Øm forferdelse

Maskulinist.no har sett den islandske filmen «Stabukker» fra 2015. Hvis noen skulle lure på om den alminnelige feminisering har nådd den vulkanske øya mellom havstrømmene ytterst i Norden, så er svaret ja.

Filmen handler om et lite opprør som ender i forferdelse. Fortsett å lese Øm forferdelse

Bør professoren sendes på gangen?

En kvinnelig professor i Bergen sendte nylig samtlige mannlige studenter på gangen under en forelesning. Det var jeg som «sendte guttene på gangen,” sier hun fornøyd som introduksjon til et innlegg i Bergens Tidene.

Kronprinsessen vil ikke

Forfatteren av innlegget er professor ved institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, Lise Rakner. I debattinnlegget forklarer professoren at hun i en forelesning – spontant – sendte guttene i forsamlingen på gangen ti minutter før forelesningens slutt for å prate med de kvinnelige studentene. Hun var frustrert over at hun ikke fikk kontakt med kvinnene. Med hennes egne ord;

”«Jentene» utgjorde halvparten av studentmassen, men sa sjelden noe og forlot forelesningssalen rett etter forelesningen. Flere av de mannlige studentene stilte spørsmål, benyttet pausen til uformelle spørsmål og slo ofte av en prat på vei ut. Kort fortalt – der stod jeg – en 50 år gammel kvinnelig professor – og var i ferd med å videreføre et mønster jeg kjente så godt fra min egen studietid: «kronprinskulturen».”

Denne ”kronpinskulturen” består, i henhold til henne selv, i at mannlige og synlig engasjerte studenter Fortsett å lese Bør professoren sendes på gangen?

Er maskulinisme svar på feminismen?

Det finnes menn og miljøer som er opptatt av menns forhold ut over det du finner her på Maskulinist.no, selvfølgelig. En mulighet for menn som arbeider med kjønnspolitiske spørsmål, er å definere seg som maskulinister. Miljøer, og også enkeltpersoner, som driver en målrettet, politisk aktivitet, kan ha behov for å definere seg.

Men hva betyr «maskulinisme»? Fortsett å lese Er maskulinisme svar på feminismen?

Det personlige er politisk!

«Det personlige er politisk.» Denne lærdommen fra kvinnekampen kan menn gjerne kopiere. Men ellers er spørsmålet om hvordan menn kan gjøre seg gjeldende som gruppe i samfunnet et i hovedsak uløst problem. Menn bør heller ikke – utover det nevnte – forsøke å løse problemet ved å kopiere kvinnebevegelsen, av grunner som vi ikke skal komme inn på her.

Men det er viktig å erkjenne at problemet finnes! Et viktig bidrag til dette gir Morgenbladets Erling Dokk Holm Fortsett å lese Det personlige er politisk!

God hjelp til å bli mann – men ikke til den kjønnspolitiske kampen

M-F-UAnmeldelse av Mannen: myter, løgn og sannhet av Dag Furuholmen og Ted Usatynski, Cappelen Damm 2015, 311 sider

Tittelen på denne boka kan gi tanker om at vi her får et generaloppgjør med rådende holdninger om mannen og det mannlige, et kampskrift mot en forkvaklet mannsfiendtlig samfunnsideologi. Med en slik forventning – som man kanskje burde forstått var malplassert etter å ha registrert den meget velvillige behandling bok og forfatter fikk av TV2 og NRK ved lanseringen – blir nok leseren skuffet. Boken kan med større rett beskrives som en veileder for menn som søker terapi og egenterapi, skrevet av en norsk psykiater (Furuholmen) og en amerikansk psykolog (Usatynski). Bedømt slik blir boken meget interessant og innsiktsfull, og dens ansatser til samfunns- og ideologikritikk kunne nærmest sees som en bonus. Men boka beveger seg i det kjønnspolitiske felt, Fortsett å lese God hjelp til å bli mann – men ikke til den kjønnspolitiske kampen

Soppkrigen

Hva skjedde når to ur-kvinner ville plukke den samme soppen? Delte de soppen mellom seg med et smil? Nyere arkeologisk forskning stiller spørsmålstegn ved denne myten, som riktig nok ikke foreligger som uttalt myte, men som en diffus forestilling blant de mange undersøkte og ikke-undersøkte spørsmål om de to kjønns naturlige egenskaper. «Kvinner er fredeligere enn menn.»

