Kjønnspolitisk kumbaya

Av Eystein Halle

Den nye rapporten om kampen mot antifeminisme viser at venstresidens feminister har en lang vei å gå når det gjelder respekt for andres meninger.

Vi kjenner ham, selv om vi ikke vil kjennes ved ham: Den mannlige nett-bøllen som fra et bombekrater av en ungkarsleilighet taster løs mot feminismen, og bruker opp sitt beskjedne ordforråd – hvorav de færreste ordene er å finne i riksmålsordboken – for å fortelle hva han mener om profilerte, kvinnelige medieaktører.  I en tid da det viktigste klasseskillet i Norge ser ut til å følge gjerdet rundt Aschehoug-hagen, er det å fordømme menns netthat mot kvinner blitt en viktig identitetsmarkør for skravleklassen.

Vidtgående definisjon

Greit nok – de færreste vil vel stå opp for ytringsfriheten til „debattanter“ med samme sosiale ferdigheter som sjimpansen Julius på en dårlig dag. Nå har kampen mot antifeminismen imidlertid blitt løftet opp på regjeringsnivå, Fortsett å lese Kjønnspolitisk kumbaya

Voldtektsspørsmålet som kjønnspolitisk rambukk

Sosiolog og debattant Kjetil Rolness har skrevet en glimrende lørdagskommentar i sin faste spalte i Dagbladet, der han tar utgangspunkt i tematikken i Preben Z Møllers ferske bok: Kampen om voldtekt – ekte voldtektsmenn eller hvem som helst (Dreyer forlag). Boka, og Rolness artikkel, får frem hvordan en prisverdig kamp mot en fryktelig form for overgrep gripes av ideologiske fantaster og gjøres til noe helt annet:

«Plutselig var voldtekt en forbrytelse utført av mannskollektivet mot kvinnekollektivet. Fortsett å lese Voldtektsspørsmålet som kjønnspolitisk rambukk

Feminismen blir livssyn

«Det var det naturlige neste skritt», sier kirkeminister Rigmor Aasrud, som ellers ikke er kjent som noen kvinneaktivist, når hun forklarer regjeringens beslutning om å stille feminismen på linje med human-etikk, tradisjonelle religioner og enkelte andre, mindre kjente livssyn som er registrert som støtte- og fradragsberettigede i Norge. «Det var på tide å anerkjenne det forhold at feminismen innebærer en totalforståelse av menneskene og deres plass i tilværelsen.»

Det opplyses videre at Aasrud og hennes departement har forberedt saken i ett år, sammen med likestillingsdepartementet, hvor kollega Inga Marte Thorkildsen som kjent regjerer. Forberedt i all stillhet, synes det for oss, Fortsett å lese Feminismen blir livssyn

Manns og kvinners ansvar i forbindelse med voldtekt

28 prosent av norske menn mener en voldtektutsatt kvinne er delvis ansvarlig dersom hun i forkant har flørtet åpenlyst med mannen melder VG. En undersøkelse, som Amnesty står bak, har dette som et av sine resultater.

Det er leit og skuffende å se holdningene, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty til VG, og snakker også om kvinners livsutfoldelse. Øivind Østberg, advokat og skribent på Maskulinist.no, tar imidlertid til motmæle. Han spør blant annet om Egenæs vil oppfordre unge kvinner til å flørte uhemmet uansett omstendigheter. Hør debatten i P4s magasin sendt 7. mars.

Generelt må spørsmålet være hvordan ansvaret for å begrense voldtekter kan fordeles mellom kvinner og menn på en måte som er fornuftig og rettferdig. Amnesty og politikere som uttaler seg synes å rette kritisk oppmerksomhet utelukkende mot menn. Vi vil imidlertid bidra til et mer balansert syn. Vi kommer tilbake med et nytt innlegg i debatten om voldtekt senere.

Les også:

Er sex verd risikoen?

De to kjønns krutt

Ulikheter for loven

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i 2011 var 24 prosent av alle dømte kvinner, mens kvinnene bare utgjør seks prosent av dem som sitter i fengsel. Slike kjønnsforskjeller kan ha både gode og dårlig forklaringer. Les Aftenpostens/A-magasinets interessante artikkel om kjønnsforskjeller hele veien fra forbrytelse via straffeprosess til straff.

Aggressiv feminisme med Reform som logrende pådriver

Aggressiv feminisme er på fremmarsj – med Reform som logrende pådriver. Åpenbart som en oppfølger av flere NRK-programmer fra den senere tid, i stor grad basert på dokumentasjon fra Sverige, kan NRK melde at vårt norske «Reform» med det forklarende tilleggsnavnet «ressurssenter for menn» onsdag 13.3 ved dets leder Are Saastad maskulint handlekraftig allerede har overlevert en rapport til regjeringen som tar til orde for at «antifeministiske ytringer skal kunne straffes slik rasistiske ytringer kan.»

