Råd til en ung mann i Bergen ...

.. eller et annet sted i Norge. Maskulinist.no var nylig i Bergen for å del­ta i en debatt i Studentersamfunnet om menn og maskulinitet.Det var stor inter­es­se for møtet og full sal.

På podi­et ser du Maskulinist.no v/redaktøren, Arild Brock, plas­sert litt til høy­re for de øvri­ge del­ta­ker­ne. Videre Eirik Liberg (mode­ra­tor, til venst­re), Luca Dalen Espseth (Foreningen FRI) og Andreas Sjalg Unneland (Sosialistisk Ungdom).

Noen har i etter­tid etter­lyst en opp­sum­me­ring. Nedenfor føl­ger noen av våre syns­punk­ter, hvor­av fle­re fram­ført i debat­ten, her for­mu­lert som 7 råd.

1. Vær mann!

Å være mann er noe annet enn å være kvin­ne. Kvinner får sva­re for seg, men menn er til en viss grad et kunst­pro­dukt. Du kan la deg inspi­re­re av and­re menn i den grad det­te fin­nes rundt deg. Lettere er det imid­ler­tid å fin­ne inspi­ra­sjon i his­to­ri­en. Mange vil for­sø­ke å inn­bil­le deg at du auto­ma­tisk er mann 18 år etter din fød­sel. Men det kre­ver mye inn­sats vir­ke­lig å bli en mann.

2. Lær deg maskulinitet!

Din pri­mæ­re opp­ga­ve er å behers­ke mas­ku­li­ni­te­ten. Finn for­skjel­len på mas­ku­li­ni­tet og femi­ni­ni­tet. Tro ikke at det som van­lig­vis omta­les som mann­li­ge egen­ska­per er lett­vin­te kli­sje­er. Det er lett å si at indi­vi­dua­li­tet er mas­ku­lint, men det tar et helt liv å utvik­le en sterk indi­vi­dua­li­tet, som tåler å stå i kon­takt med and­re. Imidlertid kan du gle­de deg over fram­skritt alle­re­de fra år 1.

3. Innordne deg!

Den tys­ke bedrifts­råd­gi­ve­ren Christina Bauer-Jelinek sier i sin (mas­ku­li­nis­tis­ke!) bok «Der fal­sche Feind» fra 2012 at føl­gen­de skal til for å lyk­kes i arbeids- og orga­ni­sa­sjons­liv: Hiearkiforståelse, rolle­dis­tan­se, å for­hol­de seg til struk­tu­rell makt, kon­kur­ranse­vil­je, kamp­er­fa­ring, frust­ra­sjons­to­le­ran­se, og evnen til å ori­en­te­re seg raskt i uskrev­ne regel­verk — og sist, men ikke minst: avstå fra et full­godt (erfül­len­des) fami­lie­liv. (Side 31).

Er du stu­dent, kan du gå ut fra at dis­se momen­te­ne er rele­van­te også i den aka­de­mis­ke ver­den.

4. Definer ditt familieliv!

Punkt 3 gjel­der for Tyskland. I Norge gjel­der det sam­me, men hie­rar­ki­ene kan være mer sub­ti­le. Menns hie­rar­ki­er er mer syn­li­ge enn kvin­ners.

Spørsmålet om fami­lie­liv for­tje­ner en nær­me­re kom­men­tar. Du risi­ke­rer å bli sterkt for­dømt i Norge hvis du åpent avstår fra et «full­godt» fami­lie­liv, så sant du har barn. Men det du avstår fra, er kan­skje hel­ler det sam­fun­net har defi­nert for deg som full­godt fami­lie­liv. Som mas­ku­li­nist kan du i ste­det defi­ne­re din rol­le som mann i fami­li­en og ut fra det­te ha et full­godt fami­lie­liv, selv om det ikke sam­sva­rer med sam­fun­nets opp­fat­ning.

Hvis du fin­ner og vin­ner en livs­led­sa­ger som øns­ker å ta en stør­re del av fami­lie­an­sva­ret, har du en for­del. Du kan sam­ti­dig opp­nå et full­godt for­hold til dine barn gjen­nom føl­gen­de kom­bi­na­sjon: Du bru­ker tid nok på bar­na til å vite «hvor de er» og til å for­stå de uli­ke faser av opp­veks­ten. Når du har det­te under hud­en, får du et helt annet grunn­lag for å nyt­tig­gjø­re deg morens, barne­ha­gens og sko­lens direkte­kon­takt med bar­na. Du blir en kom­pe­tent med-opp­dra­ger. Vær nøye med å over­hol­de de få møte­ne med barne­hage og sko­le hvert år. La ikke moren opp­le­ve at hun er ale­ne om bar­na.

