ALFAHANN

Han er en hann, alfa­han­nen, ingen tvil om det. Han er alt­så mann. Det er der hans selv­til­lit lig­ger, og muli­gens en sår­bar­het. I en kul­tur hvor styr­ke blir beund­ret har all­tid beund­rin­gen vært led­sa­get av en liten tvil, sær­lig om styr­ken er iøyne­fal­len­de: Er det i bunn og grunn usik­ker­het — på nett­opp egen styr­ke — som dri­ver ham?

Belastning eller håp?

I en kjønns­po­li­tisk sam­men­heng er alfa­han­nen en belast­ning for man­nen, og repre­sen­te­rer sam­ti­dig et håp. Får vi alfa­han­ne­ne over på menns side i den kjønns­po­li­tis­ke kam­pen, er mye vun­net. Men i den grad menns kjønns­po­li­tis­ke bestre­bel­ser er ret­tet inn på å vise at man­nen lider og står svakt, er alfa­han­nen en belast­ning. “Røkke tje­ner for mye til at menn skal tas hen­syn til.”

Hvordan kan vi vin­ne alfa­han­ne­ne for den mas­ku­li­nis­tis­ke ide? For det førs­te må det gjel­den­de kjønns­re­gi­me være et ube­hag også for alfa­han­ne­ne. Alfahannene har rik­tig­nok lyk­kes, endog opp­nådd suk­sess, når det gjel­der de to tin­ge­ne som skil­ler alfa­han­ner fra almin­ne­li­ge menn: han skå­rer høyt på øko­no­misk evne og/eller makt. Det sist­nevn­te kan for øvrig gjel­de ideo­lo­gis­ke eller kul­tu­rel­le for­hold, slik at for eksem­pel mye les­te for­fat­te­re, fram­tre­den­de jour­na­lis­ter og beund­re­de kunst­ner også fal­ler inn i alfa­han­ne­nes rek­ker. Alfahannen har alt­så lyk­kes til tross for de man­ge for­hold som leg­ger for­hol­de­ne til ret­te for kvin­ner i Norge i dag. Ubehaget består imid­ler­tid i å måt­te gjø­re gode miner til slett spill. Du kan vin­ne fram, men må til enhver tid hol­de inne med dine tan­ker om det gjel­den­de kjønns­re­gi­met. Gleden ved å bli befridd fra det­te, eller endog jubel, er hva som kun­ne fris­te alfa­han­ne­ne til å kas­te mas­ken og slut­te seg til den mas­ku­li­nis­tis­ke ide. I til­legg til å være en gle­de vil­le en slik befri­el­se anta­ke­lig kun­ne brin­ge en enhver ind­re usik­ker­het til opp­hør.

Er du en potensiell alfahann?

Om de vir­ke­li­ge alfa­han­ne­ne utgjør en liten del av den mann­li­ge befolk­nin­gen, la oss si 2–5 pro­sent, er det fle­re som fram­står som alfa og leden­de blant and­re menn i et mind­re mil­jø. La oss si én av ti.  Enda fle­re er det som kun­ne ten­ke seg å bli alfa. I et sam­funn som gir rom for at ti pro­sent av men­ne­ne kan leve godt og med god anse­el­se vil tre gan­ger så man­ge være vil­li­ge til å sat­se på sin egen indi­vi­du­el­le kon­kur­ranse­evne som vei­en til å opp­nå det­te. Dermed er vi oppe i 30 pro­sent. Menn er ikke vans­ke­lig å spil­le ut mot hver­and­re – de er «split­tet» alle­re­de fra natu­rens side gjen­nom sin natur­li­ge lyst og vil­je til kon­kur­ran­se.

Det betyr imid­ler­tid ikke at alle de 30 % kan føle seg tryg­ge på at de vil få stil­le til start. 70 % pro­sent av men­ne­ne har en annen stra­te­gi, og kan la seg fris­te til å sabo­te­re kon­kur­ran­sen. Sammen med det sto­re fler­tall av kvin­ner kan de for­sø­ke å end­re spille­reg­le­ne i sam­fun­net i ret­ning «ideal­tid».

Forfatteren Roy Jacobsen har beskre­vet omleg­gin­gen fra kon­kur­ran­se til “ideal­tid” meta­fo­risk i roma­nen «Seierherrene» (1991). Under et kapp­løp arran­gert på en som­mer­leir for fag­for­enin­ger på 1950-tal­let opp­le­ver his­to­ri­ens hoved­per­son et for­var­sel om den kom­men­de for­and­rin­gen. Leseren gle­der seg først over at bokas helt har vun­net kapp­lø­pet. Men så viser det seg at den som kom først til mål, slett ikke har vun­net. Vant gjor­de den som kom nær­mest gjen­nom­snit­tet.

Middelmådighetskongen

I kjøl­van­net av den for­and­rin­gen Jacobsen skri­ver om, kan vi se en ny type “alfa­han­ner” duk­ke opp. Vi kun­ne kal­le dem mid­del­må­dig­hets­kon­ger. Middelmådighetskongen er han (eller hun) som gjør alt pas­se. Passe bra, pas­se demo­kra­tisk, pas­se sosi­alt, pas­se rett­fer­dig, og pas­se snilt og hjelp­somt. Framfor alt gjør han alt poli­tisk kor­rekt. Han er ikke stres­sen­de for noen – og det er ingen jubel. Opplever han da bare stil­le lyk­ke? Eller drei­er det seg kort og godt om still­het der det før veks­let mel­lom jubel og for­tvi­lel­se?

AB

Vi vil set­te eks­tra pris på en til­bake­mel­ding på den­ne artik­ke­len. Bruk kom­men­tar­fel­tet eller skriv til: redak­sjon AT maskulinist.no. Vi behand­ler hen­ven­del­ser på e-post kon­fi­den­si­elt hvis du øns­ker det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.