nothingness — Philosophy and the Martial Arts. Han har selv erfa­ring som aktiv.  Fortsett å lese Kamp og sam­ar­beid i ett slag

Smektende kjønnsnihilisme

Hvordan gjø­re inn­trykk på kvin­ner? I dag er det valen­tine­da­gen, og dagens svar på det­te urgam­le manns­spørs­må­let fin­ner du på Google. Skal du være snill, gent­le­man eller macho? Skal du gi gaver eller syn­ge san­ger? Etter at femi­nis­men gjen­nom noen tiår har gjort kvin­ner mer lik menn,  har Google nå et for­slag til hvor­dan den gjen­stå­en­de avstand mel­lom de to kjønn kan over­vin­nes.

Google på valen­tine­da­gen

Les også Den bana­le kjønns­for­skjel­len

Pappa a la carte

Mannsrollen, slik den kan søkes i den nors­ke sam­funns­kul­tu­ren i dag, har etter min opp­fat­ning ikke bare blitt for­and­ret, den er også blitt tyn­net ut ved at kra­ve­ne synes fær­re og sva­ke­re. Det sam­me kan sies om rol­len som far, bort­sett fra at du helst skal skif­te noen blei­er og være en viss tid sam­men med bar­net ditt. Men tror vi på den­ne uttyn­nin­gen? Eller blir det slik at til­bu­det om å gjø­re som du selv vil, skju­ler under­lig­gen­de for­vent­nin­ger som er desto vans­ke­li­ge­re å bli klok på? Fortsett å lese Pappa a la carte

Feminismen på bunnen?

Kamp for stem­me­rett, Paris 1935

Feminismen er his­to­risk for­bun­det med aka­de­mia og offent­lig virk­som­het. I aka­de­mia ble ideo­lo­gi­en utfor­met og gjen­nom offent­li­ge til­tak ble livet til kvin­ner og menn end­ret. Barnhageutbyggingen er kan­skje det mest omfat­ten­de eksemp­let. Om alt det­te har vært til det bed­re, står etter min opp­fat­ning til dis­ku­sjon. Men uan­sett er det jo med utgangs­punkt i dagens vir­ke­lig­het at fram­ti­da ska­pes.

Når det gjel­der bidrag til fram­ti­da, og sær­lig til Vestens fram­tid, skal vi imid­ler­tid ikke ven­te oss mye av femi­nis­men. Ikke om vi skal tro Nina Witoszek i hen­nes kro­nikk i Aftenposten 1/12: Feministenes ego­is­tis­ke kors­tog. Hun spør: Er det slik i dag at aka­de­misk femi­nis­me, vel­fødd og vel­fi­nan­siert, er blitt en kraft­løs skyg­ge av sine tid­li­ge­re inter­na­sjo­na­le visjo­ner og kamp? Fortsett å lese Feminismen på bun­nen?