Øm forferdelse

Maskulinist.no har sett den islands­ke fil­men «Stabukker» fra 2015. Hvis noen skul­le lure på om den almin­ne­li­ge femi­ni­se­ring har nådd den vul­kans­ke øya mel­lom hav­strøm­me­ne ytterst i Norden, så er sva­ret ja.

Filmen hand­ler om et lite opp­rør som ender i for­fer­del­se. Fortsett å lese Øm for­fer­del­se

Bør professoren sendes på gangen?

En kvin­ne­lig pro­fes­sor i Bergen send­te nylig samt­li­ge mann­li­ge stu­den­ter på gan­gen under en fore­les­ning. Det var jeg som «send­te gut­te­ne på gan­gen,” sier hun for­nøyd som intro­duk­sjon til et inn­legg i Bergens Tidene.

Kronprinsessen vil ikke

Forfatteren av inn­leg­get er pro­fes­sor ved insti­tutt for sam­men­lik­nen­de poli­tikk ved Universitetet i Bergen, Lise Rakner. I debatt­inn­leg­get for­kla­rer pro­fes­so­ren at hun i en fore­les­ning – spon­tant – send­te gut­te­ne i for­sam­lin­gen på gan­gen ti minut­ter før fore­les­nin­gens slutt for å pra­te med de kvin­ne­li­ge stu­den­te­ne. Hun var frust­rert over at hun ikke fikk kon­takt med kvin­ne­ne. Med hen­nes egne ord;

”«Jentene» utgjor­de halv­par­ten av stu­dent­mas­sen, men sa sjel­den noe og for­lot fore­les­nings­sa­len rett etter fore­les­nin­gen. Flere av de mann­li­ge stu­den­te­ne stil­te spørs­mål, benyt­tet pau­sen til ufor­mel­le spørs­mål og slo ofte av en prat på vei ut. Kort for­talt – der stod jeg – en 50 år gam­mel kvin­ne­lig pro­fes­sor – og var i ferd med å videre­føre et møns­ter jeg kjen­te så godt fra min egen stu­die­tid: «kron­prinskul­tu­ren».”

Denne ”kron­pins­kul­tu­ren” består, i hen­hold til hen­ne selv, i at mann­li­ge og syn­lig enga­sjer­te stu­den­ter Fortsett å lese Bør pro­fes­so­ren sen­des på gan­gen?

Er maskulinisme svar på feminismen?

Det fin­nes menn og mil­jø­er som er opp­tatt av menns for­hold ut over det du fin­ner her på Maskulinist.no, selv­føl­ge­lig. En mulig­het for menn som arbei­der med kjønns­po­li­tis­ke spørs­mål, er å defi­ne­re seg som mas­ku­li­nis­ter. Miljøer, og også enkelt­per­soner, som dri­ver en mål­ret­tet, poli­tisk akti­vi­tet, kan ha behov for å defi­ne­re seg.

Men hva betyr «mas­ku­li­nis­me»? Fortsett å lese Er mas­ku­li­nis­me svar på femi­nis­men?

Det personlige er politisk!

«Det per­son­li­ge er poli­tisk.» Denne lær­dom­men fra kvinne­kam­pen kan menn gjer­ne kopiere. Men ellers er spørs­må­let om hvor­dan menn kan gjø­re seg gjel­den­de som grup­pe i sam­fun­net et i hoved­sak uløst pro­blem. Menn bør hel­ler ikke — utover det nevn­te — for­sø­ke å løse pro­ble­met ved å kopiere kvinne­be­ve­gel­sen, av grun­ner som vi ikke skal kom­me inn på her.

Men det er vik­tig å erkjen­ne at pro­ble­met fin­nes! Et vik­tig bidrag til det­te gir Morgenbladets Erling Dokk Holm Fortsett å lese Det per­son­li­ge er poli­tisk!

God hjelp til å bli mann — men ikke til den kjønnspolitiske kampen

M-F-UAnmeldelse av Mannen: myter, løgn og sann­het av Dag Furuholmen og Ted Usatynski, Cappelen Damm 2015, 311 sider

Tittelen på den­ne boka kan gi tan­ker om at vi her får et gene­ral­opp­gjør med råden­de hold­nin­ger om man­nen og det mann­li­ge, et kamp­skrift mot en for­kvak­let manns­fiendt­lig sam­funns­ide­o­lo­gi. Med en slik for­vent­ning – som man kan­skje bur­de for­stått var mal­plas­sert etter å ha regist­rert den meget vel­vil­li­ge behand­ling bok og for­fat­ter fikk av TV2 og NRK ved lan­se­rin­gen — blir nok lese­ren skuf­fet. Boken kan med stør­re rett beskri­ves som en vei­le­der for menn som søker tera­pi og egen­te­ra­pi, skre­vet av en norsk psy­kia­ter (Furuholmen) og en ame­ri­kansk psy­ko­log (Usatynski). Bedømt slik blir boken meget inter­es­sant og inn­sikts­full, og dens ansat­ser til sam­funns- og ideo­lo­gi­kri­tikk kun­ne nær­mest sees som en bonus. Men boka beve­ger seg i det kjønns­po­li­tis­ke felt, Fortsett å lese God hjelp til å bli mann — men ikke til den kjønns­po­li­tis­ke kam­pen

Soppkrigen

Hva skjed­de når to ur-kvin­ner vil­le pluk­ke den sam­me sop­pen? Delte de sop­pen mel­lom seg med et smil? Nyere arkeo­lo­gisk forsk­ning stil­ler spørs­måls­tegn ved den­ne myten, som rik­tig nok ikke fore­lig­ger som uttalt myte, men som en dif­fus fore­stil­ling blant de man­ge under­søk­te og ikke-under­søk­te spørs­mål om de to kjønns natur­li­ge egen­ska­per. «Kvinner er fre­de­li­ge­re enn menn.»