En ganske annen realitet er en nå kommet på sporet av gjennom et forskningsprosjekt ved Arkeologisk institutt ved Universitet i Tromsø. Fortsett å lese Soppkrigen

Er det en kvalifikasjon å være kvinne? – ideologisk dom i Høyesterett

Det er lett å treffe blink hvis man skyter først og tegner blinken etterpå. Ifølge advokatene Arvid R. Ødegård og Kari Bergeius Andersen er det slik Høyesterett har gått fram i en sak der kampen stod mellom staten til fordel for en kvinne på den ene siden og en mann på den andre. Høyesterett ville ha et bestemt resultat, og valgte deretter vurderingsmetode som passet.

Denne saftige kritikken er å lese i en artikkel i siste nummer av det juridiske tidsskriftet Lov og Rett (nr 8/14) skrevet av de to nevnte advokatene. Saken dreier seg om Fortsett å lese Er det en kvalifikasjon å være kvinne? – ideologisk dom i Høyesterett

Utdanning skreddersydd for kvinner

Av Rune Bård Hansen, politimester i Vestfold

I 2013 utgjorde de kvinnelige kandidatene flertall på nær sagt samtlige studier på Universitetet i Oslo. På medisin 76 prosent, på juss 73 prosent, på odontologi 80 prosent, på teologi 70 prosent, på samfunnsvitenskap 67 prosent og på humaniora 64 prosent.  Det er bare på det matematisk-naturvitenskapelige fakultet at «hele» 57 prosent av nye kandidater er menn.

Endringen på få år er oppsiktsvekkende.  Fortsett å lese Utdanning skreddersydd for kvinner

Forskningsløft – for ny innsikt?

Aftenposten melder i dag, 11. juli, om regjeringens ”svar” på den krasse kritikk fra FN for mangelfull innsats på vold i nære relasjoner. 50 millioner – fordelt på 25 mill til NOVA og 25 mill til NKTVS – bevilges fra Justis- og beredskapsdepartementet som et ”forskningsløft” til dette som ifølge statsråd Anundsen er ”et tabubelagt område hvor det er et enormt behov for kunnskap.”

Tabubelagt – men høres ikke dette ganske ganske kjent ut? Fortsett å lese Forskningsløft – for ny innsikt?

Tohundre år mot dagens Norge?

Historikeren Frank Aarebrot har bidratt til markeringen av tohundreårs jubileet for grunnloven med foredraget 200 år på 200 minutter i regi av NRK. Pauser med studentkor og uformelle intervjuer med foredragsholderen myket opp kunnskaps-­maratonen, nesten som i en fotballkamp. Innholdet var interessant. Særlig kanskje de første hundre årene, og etter hvert som vi kom nærmere vår egen tid, var foredraget fortsatt interessant, men på en annen måte. Selvtilfredsheten ble mer tydelig. Om ikke foredragsholderen stod for dette hundre prosent, levnet i alle fall NRKs intervjuer ingen tvil om at historien utgjør en serie framskritt henimot dagens norske samfunn.

Hva er det så som er så utmerket ved dagens norske samfunn? Egalitet? Et samfunn som er fredelig? Et samfunn med velstand for alle, eller i alle fall nesten alle?

Mange gode egenskaper har imidlertid det ved seg, at de vender seg fra det gode til det dårlige hvis de blir ensidig dyrket og/eller overdrevet. Egalitet kan f. eks. bli til konformisme. Fortsett å lese Tohundre år mot dagens Norge?