Her fremkommer det at «Kvinner skriver typisk at «jeg er uenig med deg og synes du er dum i hodet» og signerer med sitt eget navn. Menns hatmailer har en helt annen karakter. Fortsett å lese Aggressiv feminisme med Reform som logrende pådriver

Hva er kvinnemakt?

Av kjønn er det to, og for kvinner utgjør menn det komplementære kjønn. På kvinnebevegelsens dag er det derfor ikke upassende om også menn ytrer seg om tidens kjønnsspørsmål. Et herværende medium har i den forbindelse spurt oss hva som kunne være et kraftfullt symbol på kvinnemakt gjennom tidene. Et interessant spørsmål som viser seg ikke helt enkelt å besvare.

For saken er vel den at kvinners makt ofte arter seg mer indirekte og diskret enn det som forbindes med menn, særlig når det dreier seg om offentlig makt. Ja, man kan endog finne tilfeller der kvinnemakt viser seg ved at kvinner får menn til å gjøre som de vil, med eller uten mannens vitende. Vårt første forslag til symbol på kvinnemakt er derfor en mann, Fortsett å lese Hva er kvinnemakt?

Kontrollen over fjernkontrollen

I kronikken Feminine menn i verdens lykkeligste land skriver produsentene av NRKs populære program Hjernevask fra 2010, Harald Eia og Ole Martin Ihle, her sammen med Nils Brenna, om hvem som har kontroll over kulturutviklingen i Norge. Det påvises blant annet hvordan kulturen er blitt femininisert som følge av bevisste valg og maktforhold. «Når kvinner styrer fjernkontrollen, får det konsekvenser også for nyhetsjournalistikken», skriver de videre. Forfatterne får fram realiteter som burde være oppsiktsvekkende når de kommer i klartekst, og dessuten fra folk med tilhørighet til statskanalen.

Artikkelen innbyr til refleksjon. Innbyr den også til handling? Ikke direkte, heller motsatt, om vi tar avslutningen på ordet:

Land dominert av klassiske kvinnelige verdier har mindre vold, er tryggere, har en jevnere fordeling av godene og har mindre skam og fordommer rundt nakenhet og sex….. Har vi det fint i det samfunnet statsminister Gunnar Knudsen la grunnlaget for i 1913? [kvinner fikk stemmerett, red anm.] Ja! Ble det sånn som Knudsen hadde tenkt? Nei! Er det noen som kjeder seg litt i det nye, feminine Norge? Neiida!

Litt kjedsomhet er neppe grunnlag for noe mannsopprør. Forfatterne skriver på en måte som ikke provoserer. Innholdet tatt i betraktning er dette en journalistisk «prestasjon», hvis det er dette man vil oppnå. For meg synes imidlertid menn å finne seg i alt. Videre kan det være et spørsmål om menn ikke bare finner seg i alt, men også er i ferd med å venne seg til alt. Til slutt risikerer vi å glemme at et annen virkelighet enn den feminiserte er mulig.

Les også: Seierherrene og -damene

Mannsdag?

I dag, den 19. november, er den internasjonale mannsdagen. Det overrasker kanskje at en slik dag finnes. Og hvis det først skulle være, var det ikke en dag i oktober? For fem-seks år siden gikk faktisk 2-300 menn i tog i Oslos gater på den 7. oktober, og undertegnede var en av disse. I noen år ble det arrangert demonstrasjonstog på denne særnorske mannsdagen. Første gangen jeg deltok var det med en viss optimisme. Daværende (statlig) likestillingsdirektør, Litt-Long Woon (kvinne), talte til deltakerne foran Stortinget. Talen åpnet slik: Mine herrer …(kort pause)  og damer, …. Siste gang toget ble arrangert var det imidlertid ingen prominent taler, antallet deltakere hadde krympet, og det var neppe mange av disse som følte seg komfortable som deltakere. Hvorfor? Fortsett å lese Mannsdag?

På kvinnekafé i Berlin

Norge er kjent for sin sterke kjønnssegregering i arbeidslivet. Går du inn i en norsk bakebutikk med kafé, er det over 90 % sjanse for at du blir betjent av en kvinne. Men publikum i samme butikk er derimot fordelt ca 50-50 på de to kjønn, skulle jeg tro. I mitt lokale bakeri på Torshov i Oslo har jeg i alle fall mang en gang ved lunsjtid stått i kø bak f eks mannlige håndverkere på oppdrag i strøket, som tar seg god tid når de blir ekspedert av de unge jentene bak disken. Innkjøpet skjer langsomt og omstendelig, og betjeningen synes heller ikke å irritere seg over dette.

Den opplevelsen jeg nå skal fortelle om, var direkte motsatt, slik det gikk gradvis opp for meg mens den pågikk. Fortsett å lese På kvinnekafé i Berlin