Arkiv

Fra okto­ber 2018 er Maskulinist.no omgjort til «Maskulinistisk arkiv». Det betyr at vi ikke tar sik­te på å respon­de­re på aktu­el­le hen­del­ser og del­ta i den løpen­de debat­ten om kjønn og like­stil­ling. Dette har vi uan­sett bare unn­taks­vis sett oss i stand til å gjø­re de sene­re år. Vår del­ta­kel­se i kjønns­de­bat­ten har for øvrig all­tid hatt et noe spo­ra­disk preg. Vi har for eksem­pel ald­ri fått skre­vet om Knausgaard, «Hel ved», «Hjemmelaget» eller Meetoo. Ingen av dere våre lese­re har tatt kon­takt med oss med til­bud om å skri­ve om dis­se sake­ne hel­ler.

«Patent» syns vi imid­ler­tid at vårt grunn­lag og våre hold­nin­ger er. Vi opp­fat­ter oss som nok­så ale­ne med føl­gen­de kom­bi­na­sjon:

  • eks­po­ne­re lidel­se bare der hvor det fin­nes tro­ver­dig empa­ti – ingen «sut­ring»
  • fritt fram for rett­fer­dig har­me – men ukon­trol­lert rase­ri hol­der vi her under kon­troll
  • insis­te­re på å bli tatt alvor­lig og kva­li­fi­se­re for det­te – intet «ekko­kam­mer»
  • tro på at menn er «det ster­ke kjønn» — men uten å lide av blind tro

For å fort­satt gi nye og gam­le lese­re til­gang på de man­ge artik­ler som gir uttrykk for dis­se hold­nin­ge­ne i tall­rike kon­kre­te sam­men­hen­ger, dri­ves nett­ste­det vide­re som «Maskulinistisk arkiv». Du kan ori­en­te­re deg gjen­nom tema­si­de­ne som du fin­ner på pri­mær­me­ny­en og søke på stikk­ord eller kate­go­ri­er. 

Vi reg­ner med at vi fort­satt vil pub­li­se­re nye artik­ler i blant. Dette vil være artik­ler som tar sik­te på å brin­ge noe av varig ver­di. Ta for eksem­pel en titt på vår nye artik­kel­se­rie mas­ku­li­nis­me fra A til Å.

Råd til en ung mann i Bergen ...

.. eller et annet sted i Norge. Maskulinist.no var nylig i Bergen for å del­ta i en debatt i Studentersamfunnet om menn og maskulinitet.Det var stor inter­es­se for møtet og full sal.

På podi­et ser du Maskulinist.no v/redaktøren, Arild Brock, plas­sert litt til høy­re for de øvri­ge del­ta­ker­ne. Videre Eirik Liberg (mode­ra­tor, til venst­re), Luca Dalen Espseth (Foreningen FRI) og Andreas Sjalg Unneland (Sosialistisk Ungdom).

Noen har i etter­tid etter­lyst en opp­sum­me­ring. Nedenfor føl­ger noen av våre syns­punk­ter, hvor­av fle­re fram­ført i debat­ten, her for­mu­lert som 7 råd.

1. Vær mann!

Å være mann er noe annet enn å være kvin­ne. Kvinner får sva­re for seg, men menn er til en viss grad et kunst­pro­dukt. Fortsett å lese Råd til en ung mann i Bergen ...

Barneloven skal forandres

Barneloven er kan­skje menns vik­tigs­te like­stil­lings­an­lig­gen­de. Regjeringen ved Barne- Familie- og Likestillingsdepartementet har nå frem­met en pro­po­si­sjon om for­and­rin­ger i barne­lo­ven. Gjennom en årrek­ke har menn kun­net knyt­te et lite håp til Fremskrittspartiets kla­re pro­grampunkt om like­stilt for­eldre­skap, også etter et sam­livs­brudd. Foruten Venstre har FrP vært ale­ne om det­te. Nå ser vi hva regje­rings­skif­tet for tre år siden, og FrPs påføl­gen­de inn­tog i Barne- og like­stil­lings­de­par­te­men­tet, har ført til.

