Tohundre år mot dagens Norge?

Historikeren Frank Aarebrot har bidratt til mar­ke­rin­gen av tohundre­års jubi­le­et for grunn­lo­ven med fore­dra­get 200 år på 200 minut­ter i regi av NRK. Pauser med stu­dent­kor og ufor­mel­le inter­vju­er med fore­drags­hol­de­ren myket opp kunn­skaps-­ma­ra­to­nen, nes­ten som i en fot­ball­kamp. Innholdet var inter­es­sant. Særlig kan­skje de førs­te hund­re åre­ne, og etter hvert som vi kom nær­me­re vår egen tid, var fore­dra­get fort­satt inter­es­sant, men på en annen måte. Selvtilfredsheten ble mer tyde­lig. Om ikke fore­drags­hol­de­ren stod for det­te hund­re pro­sent, lev­net i alle fall NRKs inter­vju­er ingen tvil om at his­to­ri­en utgjør en serie fram­skritt hen­imot dagens nors­ke sam­funn.

Hva er det så som er så utmer­ket ved dagens nors­ke sam­funn? Egalitet? Et sam­funn som er fre­de­lig? Et sam­funn med vel­stand for alle, eller i alle fall nes­ten alle?

Mange gode egen­ska­per har imid­ler­tid det ved seg, at de ven­der seg fra det gode til det dår­li­ge hvis de blir ensi­dig dyr­ket og/eller over­dre­vet. Egalitet kan f. eks. bli til kon­for­mis­me. Fortsett å lese Tohundre år mot dagens Norge?

Dele på ekteskapet?

Av Johnny Roy Knudsen

Det var ikkje anna å ven­ta enn at Arild Brock fekk mot­bør når han skriv om frek­ke kjønns­ak­ti­vis­tar og pir­kar borti dei homo­fi­le og les­bis­ke sitt syn på ekte­ska­pet. Ein liten pro­vo­ka­sjon må det då vera at me er to som deler same syn for eg var heilt samd i alt som Arild Brock skreiv.

1) Kven and­re enn homo­fi­le og les­bis­ke kan stik­ke eit flagg i ves­ka på ein nyut­nemd stats­råd slik at ho står på slotts­plas­sen med homo­flag­get i ves­ka?  Det som und­rar meg er at stats­rå­den lar det bli og at ingen greip inn og fekk det fjer­na. Fortsett å lese Dele på ekte­ska­pet?

Frekke kjønnsaktivister!

H-med-H-flaggDen nye fami­lie- og like­stil­lings­mi­nis­te­ren fra FrP, Solveig Horne, lot seg i for­bin­del­se med til­tre­del­sen foto­gra­fe­re med homo­be­ve­gel­sens flagg stik­ken­de opp av bloms­ter­fav­nen. Hun had­de fått det over­rakt som «gave». Giveren, Landsforeningen for les­bis­ke og homo­fi­le ved sin leder, lyk­tes der­med med et lite styk­ke poli­tisk bonde­fan­ge­ri, og det er kan­skje ikke førs­te gan­gen.  Fortsett å lese Frekke kjønns­ak­ti­vis­ter!

Menn blir mer sett — på

Fra nor­disk kon­fe­ran­se om menn og like­stil­ling 31/5–1/6–2012.

De som i for­bin­del­se med forsk­ning eller på annen måte gjør menn til sitt tema, tren­ger ikke len­ger for­kla­re hvor­for menn. Denne for­and­rin­gen, som er skjedd grad­vis, kan mer­kes på kon­fe­ran­ser, som den nor­dis­ke om menn og like­stil­ling, som ble holdt på Universitetet i Oslo i måneds­skif­tet mai-juni. Arrangører var, for­uten uni­ver­si­te­tet selv, Likestillingsdepartementet, Nordisk for­ening for forsk­ning om menn og mas­ku­li­ni­te­ter og Ressurssenter for menn.

Med den nevn­te for­and­rin­gen føl­ger økt selv­til­lit for dem som innen­for forsk­ning og offent­lig virk­som­het arbei­der med sli­ke spørs­mål. Men hva ved menn og menns for­hold er de opp­tatt av, når et par hund­re kjønns­fors­ke­re, ispedd en og annen prak­ti­ker, en og annen akti­vist og enkel­te peri­ode­vis opp­duk­ken­de poli­ti­ke­re, møtes? Svaret på det­te er mer uro­vek­ken­de enn gle­de­lig, etter min opp­fat­ning. Fortsett å lese Menn blir mer sett — på

Alltid pappaberedt

Per Asbjørn Risnes jr. har skre­vet hakke­spett­bok for små­barns­fed­re, under paro­len “du skal ikke bli bed­re mor enn mor. Du skal bli best mulig far.” Simpelthen for­di barn tren­ger beg­ge deler like mye. Forfatteren bru­ker humor og mas­ku­li­ne inn­falls­vink­ler kob­let med stil­re­ne geomet­ris­ke hver­dags­il­lust­ra­sjo­ner av Lars Fiske. Slik meis­les nybak­te fed­res rol­le som omsorgs­gi­ve­re. Boken under­stre­ker at fed­re er gode nok i kraft av at de nett­opp er menn.

