De yngre så kjønnspolitisk korrekte som noen

Siden femi­nis­men er ste­get opp til å bli «offi­si­ell» stats­ide­o­lo­gi i Norge og i and­re vest­li­ge land, kun­ne man håpe at under­grunns-kul­tu­ren ser anner­le­des på kjønn og like­stil­ling. Kanskje et ald­ri så lite inn­slag av mas­ku­li­nis­me?

Maskulinist.no føl­ger under­grunns-kul­tu­ren

Undergrunn- kul­tu­ren viser seg imid­ler­tid så poli­tisk kor­rekt som noen. Vår kil­de til den­ne kon­klu­sjon er en bak­gårdskino i ver­dens­byen Berlin. Her går hvert år i febru­ar en alter­na­tiv film­fes­ti­val av sta­be­len, sam­ti­dig som den høy­pro­fi­ler­te film­fes­ti­va­len ved navn Berlinalen fin­ner sted. Mens Berlinalens stjer­ner strøm­mer til på røde løpe­re for å se sine egne prakt­fil­mer, samt en hel del poli­tisk kor­rek­te fil­mer, blant annet om les­bis­ke par og and­re spe­si­el­le kjønns-kon­stel­la­sjo­ner som gjør krav på nor­ma­li­tet, tok Maskulinist.no håpe­fullt turen til den alter­na­ti­ve fes­ti­va­len. Vi let­te oss frem til den obsku­re kino­en i den små­skum­le byde­len Neukölln, og fant en plass på en vak­le­vo­ren tre­benk i den lil­le salen. Mørket sen­ker seg . .. Fortsett å lese De yng­re så kjønns­po­li­tisk kor­rek­te som noen

Reform er risiko

Det er i dag 500 år siden Martin Luther slo opp sine 95 teser på kirke­døra i Wittenberg og der­med inn­le­det refor­ma­sjo­nen. Ifølge man­ge bil­led­li­ge fram­stil­lin­ger slo Luther tese­ne opp på kirke­døra med spi­ker og ham­mer. Dette kan vi for­stå sym­bolsk. En ham­mer er ikke bare et prak­tisk red­skap, men også et sym­bol for å fast­slå. Også i dag trengs en modig mann, eller fle­re, som kan fast­slå sann­het og rett.

Individet i sentrum

Hva betyr Luther i dag? Skillet mel­lom pro­tes­tan­tis­me og kato­li­sis­me deler Europa i det sør­li­ge katolsk/ortodokse områ­det og det nord­li­ge pro­tes­tan­tis­ke. Det var i de katols­ke lan­de­ne i sør at Euro-kri­sen mani­fes­ter­te seg for få år siden, Fortsett å lese Reform er risi­ko

Øm forferdelse

Maskulinist.no har sett den islands­ke fil­men «Stabukker» fra 2015. Hvis noen skul­le lure på om den almin­ne­li­ge femi­ni­se­ring har nådd den vul­kans­ke øya mel­lom hav­strøm­me­ne ytterst i Norden, så er sva­ret ja.

Filmen hand­ler om et lite opp­rør som ender i for­fer­del­se. Fortsett å lese Øm for­fer­del­se

Forsøk på å være mann

EPAnmeldelse av boka «Knuste hjer­ter og halve sann­he­ter- Force Manjeure» av Geir Sætre, roman, Comino for­lag, 2015

Forsøk på å være mann er den­ne bokas tema. Samtidig kan vi si at roma­nen er for­fat­te­rens for­søk på å være for­fat­ter. Boka er Sætres førs­te.

Vi møter roman­fi­gu­ren Edgar Paasche som lager­ar­bei­der med en for­kjær­lig­het for å kjø­re truck og i fri­ti­da med en for­kjær­lig­het for å hive inn­på sto­re meng­der alko­hol. Sistnevnte gjø­res i sel­skap med kom­pi­ser på jakt etter damer. Spesielt Edgar tren­ger alko­ho­len for å styr­ke motet (og for å tåle dår­li­ge resul­ta­ter).

Men så for­and­rer alt seg. Kort opp­sum­mert leser vi føl­gen­de: 1) Edgar får råd av kom­pi­sen, som er rå på sjek­king, om å set­te seg høy­ere mål. 2) Edgar viser seg å kjen­ne til femi­nis­tisk lit­te­ra­tur, Fortsett å lese Forsøk på å være mann

Fri mann

shantaramKommentar til den selv­bio­gra­fis­ke roma­nen «Shantaram» av Gregory David Roberts, norsk utga­ve ved for­la­get Press, 2008.

Er du fri hvis du er gang­ster? Kanskje, hvis du kom­mer fra en annen kul­tur og bare er asso­si­ert med­lem. Du nyter da alle med­lem­ska­pe­ts for­de­ler sam­ti­dig som du tro­lig kan tre ut når du måt­te øns­ke det. «Friheten til å si nei» er vik­tig for bokas hoved­per­son. Den mafia­en vi snak­ker om her, har for øvrig etis­ke stan­dar­der. De avstår f eks fra pro­sti­tu­sjon og heroin som «sats­nings­om­rå­der», ikke for­di det­te er ulov­lig, men for­di det er uetisk, slik den­ne mafia­ens grunn­leg­ger og øvers­te sjef ser det.