clean-2
Foto: Frank May

Vår førs­te kom­men­tar til den fore­lig­gen­de pro­po­si­sjo­nen er et bil­de. Vi har lagt mer­ke til den illust­ra­sjo­nen NRK har brukt i for­bin­del­se med en artik­kel om for­sla­get: en glad pap­pa som svin­ger sitt barn høyt i luf­ten. Men er det egent­lig det vi ser? Silhuetten kan også opp­fat­tes anner­le­des…

Menns rettslige stilling

Når det gjel­der styr­king av menns retts­li­ge stil­ling, fore­slår pro­po­si­sjo­nen nær­mest ingen­ting. Man gjør like­vel et num­mer av at delt omsorg skal nev­nes først i loven. Tatt i betrakt­ning at loven gir sta­ten hjem­mel til noe så dras­tisk som å skil­le barn og far Fortsett å lese Barneloven skal for­and­res

En mann med skjegg

36698_conchita_wurst_ORF_00-200x300Lurer du på om det er ok å fram­stå på sce­nen med utpre­get kvin­ne­li­ge fak­ter og til­sva­ren­de kosty­me? Kan du slik vin­ne Eurovision Song Contest, og der­et­ter tak­ke for støt­ten i sam­me stil — rørt til tårer og med selv­ut­slet­ten­de “kvin­ne­lig” takk­nem­lig­het? Ja det kan du, men helst som mann – og gjer­ne med skjegg. Slik kan du, på ett tabu nær, bidra til å fri­stil­le alle kjønnsat­tri­but­ter. Kun skal kjønnsat­tri­but­te­ne ikke ha noe med vir­ke­lig kjønn å gjø­re.

Det kan pas­se å min­nes det­te i dag, ett år etter at Fortsett å lese En mann med skjegg

Forskningsløft — for ny innsikt?

Aftenposten mel­der i dag, 11. juli, om regje­rin­gens ”svar” på den kras­se kri­tikk fra FN for man­gel­full inn­sats på vold i nære rela­sjo­ner. 50 mil­lio­ner – for­delt på 25 mill til NOVA og 25 mill til NKTVS – bevil­ges fra Justis- og bered­skaps­de­par­te­men­tet som et ”forsk­nings­løft” til det­te som iføl­ge stats­råd Anundsen er ”et tabu­be­lagt områ­de hvor det er et enormt behov for kunn­skap.”

Tabubelagt — men høres ikke det­te gans­ke gans­ke kjent ut? Fortsett å lese Forskningsløft — for ny inn­sikt?

Kodeord: guttetur

Av Arild Brock og Øivind Østberg

Vi må inn­røm­me at vi ble litt over­ras­ket over å se to artik­ler som uten omsvøp ble kalt Endelig gutte­tur og Endelig jente­tur, i Fjell og Vidde num­mer 4/13 (bladet til Den nors­ke turist­for­ening). For oss var det en gle­de­lig over­ras­kel­se. Enda går det an å snak­ke om gut­ter og jen­ter i Norge, tenk­te vi. To leser­ne av bladet, Idun Victoria Skjæveland og Eirik Hjertenæs rea­ger­te imid­ler­tid sterkt i hvert sitt leser­brev i sep­tem­ber-num­me­ret. Sistnevnte ber om at kode­or­de­ne «kre­ven­de tur» og «kom­for­ta­bel tur» bru­kes for fram­ti­da.

Bør folk slip­pe å se orde­ne «gutte­tur» og «jente­tur» i all sin nak­ne tyde­lig­het? Vi lurer på om vi i Norge er på vei mot en ny vik­to­ria­tid. Uttrykket vik­to­ri­ansk hen­spil­ler på dron­ning Victoria av England og refe­rer til 1800-tal­let. Det betyr streng, sner­pe­te, sek­su­al­mo­ral. Den gan­gen skul­le sex ikke en gang nev­nes. Den nye vik­to­ria­ti­den går imid­ler­tid ut på noe annet, Fortsett å lese Kodeord: gutte­tur

Enda frekkere kjønnsaktivister!

Bidrag til debatt om kjønn og homo­filt ekte­skap i Bergens tiden­de, også pub­li­sert i utdrag på avi­sens nett­si­der 12/12–13. 