Boken hand­ler om fer­den fra unn­fan­gel­se til for­økel­se; fra bleie­skift­ar­beid til hus­ar­beid og om hvor­dan menn kan være fed­re på best mulig måte for sine barn. Den hand­ler også om hvor­dan menn kan være best mulig sam­livs­part­ner for sin utkå­re­de. Risnes jr. berø­rer så vidt hvor­dan man best kan hånd­te­re et far­skap uten­for tra­di­sjo­nel­le sam­livs­kon­stel­la­sjo­ner. Fortsett å lese Alltid pap­pa­be­redt

Matrilineær julaften

Oppslutningen om det fami­liæ­re i vårt sam­funn kul­mi­ne­rer hvert år den 24/12 kl 17. At mak­si­mum nås, blir offent­lig syn­lig ved at det offent­li­ge rom tøm­mes. I det­te lig­ger kan­skje et lite para­doks. I til­bake­blikk, og med øns­ke om vel over­stått jul, brin­ger vi en inn­si­de-rap­port fra det moder­ne fami­lie­liv, slik det kan arte seg på den­ne spe­si­el­le kvel­den. Fortsett å lese Matrilineær jul­af­ten

Kjønnrollebytte hos Ibsen

Tarantella, a popu­lar dan­ce in 1879

(After an intro­duc­tion in Norwegian, the article in English follows.)

Hvordan vil­le det sett ut om Nora var en mann? Jeg ten­ker på Nora i Ibsens skue­spill Et dukke­hjem, som har gått sin sei­ers­gang over ver­den som sym­bol på det moder­ne kvinne­opp­rør. Verden har imid­ler­tid end­ret seg siden urpre­mie­ren i 1879 og mulig­he­ten for å se styk­ket fra mot­satt kjønns­ret­ning er blant de spørs­mål som drøf­tes i den­ne artik­ke­len. Samtidig dis­ku­te­res Hedda Gabler, en annen Ibsen-skik­kel­se. Gir hun et mer rele­vant bil­de av dagens kvin­ne? Jeg tar utgangs­punkt i Ibsens fram­stil­ling av de to kvin­ne­ne og dess­uten doku­men­tar­se­ri­en Ibsens dra­ma­tis­ke kvin­ner vist i NRK nylig. For å kun­ne nå fle­re, er artik­ke­len skre­vet på engelsk , men jeg håper vårt nors­ke pub­li­kum også vil ha inter­es­se av å lese den.

Fortsett å lese Kjønnrollebytte hos Ibsen

Et steinaldersk syn på mannen

Er ikke tida over­mo­den for å stil­le like sto­re krav til menn som til kvin­ner i ansva­ret for egne barn? Slik inn­le­der Øyvind Håbrekke, repre­sen­tant for KrF på Stortinget og 2. nest­le­der i fami­lie­ko­mi­te­en, en kro­nikk i VG 14/12. Med for­fat­te­rens vel­vil­li­ge til­la­tel­se gjen­gir vi artik­ke­len. Fortsett å lese Et stein­al­dersk syn på man­nen

Sexegoisme

I Dagbladet rei­ses spørs­må­let om nors­ke kvin­ner er ego­is­tis­ke, kre­ven­de og domi­ne­ren­de i sen­ga. Godt spørs­mål, vil jeg si. Familieterapeut, sexo­log og for­fat­ter Eva Mohn sier i et inter­vju at hun mener det er slik. Hun sier til og med at menn føler seg som sex­sla­ver. Dagbladet spør også tre and­re kvin­ner, som alle repre­sen­te­rer en form for eks­per­ti­se. De tre gir høyst uli­ke svar. Men også blant dis­se regist­rer vi en viss støt­te til menn. Den ene man­nen som er spurt, Gjermund Skaar fra REFORM, site­res bare på sitt syn på 1950-tal­lets sex­liv. Det er ikke førs­te gan­gen vi ser kvin­ner fram­stå som ster­ke­re for­sva­re­re av menns inter­es­ser enn det menn gjør.

Menn uten nødverge

Vi er blitt tip­set om rap­por­ten ”Menn utsatt for vold i nære rela­sjo­ner” utgitt av Reform (Ressurssenteret for menn) og skre­vet av manns­fors­ker Espen Bredesen Nordfjell. I rap­por­ten fin­ner vi nyt­tig infor­ma­sjon, men selv­be­skyt­tel­ses­per­spek­ti­vet mang­ler.   Fortsett å lese Menn uten nød­ver­ge