Historien

«Vår mann» er aust­ra­li­er, og bærer i boka hin­di-nav­net Lin. Lin har gjen­nom bokas 900 sider sitt fas­te til­hold i Bombay og er iden­tisk med bokas for­fat­ter. Millionbyen Bombay er geo­gra­fisk delt mel­lom uli­ke mafia­er, dels sam­ar­bei­den­de, dels riva­li­se­ren­de. Grunnleggeren av mafia­en møter vi som en tenk­som her­re, som gjer­ne dis­ku­te­rer etis­ke og and­re filo­so­fis­ke spørs­mål med Lin og de øvri­ge med­lem­me­ne. At sje­fen og and­re lever godt av inn­tek­te­ne fra ulov­lig valuta­han­del, fra for­falsk­ning av pass og fra inn­kre­ving av beskyt­tel­ses­pen­ger Fortsett å lese Fri mann

Møt en brutal morsskikkelse!

Psykolanalytisk kom­men­tar til James Bond fil­men Skyfall, med paral­lel­ler til Anders Behring Breivik, og med paral­lell også til leden­de kvin­ner i Norge

Den sis­te James Bond-fil­men byr på mer enn de sed­van­li­ge hese­ble­sen­de stunt-fyl­te action­sce­ne­ne og et anstrengt plot sen­trert rundt en gigan­to­man for­bry­ter­skik­kel­se, som er like endi­men­sjo­nalt psy­ko­lo­gisk uin­ter­es­sant som hoved­per­sonen. I «Skyfall» spil­ler stor­po­li­tik­ken mer en bak­grunns­rol­le, og de sen­tra­le tema­ene er – hold dere fast – av psy­ko­lo­gisk karak­ter. Enda mer over­ras­ken­de er det at det­te pre­sen­te­res på en måte som ten­de­rer til å være enga­sje­ren­de.

Fra et norsk stå­sted er det nær­lig­gen­de å asso­si­ere fil­mens veks­ling mel­lom spek­ta­ku­lær vold og øde­leg­gel­se på det ytre plan og den under­lig­gen­de psyko­ana­ly­tis­ke tema­tikk på den and­re siden til det dra­ma­et som vi her i lan­det har stått over­for knyt­tet til 22. juli, Fortsett å lese Møt en bru­tal mors­skik­kel­se!

Tung blanding

Kommentar til fil­men ”Beasts of the Southern Wild”

Fantomsvin med horn lurer i fjæ­ra, eller de stor­mer gjen­nom men­nes­ke­nes bebyg­gel­se. Kvinner mik­ser urter og omfav­ner bar­na kjær­lig, selv om det sist­nevn­te kan­skje er på gren­sen til pedo­fi­li, og ste­det hvor det fore­går er på gren­sen til hore­hus. Det som kan se ut som antyd­nin­gens kunst, veks­ler her med de mest grov­ba­na­le fram­stil­lin­ger. Men å anty­de er ikke nød­ven­dig­vis geni­alt. Det kan i ste­det dreie seg om pir­ring uten annet for­mål enn å pir­re.

De grov­ba­na­le beskri­vel­se­ne er det man­nen som blir gjen­stand for. Fortsett å lese Tung blan­ding

Overraskende morderisk kvinne

Kommentar (spoi­ler?) til den rus­sis­ke fil­men Elena.

Filmen Elena er nep­pe spe­si­elt laget for vis­ning i Norge. Imidlertid gir fil­men det nors­ke pub­li­kum god anled­ning til å tes­te hvor stand­haf­tig ens sosial­de­mo­kra­tis­ke blikk på ver­den er. De fles­te som ser fil­men blir nok over­ras­ket, men ikke nød­ven­dig­vis alle på sam­me måten.

Tittelfiguren fram­stod som engle­ak­tig i mine øyne helt til his­to­ri­en tok en ven­ding. Fortsett å lese Overraskende mor­de­risk kvin­ne

Kjønnrollebytte hos Ibsen

Tarantella, a popu­lar dan­ce in 1879

(After an intro­duc­tion in Norwegian, the article in English follows.)

Hvordan vil­le det sett ut om Nora var en mann? Jeg ten­ker på Nora i Ibsens skue­spill Et dukke­hjem, som har gått sin sei­ers­gang over ver­den som sym­bol på det moder­ne kvinne­opp­rør. Verden har imid­ler­tid end­ret seg siden urpre­mie­ren i 1879 og mulig­he­ten for å se styk­ket fra mot­satt kjønns­ret­ning er blant de spørs­mål som drøf­tes i den­ne artik­ke­len. Samtidig dis­ku­te­res Hedda Gabler, en annen Ibsen-skik­kel­se. Gir hun et mer rele­vant bil­de av dagens kvin­ne? Jeg tar utgangs­punkt i Ibsens fram­stil­ling av de to kvin­ne­ne og dess­uten doku­men­tar­se­ri­en Ibsens dra­ma­tis­ke kvin­ner vist i NRK nylig. For å kun­ne nå fle­re, er artik­ke­len skre­vet på engelsk , men jeg håper vårt nors­ke pub­li­kum også vil ha inter­es­se av å lese den.

Fortsett å lese Kjønnrollebytte hos Ibsen

Snørr, tårer og myke hender

Mannen blir i blant gjen­stand for opp­merk­som­het. Så også i NRKs pro­gram Nasjonalgalleriet 21/11–11. Temaet er manns­bil­der i kuns­ten.

Det vi får se, er etter min opp­fat­ning en for­vir­ret blan­ding av femi­ni­ni­se­ring, kli­en­ti­fi­se­ring, skam og sorg. Fortsett å lese Snørr, tårer og myke hen­der