En mann med skjegg

36698_conchita_wurst_ORF_00-200x300Lurer du på om det er ok å fram­stå på sce­nen med utpre­get kvin­ne­li­ge fak­ter og til­sva­ren­de kosty­me? Kan du slik vin­ne Eurovision Song Contest, og der­et­ter tak­ke for støt­ten i sam­me stil — rørt til tårer og med selv­ut­slet­ten­de “kvin­ne­lig” takk­nem­lig­het? Ja det kan du, men helst som mann – og gjer­ne med skjegg. Slik kan du, på ett tabu nær, bidra til å fri­stil­le alle kjønnsat­tri­but­ter. Kun skal kjønnsat­tri­but­te­ne ikke ha noe med vir­ke­lig kjønn å gjø­re.

Det kan pas­se å min­nes det­te i dag, ett år etter at Fortsett å lese En mann med skjegg

Hurra for blåstrømpene!

«Statskritikk» så god som noen ble fram­ført av en blå­strøm­pe på et fro­kost­møte i Civita den 29. okto­ber. Hør bare: Det er vans­ke­lig å føre en dis­ku­sjon i Norge uten at en skal kom­me fram til et for­bud, et påbud eller en øko­no­misk ret­tig­het.

Synspunktet ble fram­ført av venst­re-kvin­nen og byråd Anne Siri Koksrud Bekkelund. Noen spørs­mål som gjel­der de to kjønn, kan det også etter min mening være verd å dis­ku­te­re, og være bevisst på, uten at det skal gjø­res til en stat­lig opp­ga­ve. Statens vesen er tvang, og ikke alle gode ting kan en få fram med tvang. For eksem­pel at de for­sik­ti­ge blant kvin­ner tren­ger å bli sett, også det­te syns­punk­tet fram­ført av Bekkelund. For å bli sett, må noen se deg, og sli­ke per­son­li­ge hand­lin­ger er vik­ti­ge, men ueg­net for lov­gi­ving og ueg­net til å under­støt­tes av offent­li­ge bud­sjet­ter.

Dagens offent­li­ge like­stil­lings­re­gi­me, det vil si de man­ge stat­li­ge ord­nin­ger opp­ret­tet til for­del for kvin­ner fra sytti­tal­let og fram­over, stod til dis­ku­sjon på det nevn­te fro­kost­mø­tet. Fortsett å lese Hurra for blå­strøm­pe­ne!

Tohundre år mot dagens Norge?

Historikeren Frank Aarebrot har bidratt til mar­ke­rin­gen av tohundre­års jubi­le­et for grunn­lo­ven med fore­dra­get 200 år på 200 minut­ter i regi av NRK. Pauser med stu­dent­kor og ufor­mel­le inter­vju­er med fore­drags­hol­de­ren myket opp kunn­skaps-­ma­ra­to­nen, nes­ten som i en fot­ball­kamp. Innholdet var inter­es­sant. Særlig kan­skje de førs­te hund­re åre­ne, og etter hvert som vi kom nær­me­re vår egen tid, var fore­dra­get fort­satt inter­es­sant, men på en annen måte. Selvtilfredsheten ble mer tyde­lig. Om ikke fore­drags­hol­de­ren stod for det­te hund­re pro­sent, lev­net i alle fall NRKs inter­vju­er ingen tvil om at his­to­ri­en utgjør en serie fram­skritt hen­imot dagens nors­ke sam­funn.

Hva er det så som er så utmer­ket ved dagens nors­ke sam­funn? Egalitet? Et sam­funn som er fre­de­lig? Et sam­funn med vel­stand for alle, eller i alle fall nes­ten alle?

Mange gode egen­ska­per har imid­ler­tid det ved seg, at de ven­der seg fra det gode til det dår­li­ge hvis de blir ensi­dig dyr­ket og/eller over­dre­vet. Egalitet kan f. eks. bli til kon­for­mis­me. Fortsett å lese Tohundre år mot dagens Norge?

Journalistikk fra sofaen

ronny copyJeg er i stand til å irri­te­re meg over selv bare det at fram­gang poeng­te­res på feil måte. Framgang for menn i for­bin­del­se med barne­for­de­ling kan fore­kom­me, men er uan­sett et blod­slit. Den som tar lett på det­te, får ingen nåde hos den­ne skri­bent. Så når en jour­na­list i uke­avi­sa Dag og Tid til­lot seg å inn­ta en avslap­pet, for ikke å si ned­la­ten­de hold­ning til det at sta­tik­ken viser litt fram­gang, og att­på til med refe­ran­se til det­te nett­sted, var det bare å ta tas­ta­tu­ret fatt.

Med jev­ne mel­lom­rom, ja fak­tisk hele tiden, duk­ker det opp kom­men­ta­rer som den gitt av Ronny Spaans i Dag og Tid 23/1–14. Verdensvant kon­sta­te­rer Spaans at det «med jev­ne mel­lom­rom» duk­ker opp folk som kjem­per for en sak. Like suve­rent vet han i form av et pro­sent­tall hvor­dan den saken det drei­er seg om står i dag, og hvor­dan den stod for ti år siden. Ved enkel arit­me­tikk kan han da måle for­skjel­len. Mellom lin­je­ne kan leses at saken ikke len­ger er så aktu­ell, og kna­pt verd å kjem­pe for, i og med at arit­me­tik­ken viser fram­gang. Overfor det­te bla­ser­te gjesp vil jeg gjer­ne gi Spaans et ver­balt «balle­spark». Fortsett å lese Journalistikk fra sofa­en

Enda frekkere kjønnsaktivister!

Bidrag til debatt om kjønn og homo­filt ekte­skap i Bergens tiden­de, også pub­li­sert i utdrag på avi­sens nett­si­der 12/12–13. 

H-med-H-flaggH-med-H-flaggSom svar på mitt debatt­inn­legg av 2/12 i Bergens tiden­de — Frekke kjønns­ak­ti­vis­ter – hvor jeg stil­ler spørs­måls­tegn ved det homo­fi­le ekte­skap, sva­rer Landsforeningen for les­bis­ke, homo­fi­le mv v/leder Bård Nylund den 4/12 at de har lest mitt inn­legg – punkt­um. Innlegget er på ca 10 lin­jer. Arrogansen i det­te ikke-sva­ret kun­ne bare vært tyde­li­ge­re hvis BT-redak­sjo­nen had­de gitt rime­lig spalte­plass i papir­ut­ga­ven og fylt opp med hvitt papir.

Natur og kultur

Jeg for min del er imid­ler­tid vil­lig til å prø­ve argu­men­ta­sjon. Et av argu­men­te­ne mot homo­filt ekte­skap, som jeg også var inne på i min for­ri­ge artik­kel, gjel­der for­hol­det mel­lom femi­ni­ni­tet og mas­ku­li­ni­tet. Fortsett å lese Enda frek­ke­re kjønns­ak­ti­vis­ter!

Frekke kjønnsaktivister!

H-med-H-flaggDen nye fami­lie- og like­stil­lings­mi­nis­te­ren fra FrP, Solveig Horne, lot seg i for­bin­del­se med til­tre­del­sen foto­gra­fe­re med homo­be­ve­gel­sens flagg stik­ken­de opp av bloms­ter­fav­nen. Hun had­de fått det over­rakt som «gave». Giveren, Landsforeningen for les­bis­ke og homo­fi­le ved sin leder, lyk­tes der­med med et lite styk­ke poli­tisk bonde­fan­ge­ri, og det er kan­skje ikke førs­te gan­gen.  Fortsett å lese Frekke kjønns­ak­ti­vis­ter!

Barneekstremisme i Norge

Hva er eks­tre­mis­me? Ikke nød­ven­dig­vis det å avvi­ke fra fler­tal­let. Det fin­nes eksemp­ler fra his­to­ri­en på at også fler­tal­let i et sam­funn kan gå til ytter­lig­he­ter, selv når utgangs­punk­tet er et demo­kra­ti. Ekstremisme for­stås etter min opp­fat­ning bed­re som ensi­dig­het. Man blir så opp­tatt av et enkelt for­hold at man mis­ter blik­ket for alt annet. I etter­tid er det som regel lett å se at det­te var feil — all sunn for­nuft ble satt til side, og det for­to­ner seg mer­ke­lig at man kun­ne gjø­re som man gjor­de.

Kvinners uro

Norske lov­giv­ning og retts­prak­sis rundt sam­livs­brudd og barn synes å gra­ve seg sta­dig dype­re ned i hva man kan kal­le barne­eks­tre­mis­me. Fortsett å lese Barneekstremisme i Norge

Knockout i fjerde runde?

Daværende sjef for Luftforsvarets utvik­lings­sen­ter, Øyvind Kirsebom Strandmann, ble forbi­gått da han i 2008 søk­te en stil­ling som kon­tre­ad­mi­ral i for­sva­ret, og det i den grad at det var ulov­lig. Dette har Borgarting lag­manns­rett nå slått fast. Gjeldende lov­giv­ning gir et visst rom for å favo­ri­se­re kvin­ner ved anset­tel­ser — og gir der­med rom for dis­kri­mi­ne­ring av menn — men det kan dog ikke gjø­res i for sterk grad. Grensen ble her over­skre­det, og Strandmann får erstat­ning med 700 000 kr.

Det har vært tre tid­li­ge­re run­der i saken. Fortsett å lese Knockout i fjer­de run­de?

Ministeriet for u-likestilling

Likestillings-departementet i Oslo ved natt
Likestillingsdepartementet i Oslo ved natt FOTO:Nettavisen

... de sene­re år er like­stil­lings­be­gre­pet umer­ke­lig blitt end­ret fra å bety lik­het i start­po­si­sjon til å bety lik­het i slutt­po­si­sjon, skri­ver pro­fes­sor i filo­so­fi Hans Bonde, kjent i Norge bl a som fore­drags­hol­der, i en kro­nikk i Berlingske Tidende.  Siden rea­li­te­te­ne også har end­ret seg, er det som før var like­stil­ling blitt u-like­stil­ling. Konsekvensene er iføl­ge Bonde:

a) at sam­fun­net blir mind­re effek­tivt uten kon­kur­ran­se

b) at menn får avsmak over­for insti­tu­sjo­ner som klus­ser med rett­fer­di­ge spille­reg­ler

c) at kvin­ner kan utvik­le seg til et B-lag

Her vil jeg for min del spe­si­elt fram­heve b og c. Samfunnet kun­ne kan­skje tåle å ta seg råd til punkt a, alt­så redu­sert effek­ti­vi­tet. Men de frust­ra­sjo­ner menn opp­le­ver i form av mang­len­de rett­ferd ver­ken bør eller skal vi ta oss råd til. Tvert i mot Fortsett å lese Ministeriet for u-like­stil­ling

Når jakt blir til heksejakt

Unbenannt
Mads Mikkelsen som Lucas i “Jakten” av Thomas Vinterberg

Jakt kre­ver pre­si­sjon. Det er når den­ne pre­si­sjo­nen mang­ler, at jakt blir til hekse­jakt, det være seg på kvin­ne­li­ge eller mann­li­ge hek­ser.

I den dans­ke fil­men «Jakten» får vi se jakt både med og uten pre­si­sjon. Filmen utspil­ler seg blant en grup­pe menn som det ind­re mil­jø. Disse bor i liten by, hvor det selv­føl­ge­lig også fin­nes kvin­ner. I blant går men­ne­ne på jakt, og om kvel­den fes­ter de i tra­di­sjo­nell manns­stil. Fortsett å lese Når jakt blir til hekse­jakt