Kjønnspolitisk utgangspunkt

Blir kvinners posisjoner sett som byrdefulle, mens menns byrder ses som priviligerte posisjoner? Slike spørmål er blant de vi stiller på Maskulinist.no. Det er krevende å være mor, mens det gir status å være leder? De fleste roller og posisjoner innebærer imidlertid både privilegier og byrder. Kritisk oppmerksomhet bør ikke rettes ensidig mot menn når kjønnenes stilling i samfunnet vurderes. På Maskulinist.no vinkler vi ting annerledes enn vanlig og utfordrer de typiske oppfatninger om de to kjønn.

Selvhevding.Vi mener det er behov for at menn hevder seg som kjønn. Det kan gjelde i forhold til politikk og offentlige myndigheter, men også på det uformelle plan i hverdagen og kulturelt.

Ansvar.Vi mener også at menn til en viss grad må ta ansvar som menn og ikke bare som individer. Det betyr at vi må ta et nærmere avgrenset kollektivt ansvar når menn gjør feil som kan kalles kjønnstypiske eller på annen måte er knyttet til kjønn. Dette vil dreie seg om et kulturelt og samfunnsmessig ansvar. Det kollektive ansvaret kommer i tillegg til den enkelte manns individuelle ansvar.

Maskulinitet.Å være mann er å forholde seg til den maskuline utfordring, men menn kan også ha femininitet. Hva det vil si å være mann må defineres i tiden med respekt for det historisk essensielle.

Kjønnsbalanse.Hvordan er kjønnsbalansen, eller ubalansen, sett samlet i samfunnet i dag? Et vanskelig spørsmål. Ingen har erfart hvordan verden oppleves fra motsatt kjønns side. Dette skal midlertid ikke hindre oss i å undersøke og vurdere hvordan kjønnenes stilling i samfunnet faktisk er, og arbeide for kjønnsrettferdighet. Historien og geografisk variasjon viser at selv grov undertrykking kan bli sett som naturlig. Man kan venne seg til nesten alt og gjøre seg blind for det åpenbare.

Likeverd.Likeverd er i dag et selvfølgelig utgangspunkt. Det er videre vår overbevisning at begge kjønn er tjent med at begge kjønn er oppegående i samfunnet.

Staten.Staten spiller etter vår oppfatning en stor rolle i forholdet mellom de to kjønn – en for stor rolle. Det finnes eksempler på at staten trenger seg inn mellom de to kjønn og umyndiggjør begge, som i fordelingen av fødselspermisjonen. Vi mener de to kjønn bør forholde seg direkte til hverandre i stedet for til staten hver for seg. Basert på erfaringer og analyse driver vi statskritikk. Menneskene trenger en rettsstat og et sivilisert og humant samfunn. Men disse behovene ivaretas ikke nødvendigvis best av ett stort, sammenhengende maktsystem. Snarere bør staten begrenses slik at menneskenes ulike tilhørigheter gjennom lokal forankring, familie og foreldreskap, vennskap, kjønn og produksjonsliv kommer til utfoldelse og har innflytelse i samfunnet. Statens evne til gjennomføring er knyttet til tvang, men begrenses også av hva som kan oppnås ved tvang. Gode relasjoner mellom menneskene trengs over alt, men kan ikke framtvinges.

Respekt.Å sette seg i respekt kan være nødvendig for å bli respektert. I tråd med vår statskritiske holdning vil vi unngå en offerrolle der menn skal hjelpes og reddes av offentlige instanser. Det er forskjell på en bønn om hjelp og kamp mot det vi oppfatter som undertrykking og illegitim maktutøvelse. For eksempel bør Barnelovens undertrykking av menn som foreldre bekjempes, og objektivt sett er menn her ofre, men menn bør ikke forholde seg til dette med ydmykhet. Menn kan forsøke dialog med myndigheter og kvinner, men vilje til å kjempe er etter vår oppfatning også nødvendig.

Anbefalte artikler:

  • email
  • Facebook
  • Twitter
  • Google Bookmarks

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *