Kjønnspolitisk utgangspunkt

Blir kvin­ners posi­sjo­ner sett som byrde­ful­le, mens menns byr­der ses som pri­vi­li­ger­te posi­sjo­ner? Slike spør­mål er blant de vi stil­ler på Maskulinist.no. Det er kre­ven­de å være mor, mens det gir sta­tus å være leder? De fles­te rol­ler og posi­sjo­ner inne­bæ­rer imid­ler­tid både pri­vi­le­gi­er og byr­der. Kritisk opp­merk­som­het bør ikke ret­tes ensi­dig mot menn når kjøn­ne­nes stil­ling i sam­fun­net vur­de­res. På Maskulinist.no vink­ler vi ting anner­le­des enn van­lig og utford­rer de typis­ke opp­fat­nin­ger om de to kjønn.

Selvhevding.Vi mener det er behov for at menn hev­der seg som kjønn. Det kan gjel­de i for­hold til poli­tikk og offent­li­ge myn­dig­he­ter, men også på det ufor­mel­le plan i hver­da­gen og kul­tu­relt.

Ansvar.Vi mener også at menn til en viss grad må ta ansvar som menn og ikke bare som indi­vi­der. Det betyr at vi må ta et nær­me­re avgren­set kol­lek­tivt ansvar når menn gjør feil som kan kal­les kjønns­ty­pis­ke eller på annen måte er knyt­tet til kjønn. Dette vil dreie seg om et kul­tu­relt og sam­funns­mes­sig ansvar. Det kol­lek­ti­ve ansva­ret kom­mer i til­legg til den enkel­te manns indi­vi­du­el­le ansvar.

Maskulinitet.Å være mann er å for­hol­de seg til den mas­ku­li­ne utford­ring, men menn kan også ha femi­ni­ni­tet. Hva det vil si å være mann må defi­ne­res i tiden med respekt for det his­to­risk essen­si­el­le.

Kjønnsbalanse.Hvordan er kjønns­ba­lan­sen, eller uba­lan­sen, sett sam­let i sam­fun­net i dag? Et vans­ke­lig spørs­mål. Ingen har erfart hvor­dan ver­den opp­le­ves fra mot­satt kjønns side. Dette skal mid­ler­tid ikke hind­re oss i å under­sø­ke og vur­de­re hvor­dan kjøn­ne­nes stil­ling i sam­fun­net fak­tisk er, og arbei­de for kjønns­rett­fer­dig­het. Historien og geo­gra­fisk varia­sjon viser at selv grov under­tryk­king kan bli sett som natur­lig. Man kan ven­ne seg til nes­ten alt og gjø­re seg blind for det åpen­ba­re.

Likeverd.Likeverd er i dag et selv­føl­ge­lig utgangs­punkt. Det er vide­re vår over­be­vis­ning at beg­ge kjønn er tjent med at beg­ge kjønn er oppe­gå­en­de i sam­fun­net.

Staten.Staten spil­ler etter vår opp­fat­ning en stor rol­le i for­hol­det mel­lom de to kjønn — en for stor rol­le. Det fin­nes eksemp­ler på at sta­ten tren­ger seg inn mel­lom de to kjønn og umyn­dig­gjør beg­ge, som i for­de­lin­gen av fød­sels­per­mi­sjo­nen. Vi mener de to kjønn bør for­hol­de seg direk­te til hver­and­re i ste­det for til sta­ten hver for seg. Basert på erfa­rin­ger og ana­ly­se dri­ver vi stats­kri­tikk. Menneskene tren­ger en retts­stat og et sivi­li­sert og humant sam­funn. Men dis­se beho­ve­ne iva­re­tas ikke nød­ven­dig­vis best av ett stort, sam­men­hen­gen­de makt­sys­tem. Snarere bør sta­ten begren­ses slik at men­nes­ke­nes uli­ke til­hø­rig­he­ter gjen­nom lokal for­ank­ring, fami­lie og for­eldre­skap, venn­skap, kjønn og pro­duk­sjons­liv kom­mer til utfol­del­se og har inn­fly­tel­se i sam­fun­net. Statens evne til gjen­nom­fø­ring er knyt­tet til tvang, men begren­ses også av hva som kan opp­nås ved tvang. Gode rela­sjo­ner mel­lom men­nes­ke­ne trengs over alt, men kan ikke fram­tvin­ges.

Respekt.Å set­te seg i respekt kan være nød­ven­dig for å bli respek­tert. I tråd med vår stats­kri­tis­ke hold­ning vil vi unn­gå en offerrol­le der menn skal hjel­pes og red­des av offent­li­ge instan­ser. Det er for­skjell på en bønn om hjelp og kamp mot det vi opp­fat­ter som under­tryk­king og ille­gi­tim makt­ut­øvel­se. For eksem­pel bør Barnelovens under­tryk­king av menn som for­eld­re bekjem­pes, og objek­tivt sett er menn her ofre, men menn bør ikke for­hol­de seg til det­te med ydmyk­het. Menn kan for­sø­ke dia­log med myn­dig­he­ter og kvin­ner, men vil­je til å kjem­pe er etter vår opp­fat­ning også nød­ven­dig.

Anbefalte artik­ler:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.