Folks “egentlige” mening

Vi er opp­dratt til å respek­te­re hem­me­li­ge og ano­ny­me menings­yt­rin­ger. Hvis du vil vite hva folk egent­lig mener, f eks om arbeids­mil­jø­et, skal du lage en under­sø­kel­se der alle får anled­ning til å si sin mening uten frykt for kon­se­kven­ser — hem­me­lig og ano­nymt.

Man kan imid­ler­tid like gjer­ne si at det folk egent­lig mener, er det de kan står for under fullt navn og i møte med den mot­stand deres menin­ger evt møter hos and­re. Hva er en mening verd som ikke tåler dagens lys?

Etter min opp­fat­ning er de to argu­men­ta­sjons­rek­ke­ne like gode. Det bør vel også være en balan­se mel­lom ytrings­må­te­ne. Det må være sunt for et mil­jø, og for et sam­funn, om beg­ge kana­le­ne er i bruk og står i rime­lig balan­se. Men et pro­blem har man der­som de to kana­le­ne gir helt for­skjel­li­ge bud­skap.

Vi inter­es­se­rer oss for det­te for­di vi mener det har noe med mas­ku­li­ni­tet og femi­ni­ni­tet å gjø­re. Individualitet må i utgangs­punk­tet reg­nes som mas­ku­lint. Individualitet er knyt­tet til atskil­lel­se og f eks kon­kur­ran­se — også mas­ku­lint. Meninger som kom­mer til uttrykk indi­vi­du­elt og under navn, kan vi alt­så reg­ne som en mas­ku­lin kanal for ytring av menin­ger.

Anonyme menin­ger må van­lig­vis sum­me­res opp for en grup­pe for å ha betyd­ning. Gruppa, fel­les­ska­pet, er i utgangs­punk­tet femi­nint. Fellesskap kan knyt­tes til nær­het — også femi­nint — og til fra­vær av grenser/skiller, som er mas­ku­lint. Meninger som kom­mer til uttrykk som en fel­les sum for en grup­pe kan vi alt­så reg­ne som en femi­nin kanal for ytring av menin­ger. Vi kan si at den­ne kana­len er ano­nym i den for­stand at den er “indi­vi­du­elt ano­nym”.

Hemmelige valg til stor­ting og kom­mu­ne kan ses som et for­bil­de på sam­funns­plan for femi­nin menings­yt­ring. Da almin­ne­lig stem­me­rett ble inn­ført, stod vel det­te i en viss balan­se mot etab­ler­te makt­grup­per, sær­lig øko­no­misk makt, som had­de stor kon­troll over folks liv, f eks som arbeids­gi­ve­re. Et tra­di­sjons­rikt mas­ku­lint mot­styk­ke til hem­me­li­ge valg fin­ner vi i de indi­vi­du­el­le menings­yt­rin­ger i offent­lig debatt. Skal man gjø­re seg gjel­den­de her, må man tåle indi­vi­du­ell eks­po­ne­ring og mot­stand.

Samfunnet for­and­rer seg. Statistiske menings­må­lin­ger og debatt­fora på net­tet er to for­holds­vis nye til­skudd til for­ming av opi­nion og påvirk­ning av poli­tikk. Begge er i hoved­sak av det ano­ny­me sla­get.  I hvil­ken ret­ning går sam­fun­net? Hva med folke­mø­te­ne på TV i årets kom­mune­valg­kamp?

Dette innlegget ble publisert i Menn og maskulinitet. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *