Menns barnløshet — en kampsak?

Statistikk for­tel­ler oss at nær­me­re 25 % av alle menn ennå ikke har fått barn når de er 45 år. Disse men­ne­ne synes i hoved­sak å befin­ne seg blant de mind­re vel­stå­en­de i sam­fun­net. Men siden det å være mann bare i begren­set grad er for­bun­det med det å ha mye pen­ger, ser vi ingen grunn til å se ned på dis­se men­ne­ne. Vi vil også unn­gå å se på dem som hjelpe­tren­gen­de «kli­en­ter». Om det å være mann bare i begren­set grad er for­bun­det med god øko­no­mi, er det i høy grad for­bun­det med det å ikke være hjelpe­tren­gen­de kli­ent. Om ikke mye pen­ger er vik­tig, så er det å ha en ansten­dig jobb vik­tig når en mann skal søke kvin­ne.

Skjerping

Det gjel­der der­med for hver enkelt mann å gjø­re det bes­te ut av de gen­etis­ke og øvri­ge res­sur­ser en har med seg fra fød­sel og opp­vekst. Ikke alle er født til å være for eksem­pel sam­funns­vi­te­re, jour­na­lis­ter eller poli­ti­ke­re, bare for å nev­ne noen av dem som gjer­ne snak­ker om ANDRES pro­ble­mer. Heller ikke alle er født til å være admi­ni­stra­to­rer, noe som tør være en vel­sig­nel­se i vårt på man­ge måter over-admi­ni­strer­te sam­funn. Men siden indu­stri­en nå er «eks­por­tert» til Kina, gjen­står bare job­be­ne som fører av uli­ke kjøre­tøy, samt job­be­ne i bygg og anlegg, for menn som øns­ker en tra­di­sjo­nell manns­jobb, og som vil job­be med ting fram­for sym­bo­ler på en skjerm.

Det er kan­skje for få av de oven­for nevn­te job­be­ne til at alle menn som øns­ker det, kan få en slik jobb. I USA kan for øvrig det å fram­skaf­fe fle­re tra­di­sjo­nel­le manns­job­ber sies å være et av Trumps valg­løf­ter, men Trump vil nep­pe kun­ne inn­fri løf­tet uten å kuns­tig skru Amerika til­ba­ke til den indu­stri­el­le tids­al­der. Den enkel­te mann må uan­sett i førs­te omgang til­pas­se seg de fak­tis­ke for­hold og fin­ne sin vei innen­for den gjel­den­de rea­li­tet. Hva da med job­ber i syke-, alders- og barne­pleie? «Pleiebransjen» er i kon­ti­nu­er­lig vekst etter som folk lever len­ger, og for­di nes­ten ingen vil pleie sine nær­mes­te selv. Det man kan kal­le «pleie», er vide­re ikke bare et spørs­mål om fysisk behand­ling, men et spørs­mål om noe sosi­alt. Barn i barne­ha­ger skal ikke bare ha mat, klær og et sik­kert opp­holds­sted, men et mil­jø som de tri­ves i og som voks­ne tar ansva­ret for. Noe lik­nen­de sosi­alt bør helst ikke være totalt fra­væ­ren­de i pleie for voks­ne hel­ler, det være seg i syke­hus eller i alders­in­sti­tu­sjo­ner. Spørsmålet er alt­så: Kan de barn­løse men­ne­ne bli «plei­ere» som gjør en bra jobb slik at de med stolt­het etter arbeids­tid kan sjek­ke opp og gjø­re inn­trykk på kvin­ner som kan bli mød­re til deres barn?

Vi mener sva­ret på spørs­må­let ikke uten vide­re er ja. Kanskje kan menn bli like bra «plei­ere» som kvin­ner, men kan­skje har kvin­ner det bes­te talen­tet. I så fall kos­ter det mer ener­gi for menn å fram­brin­ge sam­me resul­tat som kvin­ner. Da er det fare for at det blir for smått med både stolt­he­ten og kref­te­ne til å sjek­ke damer etter arbeids­tid.