H-med-H-flaggH-med-H-flaggSom svar på mitt debatt­inn­legg av 2/12 i Bergens tiden­de — Frekke kjønns­ak­ti­vis­ter – hvor jeg stil­ler spørs­måls­tegn ved det homo­fi­le ekte­skap, sva­rer Landsforeningen for les­bis­ke, homo­fi­le mv v/leder Bård Nylund den 4/12 at de har lest mitt inn­legg – punkt­um. Innlegget er på ca 10 lin­jer. Arrogansen i det­te ikke-sva­ret kun­ne bare vært tyde­li­ge­re hvis BT-redak­sjo­nen had­de gitt rime­lig spalte­plass i papir­ut­ga­ven og fylt opp med hvitt papir.

Natur og kultur

Jeg for min del er imid­ler­tid vil­lig til å prø­ve argu­men­ta­sjon. Et av argu­men­te­ne mot homo­filt ekte­skap, som jeg også var inne på i min for­ri­ge artik­kel, gjel­der for­hol­det mel­lom femi­ni­ni­tet og mas­ku­li­ni­tet. Fortsett å lese Enda frek­ke­re kjønns­ak­ti­vis­ter!

Voldtektsspørsmålet som kjønnspolitisk rambukk

Sosiolog og debat­tant Kjetil Rolness har skre­vet en glim­ren­de lør­dags­kom­men­tar i sin fas­te spal­te i Dagbladet, der han tar utgangs­punkt i tema­tik­ken i Preben Z Møllers fers­ke bok: Kampen om vold­tekt – ekte vold­tekts­menn eller hvem som helst (Dreyer for­lag). Boka, og Rolness artik­kel, får frem hvor­dan en pris­ver­dig kamp mot en fryk­te­lig form for over­grep gri­pes av ideo­lo­gis­ke fan­tas­ter og gjø­res til noe helt annet:

«Plutselig var vold­tekt en for­bry­tel­se utført av manns­kol­lek­ti­vet mot kvinne­kol­lek­ti­vet. Fortsett å lese Voldtektsspørsmålet som kjønns­po­li­tisk ram­bukk

Kan man offentlig ønske noen vondt?

Det er ikke ofte vi kla­ger over medie­ne på Maskulinist.no. Vi har kna­pt gjort det noen gang før. Skulle vi kla­ge på noe når det gjel­der offent­lig debatt om kjønn og like­stil­ling i Norge, måt­te det hel­ler være på myn­dig­he­ter og på våre mot­par­ter i de sam­funns­spørs­må­le­ne vi for­sø­ker å ta opp til dis­ku­sjon. Mediene har mang en gang pub­li­sert våre artik­ler. Men de myn­dig­he­ter vi kri­ti­se­rer, og and­re som vi utford­rer, f.eks. kvinne­be­ve­gel­sen, sva­rer bare sjel­den. For sist­nevn­te er vel en tyde­lig mot­part i offent­lig­he­ten uvant hen­imot det ufor­ståe­li­ge.

Smertefullt, men nødvendig?

Men nå skal det hand­le om medie­ne. Fortsett å lese Kan man offent­lig øns­ke noen vondt?

Norton blokkerer kritikk

Visste du at anti­vi­rus­pro­gram­met Norton, kan­skje ver­dens mest bruk­te, blok­ke­rer enkel­te nett­ste­der for­di de inne­hol­der femi­nisme­kri­tikk?

Fra før viss­te vi at folk som er kri­tis­ke til dagens for­stå­el­se av like­stil­ling og til­hø­ren­de poli­tikk, møter vans­ke­lig­he­ter. Sosiolog og skri­bent Kjetil Rolness for­tel­ler imid­ler­tid om Nortons blok­ke­ring,  om nye til­tak som plan­leg­ges for å begren­se kri­tikk av gjel­den­de kjønns­re­gi­me og at vår “kol­le­ga” i Sverige, Pelle Billings blogg, trek­ker seg fra offent­lig debatt. Det synes å bli ver­re — og vans­ke­lig var det fra før.  Tar vi det kun med fat­ning — eller hva er alter­na­ti­ve­ne? Les Rolness’ artik­kel, og kom gjer­ne med din reak­sjon.

Les også: Aggressiv femi­nis­me med Reform som log­ren­de pådri­ver