Sterkt og sobert om samværssabotasje

Fra bokas for­si­de

Boka ”Samværssabotasje”, med under­tit­te­len ”Norske fed­re deler sine his­to­ri­er” er først og fremst en sam­ling for­tel­lin­ger om hvor­dan fed­re i dagens Norge avskjæ­res fra kon­takt med sine egne barn. Det er 9 enkelt­his­to­ri­er, basert på fed­re­nes egne his­to­ri­er, som illust­re­rer en situa­sjon der ”tuse­ner av...fedre”, med for­fat­te­rens ord, er ”under­trykt og degra­dert.” Dette i et land der angi­ve­lig kvin­nen er det dis­kri­mi­ner­te kjønn, slik at regje­rin­gen fort­satt fin­ner det nød­ven­dig å frem­heve beho­vet for sær­lig å styr­ke kvin­nes stil­ling i for­måls­pa­ra­gra­fen til den nye like­stil­lings- og dis­kri­mi­ne­rings­lo­ven.

Lesere av det­te nett­sted vil ikke være ukjent med noen av de meto­der og meka­nis­me­ne for under­tryk­king og degra­de­ring som frem­stil­les i boka. For eksem­pel: En ung ekte­mann og far kom­mer hjem etter jobb­rei­se og gle­der seg til å tref­fe igjen kona og deres 4 år gam­le sønn. I huset fin­ner han ikke dem, Fortsett å lese Sterkt og sobert om sam­værs­sa­bo­ta­sje

”Likestilt foreldreskap”

Barneloven er end­ret. Den 31. mars 2017 gjor­de Stortinget lov­ved­tak i over­ens­stem­mel­se med for­slag fra stats­råd Solveig Horne i Prop 161 L (2016–2017) med tit­tel som oven­for.

Endringene er omtalt tid­li­ge­re på det­te nett­sted. I kort­het er her uttrykt at lov­end­rin­ge­ne, både hver for seg og sam­let, er av mini­mal betyd­ning for å ret­te opp den elen­dig­het som barne­lo­ven opp­rett­hol­der for alt for man­ge barn og for­eld­re – først og fremst fed­re — i Norge. Lovendringene set­tes for øvrig som nor­malt i kraft først noe sene­re.

Nesten 4 år og en svær byrå­kra­tisk res­surs­inn­sats (dvs pro­duk­sjon av ord­gy­te­ri) har med­gått til den­ne kvasi­re­for­men. (Ikke rart at H-Frp-regje­rin­gen hel­ler ikke inn­frir på løf­tet om å redu­se­re byrå­kra­ti­et.)

Likevel har enkel­te mek­ti­ge aktø­rer brust kraf­tig med fjæ­re­ne i sin kamp mot noen av end­rin­ge­ne, for­di dis­se i det mins­te anty­der en beve­gel­se i ret­ning av like­stil­ling og bed­ring av fed­res retts­li­ge posi­sjo­ner. I Stortinget fikk den­ne reak­sjo­næ­re falank­sen aktiv støt­te av ett par­ti. Vi hol­der det fore­lø­pig hem­me­lig hvil­ket det­te er.

Nedenfor føl­ger en sam­let gjen­gi­vel­se og kor­te kom­men­ta­rer til de enkel­te lov­end­rin­ge­ne. Fortsett å lese ”Likestilt for­eldre­skap”

Islam — noe for menn?

Von Mariusz Kubik, http://www.mariuszkubik.pl - own work, http://commons.wikimedia.org/wiki/User:Kmarius, CC BY 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=4188915
Michel Houellebecq (foto: Mariusz Kubik)

Underkastelse av Michel Houellebecq, Cappelen Damm 2015, Oversatt av Tom Lotherington, 264 s

Å gå over til islam, med eller uten kris­ten for­tid, er for de fles­te av leser­ne en tan­ke like fjern som scien­ce fic­tion. Faktum er like­vel at islam vin­ner sto­re ska­rer av nye til­hen­ge­re i Europa, også i Norge. I England skal to tredje­de­ler av kon­ver­tit­te­ne være kvin­ner. I fram­tids­ro­ma­nen “Underkastelse” av Michel Houellebecq frem­stil­les islam som en spe­si­elt attrak­tiv reli­gion for menn.

Boka kom ut i Paris sam­me dag som ter­ror­an­gre­pet på Charlie Hebdo fant sted, 7. janu­ar 2015, og for­fat­te­ren var selv motiv på bladets for­si­de den dagen. Fortsett å lese Islam — noe for menn?

God hjelp til å bli mann — men ikke til den kjønnspolitiske kampen

M-F-UAnmeldelse av Mannen: myter, løgn og sann­het av Dag Furuholmen og Ted Usatynski, Cappelen Damm 2015, 311 sider

Tittelen på den­ne boka kan gi tan­ker om at vi her får et gene­ral­opp­gjør med råden­de hold­nin­ger om man­nen og det mann­li­ge, et kamp­skrift mot en for­kvak­let manns­fiendt­lig sam­funns­ide­o­lo­gi. Med en slik for­vent­ning – som man kan­skje bur­de for­stått var mal­plas­sert etter å ha regist­rert den meget vel­vil­li­ge behand­ling bok og for­fat­ter fikk av TV2 og NRK ved lan­se­rin­gen — blir nok lese­ren skuf­fet. Boken kan med stør­re rett beskri­ves som en vei­le­der for menn som søker tera­pi og egen­te­ra­pi, skre­vet av en norsk psy­kia­ter (Furuholmen) og en ame­ri­kansk psy­ko­log (Usatynski). Bedømt slik blir boken meget inter­es­sant og inn­sikts­full, og dens ansat­ser til sam­funns- og ideo­lo­gi­kri­tikk kun­ne nær­mest sees som en bonus. Men boka beve­ger seg i det kjønns­po­li­tis­ke felt, Fortsett å lese God hjelp til å bli mann — men ikke til den kjønns­po­li­tis­ke kam­pen

Forskningsløft — for ny innsikt?

Aftenposten mel­der i dag, 11. juli, om regje­rin­gens ”svar” på den kras­se kri­tikk fra FN for man­gel­full inn­sats på vold i nære rela­sjo­ner. 50 mil­lio­ner – for­delt på 25 mill til NOVA og 25 mill til NKTVS – bevil­ges fra Justis- og bered­skaps­de­par­te­men­tet som et ”forsk­nings­løft” til det­te som iføl­ge stats­råd Anundsen er ”et tabu­be­lagt områ­de hvor det er et enormt behov for kunn­skap.”

Tabubelagt — men høres ikke det­te gans­ke gans­ke kjent ut? Fortsett å lese Forskningsløft — for ny inn­sikt?

Planlagt farløshet

Aftenpostens hoved­opp­slag tirs­dag den 28.1 er en beve­gen­de his­to­rie om en jen­te hvis mor døde da hun bare var 14 år gam­mel.  Dette er eks­tra tra­gisk siden jen­ta ikke har noen far, og ald­ri har hatt en far i sitt liv. I hvert fall ikke en far som noen gang har hatt, eller var ment å ha, ver­ken juri­dis­ke eller følel­ses­mes­si­ge bånd til hen­ne, og hvis iden­ti­tet hun ald­ri skul­le få vite. Dette bestem­te jen­tas mor for hen­ne alle­re­de før hun ble unn­fan­get.

I Norge ble det ved ved­ta­gel­sen av bio­tek­no­logilo­ven i 2003 bestemt at slik skul­le det ikke len­ger være. Fortsett å lese Planlagt far­løs­het

Hva vil menn?

Hva vil menn som på en eller annen måte kan sies å til­hø­re manns­be­ve­gel­sen i like­stil­lings­po­li­tik­ken?” Dette spørs­må­let ble i år stilt av Mannsforum i for­bin­del­se med manns­da­gen 19. novem­ber. Vi brin­ger her et svar på spørs­må­let, gitt av Øivind Østberg, kjent som skri­bent på det­te nett­sted, fram­ført på et møte holdt i for­bin­del­se med dagen.

Jeg vil begyn­ne med å frem­set­te to svei­pen­de og spiss­for­mu­ler­te påstan­der som jeg ikke begrun­ner nær­me­re:

Ikke noen gang eller noe sted har det vært rela­tivt sett mer for­del­ak­tig å være kvin­ne enn i de nor­dis­ke land i dag.

Ikke noen gang eller noe sted har menn og mann­lig­het blitt utsatt for så omfat­ten­de angrep og kri­tikk for å under­tryk­ke og dis­kri­mi­ne­re kvin­ner.

I det­te para­dok­set lig­ger etter min mening for­kla­rin­gen på at et klart fler­tall av nors­ke menn Fortsett å lese Hva vil menn?

- “Kvinner er håpløse”

En sjel­den gang fin­ner man – uten­om her­væ­ren­de nett­sted da — seriø­se bidrag til en dis­ku­sjon om for­hol­det mel­lom kvin­ner og menn, kvin­ne­lig­het og mann­lig­het, som ver­ken hand­ler om frust­ra­sjon over kvin­ners utspe­ku­ler­te utnyt­tel­se av menn eller (hvil­ket er 10425281_slangt mer van­lig) støt­ter opp om ide­en om at kjønns­for­skjel­ler er sosi­alt kon­stru­er­te påfunn som sna­rest mulig bør eli­mi­ne­res, det som av Arild Brock (en her­væ­ren­de redak­tør) tref­fen­de er beteg­net som kjønnsni­hi­lis­me.

Vi videre­brin­ger her med gle­de redak­tør Nils August Andresens inn­legg i Minerva nylig. Det er holdt i en mun­ter og kåse­ren­de stil, noe som slett ikke står i mot­set­ning til for­mid­ling av et inter­es­sant inn­hold.  ”Kvinner er håp­løse” er tit­te­len – så far out fra det kul­ti­ver­te men­nes­ker kan gi uttrykk for i edru til­stand at alle skjøn­ner at det er fleip. Men så er det ikke bare det like­vel. Fortsett å lese - “Kvinner er håp­løse”

Seier for familien

Gjennom tre år ble en Oslo-fami­lie med far, mor og tre gut­ter utsatt for et for­mi­da­belt press fra barne­vern og poli­ti, som til slutt vis­te seg grunn­løst. Slikt kun­ne knek­ket man­ge. Men med den­ne fami­li­en er det mot­satt — den står i dag frem som sam­let og vel­fun­ge­ren­de. Familiens kamp i retts­ap­pa­ra­tet end­te med sei­er.

”… levde under et regime av frykt og vold”

Tingretten døm­te først fami­lie­fa­ren til fire måne­ders feng­sel. Saken gikk til lag­manns­ret­ten hvor aktor vil­le ha ti måne­ders feng­sel. Å høre aktors og bistands­ad­vo­ka­tens nåde­løse pro­se­dy­rer, støt­tet på barne­ver­nets svart­ma­len­de vitne­for­kla­rin­ger, og så ven­te i to uker på lag­manns­ret­tens dom, var den sis­te pine­ful­le prø­vel­se for­eld­re­ne måt­te gjen­nom før de fikk resul­ta­tet: Fortsett å lese Seier for fami­li­en

Voldtektsspørsmålet som kjønnspolitisk rambukk

Sosiolog og debat­tant Kjetil Rolness har skre­vet en glim­ren­de lør­dags­kom­men­tar i sin fas­te spal­te i Dagbladet, der han tar utgangs­punkt i tema­tik­ken i Preben Z Møllers fers­ke bok: Kampen om vold­tekt – ekte vold­tekts­menn eller hvem som helst (Dreyer for­lag). Boka, og Rolness artik­kel, får frem hvor­dan en pris­ver­dig kamp mot en fryk­te­lig form for over­grep gri­pes av ideo­lo­gis­ke fan­tas­ter og gjø­res til noe helt annet:

«Plutselig var vold­tekt en for­bry­tel­se utført av manns­kol­lek­ti­vet mot kvinne­kol­lek­ti­vet. Fortsett å lese Voldtektsspørsmålet som kjønns­po­li­tisk ram­bukk