En gans­ke annen rea­li­tet er en nå kom­met på spo­ret av gjen­nom et forsk­nings­pro­sjekt ved Arkeologisk insti­tutt ved Universitet i Tromsø. Fortsett å lese Soppkrigen

Er det en kvalifikasjon å være kvinne? — ideologisk dom i Høyesterett

Det er lett å tref­fe blink hvis man sky­ter først og teg­ner blin­ken etter­på. Ifølge advo­ka­te­ne Arvid R. Ødegård og Kari Bergeius Andersen er det slik Høyesterett har gått fram i en sak der kam­pen stod mel­lom sta­ten til for­del for en kvin­ne på den ene siden og en mann på den and­re. Høyesterett vil­le ha et bestemt resul­tat, og valg­te der­et­ter vur­de­rings­me­to­de som pas­set.

Denne saf­ti­ge kri­tik­ken er å lese i en artik­kel i sis­te num­mer av det juri­dis­ke tids­skrif­tet Lov og Rett (nr 8/14) skre­vet av de to nevn­te advo­ka­te­ne. Saken drei­er seg om Fortsett å lese Er det en kva­li­fi­ka­sjon å være kvin­ne? — ideo­lo­gisk dom i Høyesterett

Utdanning skreddersydd for kvinner

Av Rune Bård Hansen, politi­mes­ter i Vestfold

I 2013 utgjor­de de kvin­ne­li­ge kan­di­da­te­ne fler­tall på nær sagt samt­li­ge stu­di­er på Universitetet i Oslo. På medi­sin 76 pro­sent, på juss 73 pro­sent, på odon­to­lo­gi 80 pro­sent, på teo­lo­gi 70 pro­sent, på sam­funns­vi­ten­skap 67 pro­sent og på huma­nio­ra 64 pro­sent.  Det er bare på det mate­ma­tisk-natur­vi­ten­ska­pe­li­ge fakul­tet at “hele” 57 pro­sent av nye kan­di­da­ter er menn.

Endringen på få år er opp­sikts­vek­ken­de.  Fortsett å lese Utdanning skred­der­sydd for kvin­ner

Forskningsløft — for ny innsikt?

Aftenposten mel­der i dag, 11. juli, om regje­rin­gens ”svar” på den kras­se kri­tikk fra FN for man­gel­full inn­sats på vold i nære rela­sjo­ner. 50 mil­lio­ner – for­delt på 25 mill til NOVA og 25 mill til NKTVS – bevil­ges fra Justis- og bered­skaps­de­par­te­men­tet som et ”forsk­nings­løft” til det­te som iføl­ge stats­råd Anundsen er ”et tabu­be­lagt områ­de hvor det er et enormt behov for kunn­skap.”

Tabubelagt — men høres ikke det­te gans­ke gans­ke kjent ut? Fortsett å lese Forskningsløft — for ny inn­sikt?

Tohundre år mot dagens Norge?

Historikeren Frank Aarebrot har bidratt til mar­ke­rin­gen av tohundre­års jubi­le­et for grunn­lo­ven med fore­dra­get 200 år på 200 minut­ter i regi av NRK. Pauser med stu­dent­kor og ufor­mel­le inter­vju­er med fore­drags­hol­de­ren myket opp kunn­skaps-­ma­ra­to­nen, nes­ten som i en fot­ball­kamp. Innholdet var inter­es­sant. Særlig kan­skje de førs­te hund­re åre­ne, og etter hvert som vi kom nær­me­re vår egen tid, var fore­dra­get fort­satt inter­es­sant, men på en annen måte. Selvtilfredsheten ble mer tyde­lig. Om ikke fore­drags­hol­de­ren stod for det­te hund­re pro­sent, lev­net i alle fall NRKs inter­vju­er ingen tvil om at his­to­ri­en utgjør en serie fram­skritt hen­imot dagens nors­ke sam­funn.

Hva er det så som er så utmer­ket ved dagens nors­ke sam­funn? Egalitet? Et sam­funn som er fre­de­lig? Et sam­funn med vel­stand for alle, eller i alle fall nes­ten alle?

Mange gode egen­ska­per har imid­ler­tid det ved seg, at de ven­der seg fra det gode til det dår­li­ge hvis de blir ensi­dig dyr­ket og/eller over­dre­vet. Egalitet kan f. eks. bli til kon­for­mis­me. Fortsett å lese Tohundre år mot dagens Norge?