Disse spørs­må­le­ne må i alle fall kun­ne dis­ku­te­res. Men under det råden­de kjønns­re­gi­met, hvor natur­li­ge kjønns­for­skjel­ler nær­mest er tabu, hem­mes sli­ke dis­ku­sjo­ner. Menn uten barn blir enten nåde­løst hen­vist til å skjer­pe seg (de mang­ler utdan­ning, har dår­li­ge klær og luk­ter ikke godt) eller de blir like nåde­løst, eller skal vi si aller­nå­digst, gjort til kli­en­ter. Det sist­nevn­te er hel­ler ingen vei til en god selv­fø­lel­se og en over­be­vi­sen­de hold­ning når en livs­part­ner skal søkes. Veien som kli­ent, even­tu­elt under kvin­ne­li­ge sosio­no­mers mil­de over­vå­king, er en blind­vei.

Selvvalgt “barnløshet”

Slik en kvin­ne kan vel­ge å ikke få barn, kan også en mann vel­ge å ikke få barn. Ingunn Økland i Aftenposten anty­der at man­ge menn hun kjen­ner til, gjør nett­opp det­te. Vi får rik­tig nok mis­tan­ke om at dis­se men­ne­ne ikke er i gang med sin førs­te livs­led­sa­ger, men hel­ler med den and­re eller tred­je. Har han da barn fra førs­te og even­tu­elt and­re sam­liv fra før, er kan­skje lys­ten og beho­vet for enda fle­re barn mind­re. Hans kone 3 vil gjer­ne ha barn, men han ikke.

Disse men­ne­ne stil­ler seg alt­så i vei­en for at fle­re barn kom­mer til ver­den, men barn­løse er de ikke. Hva er det som får kvin­ner til å fore­trek­ke en høy­sta­tus-mann i ti år fram­for en mann på eget nivå som hun kan ha hele livet? Ett av sva­re­ne er den offent­li­ge støt­ten som mød­re uten far til bar­na kan reg­ne med. Hvis en kvin­ne etter ti års sam­liv med en mann blir for­latt til for­del for en yng­re — eller selv for­la­ter ham til for­del for rødvin med venn­in­ne­ne, og kan­skje for å kom­me man­nen i for­kjø­pet, så tren­ger hun i alle fall ikke bekym­re seg for øko­no­mi­en. En annen del av for­kla­rin­gen kan lig­ge i kvin­ners illu­sjo­ner om å være ene­stå­en­de (med meg skal det gå bra!) og i en form for mann­lig «fri­gjø­ring». Kvinners fri­gjø­ring har utvik­let seg til en slags rett til å være ego­is­tisk, så hvor­for skul­le ikke de menn som har mulig­he­ten for det gjø­re det sam­me?

De samfunnsmessige forhold

Til slutt skal vi ikke unn­la­te å peke på de lover og reg­ler som gjel­der for menns og kvin­ners for­eldre­skap etter et sam­livs­brudd. Menn blir kan­skje lang­somt i stør­re grad opp­merk­som på den faren som det­te inne­bæ­rer. Menn risi­ke­rer å bli mar­gi­na­li­sert i sine barns liv etter et sam­livs­brudd. Det er da ikke til å und­res over at noen vel­ger å kla­re seg uten. Det kan føles ver­re å ha et barn, for så å mis­te det, enn ald­ri å ha hatt.

Samtidig som sta­dig fle­re menn ikke får barn, får alt­så and­re menn barn med fle­re kvin­ner, for­delt over tid. Resultatet er en sam­funns­kul­tur hvor tro­fast­het er blitt en hem­sko. Det er best å være over­fla­disk. Mot det­te kan de (av beg­ge kjønn) alli­ere seg, som mener livet skal være mer enn et «res­tau­rant­be­søk».

Dette innlegget ble publisert i Barn og foreldreskap. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *