BARNEFORDELING

Det blir all­tid stil­le i en for­sam­ling av menn når det drei­er seg om kjønns­po­li­tis­ke spørs­mål og tale­ren kom­mer inn på barne­for­de­ling. For man­ge av de til­stede­væ­ren­de er en da ved sakens kjer­ne. Det er det­te tema­et som i sin tid fikk dem til å åpne øyne­ne.

Barnefordeling er den pro­sess som kan fin­ne sted i for­bin­del­se med et sam­livs­brudd, og som fører fram til en ord­ning når det gjel­der fel­les barn. Det er Barneloven som regu­le­rer den retts­li­ge siden ved det­te. Barneloven er et sta­dig til­bake­ven­den­de poli­tisk tema. I åre­ne x, y, x, x og 2017 ble det frem­met nye pro­po­si­sjo­ner. Men den enes­te vesent­li­ge end­rin­gen skjed­de i y og den var ikke til menns for­del. Endringen gjor­de det vans­ke­li­ge­re for menn å kjem­pe for like­stil­ling i egen sak (se neden­for), og bidro til å hard­ne fron­ten mel­lom kvin­ner og menn ved å stry­ke like­stil­lings-alter­na­ti­vet “delt bosted” fra loven.

Menn delt

Menn i Norge deler seg nok­så skarpt i uli­ke kate­go­ri­er etter­som en har erfa­ring av betyd­ning med barne­for­de­ling eller ikke. De som har erfa­ring av betyd­ning, har neg­a­tiv erfa­ring. De som ikke har neg­a­tiv erfa­ring, har enten opp­levd pro­ses­sen som mind­re betyd­nings­full, eller de har ald­ri opp­levd det­te og fore­trek­ker å ikke ten­ke på det. I den sist­nevn­te hold­nin­gen lig­ger det mye for­nuft. Det er mulig å se barne­for­de­ling som et rent pri­vat spørs­mål, og man kan ha til­lit til den kvin­nen man har barn sam­men med. Så len­ge det ikke er kon­kret grunn til noe annet, kan man base­re sitt liv som far for sine barn på det­te.

Om det lig­ger mye for­nuft i å se bort fra Barnelovens betyd­ning for eget for­eldre­skap så len­ge spørs­må­let hol­des pri­vat, er det desto mer grunn til å se den poli­tis­ke siden hvis mor til dine barn tar i bruk den poten­si­el­le mak­ten hun har som kvin­ne. Selv om barne­lo­ven her tek­nisk sett er kjønns­nøy­tral, kan den i høy grad bru­kes av kvin­ner, og kun sjel­den av menn. Det er ikke barne­lo­vens skyld  at kvin­ner føder og ammer, mens menn som kjent har en annen rol­le i barns til­bli­vel­se og opp­vekst, men det er barne­lo­ven som gjør det­te til et retts­lig rele­vant for­sprang for kvin­ner. Ved en offent­lig inter­ven­sjon gjør loven små for­skjel­ler sto­re, og om det fore­lig­ger like­verd i utgangs­punk­tet, skal det­te omgjø­res til ulike­verd.

Det var den­ne bestem­mel­sen som ble inn­ført i y, da like­stil­lings-alter­na­ti­vet ble strø­ket. Tanken bak synes å være at én må bestem­me hvis for­eld­re­ne ikke lever sam­men. Videre ten­de­rer menn til å job­be mer enn kvin­ner uten­for hjem­met. I en fami­lie med lik for­de­ling av den inn­sats som skal til for å få det til å gå rundt, har man­nen oftest noe mind­re ansvar for barn. Under nor­ma­le for­ut­set­nin­ger er det bare kvin­nen som kan bru­ke loven til å ta makt i for­hold til bar­na.

Det fin­nes også en tred­je kate­go­ri menn, og det er de menn som går mun­tert vide­re på jakt etter nes­te kvin­ne etter et sam­livs­brudd. Hvis han i til­legg er øko­no­misk vel­stå­en­de, kan man kan­skje kal­le ham en «alfa­hann». For ham kan det pas­se bra at kvin­nen har den for­mel­le myn­dig­he­ten over bar­na og der­med hoved­an­sva­ret. I kraft av sin øko­no­mi og/eller stil­ling i sam­fun­net vil den­ne man­nen like­vel bli respek­tert av kvin­nen. Hun vil se seg tjent med å hol­de ham «inne» i sine barns liv.

Autoritet

For små barn fram­står for­eld­re­ne som all­mek­ti­ge. Etter hvert lærer barn at det fin­nes fle­re voks­ne som tar ansvar for dem, for eksem­pel per­so­na­let i barne­ha­gen. Barn aksep­te­rer også deres omsorg og deres rett til å bestem­me. I lik­het med for­eld­re­ne kan man si at dis­se voks­ne får en viss auto­ri­tet i bar­nas liv. Autoritet er noe en vok­sen kan ha i kraft av sin for­mel­le rol­le, ut fra sin per­son­lig­het eller ut fra det han eller hun gjør.

Hvis en av for­eld­re­ne får sin rol­le vesent­lig redu­sert etter et sam­livs­brudd, kan han (eller hun) mis­te den auto­ri­te­ten han/hun had­de. Blott og bart trus­se­len om det­te kan ha sam­me virk­ning. Gjelder det­te faren, kan han ikke len­ger inne­stå for et full­ver­dig nær­vær i sine barns liv og inn­gi den trygg­het som lig­ger i det­te. Det sam­me gjel­der for øvrig hans fram­ti­di­ge nær­vær over­ho­det, med eller uten auto­ri­tet. Autoritet har noe selv­sagt ved seg, og ved en reell trus­sel er det selv­sag­te alle­re­de tapt.

Opprør

Fra en manns­syns­vin­kel er det bekla­ge­lig at «alfa­han­ne­ne» ikke synes å soli­da­ri­se­re seg med de menn som av øko­no­mis­ke grun­ner, eller ut fra valg av livs­stil, er mer utsatt i for­bin­del­se med barne­for­de­ling enn de selv. Vi må kun­ne gå ut fra at «alfa­han­ner» er over­re­pre­sen­tert blant menn på Stortinget og i det poli­tis­ke liv ellers.

Under dis­se for­hold hen­der det at menn tyr til skjønn­ma­ling. Dette kan gjel­de både «alfa-han­ner» og and­re menn. En under­vur­de­rer det tap som en selv eller and­re menn påfø­res når kvin­nen ender opp med domi­nans etter en retts­lig pro­sess, eller bare en trus­sel om det­te. En under­vur­de­rer betyd­nin­gen av auto­ri­tet, eller en ser endog helt bort fra det­te. Det språ­ket som omgir barne­for­de­ling, leg­ger til ret­te for det sam­me. En snak­ker for eksem­pel om «sam­vær» med bar­na, og ikke om utøvel­se av en for­eldre­rol­le. I Barneloven bru­kes uttryk­ket «omsorg» som en slags eufe­mis­me for makt og myn­dig­het.

Daværende pre­si­dent i Røde Kors og tid­li­ge­re Høyre-poli­ti­ker Astrid Nøklebye-Heiberg lot seg en gang inter­vjue om dis­se spørs­mål, og spåd­de så tid­lig som i 2004 et «snar­lig manns­opp­rør». Hun tok feil, men opp­rø­ret kan ennå kom­me. Som for­klart oven­for gjør barne­lo­ven små for­skjel­ler sto­re, og like­verd til ulike­verd, så sant den ene part brin­ger spørs­må­let ut av det pri­va­te og over i det retts­li­ge. I et ukjent antall til­fel­ler må vi anta at menn gir seg for sli­ke trus­ler uten kamp, for de vet at de vil tape retts­lig.

I til­legg fin­nes et antall menn som ikke engang ten­ker på å hev­de seg i den­ne sam­men­heng. Alle dis­se kan sies å lide under dagens sys­tem for barne­for­de­ling. Vissheten om at også bar­na lider, leg­ger stein til byr­den. Barna lider, og ikke bare på grunn av redu­sert omsorg fra faren, men også under ska­den på hans auto­ri­tet. I ver­ste fall blir faren en skyg­ge av seg selv.

Hvorfor er ikke opp­rø­ret kom­met? Den under­lig­gen­de tan­ken om at «én må bestem­me», set­ter vis­se menn i et dilem­ma. Det gjel­der de menn som ser like­verd som natur­lig, og som er vil­li­ge til å kjem­pe om nød­ven­dig. Prinsippet om at små for­skjel­ler gjø­res sto­re, set­tes imid­ler­tid inn med stør­re kraft når en dom­stol opp­fat­ter at det fore­lig­ger «kon­flikt» mel­lom for­eld­re­ne. Det skal ikke være tvil om hvem som skal bestem­me! Jo mer du kjem­per for det du anser som din natur­li­ge rett, jo mer anses «kon­flikt» å fore­lig­ge, og jo ver­re kan resul­ta­tet bli. Dette er hem­me­lig­he­ten bak det mang­len­de manns­opp­rø­ret.

Hemmeligheten lig­ger alt­så i det nevn­te dilem­ma­et, samt i fra­væ­ret av soli­da­ri­tet fra «alfa­han­ne­ne». Det å utset­te folk for et dilem­ma, kan imid­ler­tid være risi­ka­belt. Det er sli­ke ting som gjør at folk til slutt «blir for­ban­na». Opprøret kom­mer den dagen de berør­te men­ne­ne blir så sin­te at de ikke len­ger kalk­u­le­rer så nøye på de umid­del­ba­re kon­se­kven­se­ne.

Med gullskrift

I mel­lom­ti­den sam­ler de menn som enga­sje­rer seg i det­te spørs­må­let på «under­skrif­ter» fra for­stan­di­ge kvin­ner av typen Nøklebye-Heiberg. Det fin­nes et fåtall kvin­ner som ut fra rett­ferd og hen­sy­net til barn støt­ter menn på det­te. I noen til­fel­ler er dis­se kvin­ne­ne gift med en mann som har barn fra et tid­li­ge­re ekte­skap, men det fin­nes også and­re. Hvert navn note­res med gull­skrift.

AB

Vi vil set­te eks­tra pris på en til­bake­mel­ding på den­ne artik­ke­len. Bruk kom­men­tar­fel­tet eller skriv til: redak­sjon AT maskulinist.no. Vi behand­ler hen­ven­del­ser på e-post kon­fi­den­si­elt hvis du øns­ker det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.