5. Vær verken feig eller overmodig!

Den dans­ke atom­fy­si­ke­ren Niels Bohr (nobel­pris­vin­ner) har sagt at det ikke er spe­si­elt vans­ke­lig å bli en frem­ra­gen­de fysi­ker. Det er inter­es­sen det kom­mer an på. Den såkal­te like­stil­lin­gen har for lengst blitt en ufor­be­hol­den støt­te til kvin­ner. Der hvor det ikke er for­mell kvo­te­ring, er det ufor­mell kvo­te­ring. Menn som har noe spe­si­elt å bidra med, er de førs­te som kvo­te­res ut. Hvordan skal du da kun­ne utfol­de ditt talent? Skal du hyk­le og jat­te med, eller skal du stå opp og for­sva­re sann­het og rett­fer­dig­het? Å hyk­le og jat­te med er ikke hyg­ge­lig, men det å kri­ti­se­re femi­nis­me, femi­ni­se­ring og mid­del­må­dig­het er far­lig. En skal ikke ta lett på det­te. Den mot­stand mas­ku­li­nis­ter møter, varie­rer fra åpen poli­tisk under­tryk­king, for eksem­pel i for­bin­del­se med barne­lo­ven, til igno­re­ring og ufor­mell utstø­ting fra det gode sel­skap. Og siden nes­ten alt arbeid i dag har en sosi­al kom­po­nent, er vei­en kort fra sosi­al utstø­ting til yrkes­for­bud. Du hjel­per ikke deg selv eller and­re menn ved å bli satt uten­for.

Men det å hyk­le er hel­ler ikke ufar­lig. Dine menin­ger blir ukla­re, også for deg selv, hvis de ald­ri uttryk­kes. Det sam­me gjel­der din almin­ne­li­ge døm­me­kraft, her­under din evne til å obser­ve­re og sam­le egne erfa­rin­ger. Hvis du opp­da­ger at du begyn­ner å tvi­le på noe du har sett med egne øyne, har du gått for langt i kon­form ret­ning. Hvis du opp­da­ger at du mis­ter dine ven­ner og vak­ler i din jobb eller i ditt stu­die­mil­jø, har du kan­skje gått for langt i kri­tisk ret­ning.

6. Vær maskulinist!

Du kan fin­ne støt­te i bevisst, orga­ni­sert «mas­ku­li­nis­me». Maskulinisme fin­nes i dag mer som en ide, enn som en orga­ni­sa­sjon. Best er det kan­skje å se for seg mas­ku­li­nis­me som en ufor­mell beve­gel­se. Dens uttrykk er mange­ar­te­de: bønn om mer hjelp og bed­re vil­kår for menn, fram­he­vel­se av klas­sis­ke manns­idea­ler og ill­sin­te, oftest ano­ny­me, inn­legg i alle slags medi­er. Det er etter vår mening mye sunt i alle dis­se uttryk­ke­ne.

Nettstedet Maskulinist.no kjenne­teg­nes av en kri­tisk hold­ning til sosial­de­mo­kra­ti­et. Vi mener balan­sen mel­lom de to kjønn bør gjen­opp­ret­tes ved at det offent­li­ge hjel­per kvin­ner mind­re, ikke ved at det offent­lig hjel­per menn mer.

7. Ikke le i utide 🙂

En sær­skilt form for under­tryk­king i det libe­ra­le sam­funn er et krav om at du skal rela­ti­vi­se­re dine syns­punk­ter. Så len­ge du omgir dine menin­ger med et smil og en jovi­al-libe­ral grunn­hold­ning, er tole­ran­sen for dine menin­ger høy. Vokt deg for den­ne fel­len! Det er bed­re å frem­me seriøs kri­tikk under pseu­do­nym enn å le av seg selv offent­lig. Det fan­tes for øvrig en paral­lell til det­te så tid­lig som i det 15. århund­re. Galileo Galilei kun­ne fritt snak­ke om det helio­sent­ris­ke sys­tem så len­ge han omtal­te det som en «ide». Det var først da han påstod at det­te var sann­het, at inkvi­si­sjo­nen tok ham for seg.

Vi kan til­føye at i puben etter møtet spur­te vi en ung kvin­ne om hva hun så etter hos en ung mann. Han skal være snill og tør­re å stå for sine menin­ger, sa hun.

Dette innlegget ble publisert i Diskusjonsklima og sensur, Menn og maskulinitet. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.