Sterkt og sobert om samværssabotasje

Fra bokas for­si­de

Boka ”Samværssabotasje”, med under­tit­te­len ”Norske fed­re deler sine his­to­ri­er” er først og fremst en sam­ling for­tel­lin­ger om hvor­dan fed­re i dagens Norge avskjæ­res fra kon­takt med sine egne barn. Det er 9 enkelt­his­to­ri­er, basert på fed­re­nes egne his­to­ri­er, som illust­re­rer en situa­sjon der ”tuse­ner av...fedre”, med for­fat­te­rens ord, er ”under­trykt og degra­dert.” Dette i et land der angi­ve­lig kvin­nen er det dis­kri­mi­ner­te kjønn, slik at regje­rin­gen fort­satt fin­ner det nød­ven­dig å frem­heve beho­vet for sær­lig å styr­ke kvin­nes stil­ling i for­måls­pa­ra­gra­fen til den nye like­stil­lings- og dis­kri­mi­ne­rings­lo­ven.

Lesere av det­te nett­sted vil ikke være ukjent med noen av de meto­der og meka­nis­me­ne for under­tryk­king og degra­de­ring som frem­stil­les i boka. For eksem­pel: En ung ekte­mann og far kom­mer hjem etter jobb­rei­se og gle­der seg til å tref­fe igjen kona og deres 4 år gam­le sønn. I huset fin­ner han ikke dem, der­imot et brev hvor kona infor­me­rer om at hun har reist sin vei med ungen, til en annen kant av lan­det. En annen mann får barn med en kvin­ne som for­sik­rer at hun bru­ker p-pil­ler. Hun har en omfat­ten­de psy­kisk lidel­se men får full aksept i ret­ten for dag­lig omsorg, mens far får en mini­mal sam­værs­rett med til­syn, begrun­net i mors påstan­der om hans utøvel­se av ”psy­kisk vold” som byg­ges opp med politi­an­mel­del­ser og besøks­for­bud. Det sis­te er et retts­lig virke­mid­del som våre lov­gi­ve­re – for­mo­dent­lig som et utslag av den antat­te gene­rel­le kvinne­dis­kri­mi­ne­ring – har utfor­met på en slik måte at en kvin­ne kan få poli­ti­et til å ileg­ge det­te bare ved å si at hun føler seg tru­et av en mann. En tred­je far opp­le­ver å bli arres­tert og kas­tet på glatt­cel­le på grunn av morens beskyld­nin­ger – brukt som virke­mid­del for å fra­ta ham sam­vær og sver­te ham i bar­nas øyne.

En av men­ne­ne i boka skil­ler seg ut ved at han ikke er far, og hel­ler ikke øns­ker å bli det, nett­opp for­di han på nært hold har sett hva fed­re risi­ke­rer å utset­tes for i det­te lan­det. I gam­le dager het det om kvin­ner at de kun­ne ”hav­ne i uløk­ka”. I vår tid er det menn som opp­le­ver det­te.

Selv om bokas his­to­ri­er er kjent mate­rie for oss som har kjem­pet på den­ne fron­ten i noen år, er det sterk og gri­pen­de les­ning. Framstillingsteknikken er kna­pp og kon­kret. Det leg­ges ikke skjul på at fed­re­ne selv er hoved­kil­den, men frem­stil­lin­gen gir et sobert og etter­ret­te­lig inn­trykk. Forfatteren har hatt til­gang til retts­do­ku­men­ter, sak­kyn­di­ge utred­nin­ger og and­re doku­men­ter. Dette er en meget pris­ver­dig doku­men­ta­sjon av en grim vir­ke­lig­het som poli­ti­ke­re og såkal­te fag­mil­jø­er ikke er nevne­ver­dig inter­es­sert i å lære om, og enda mind­re inter­es­sert i å end­re.

Karita Bekkemellem, som ble kas­tet som stats­råd før hun rakk å gjen­nom­føre sitt pro­sjekt om reel­le refor­mer i barne­ret­ten, skri­ver i sin bok ”Mitt røde hjer­te” (2009) at hun synes det er utro­lig at ikke fed­re i det­te lan­det går til et mas­sivt opp­rør.

Forfatteren, Camilla Fossum Pettersen, er knyt­tet til Mannsforum, som har frem­stått som en for­fris­ken­de ny kraft i kam­pen mot den uret­ten som skjer under dagens retts­or­den. En retts­or­den som i meget stor grad lar det være opp til kvin­nens vel­vil­je om far skal ha en rol­le, og på hvil­ke pre­mis­ser, i egne barns liv etter et sam­livs­brudd.

Forfatteren frem­leg­ger i boka også en god frem­stil­ling av den fag­li­ge inn­sikt som etter hvert er opp­ar­bei­det på det­te områ­det, og som Mannsforum har bidratt mye til å få spredd. Det fore­lig­ger nå omfat­ten­de og enty­dig inter­na­sjo­nal forsk­ning som under­byg­ger at svært man­ge barn avskjæ­res fra kon­takt med sin far, at det­te dis­po­ne­rer for psy­kis­ke pro­ble­mer og at delt bosted er det som gir den bes­te pro­gno­sen for barn etter et sam­livs­brudd. I det nors­ke fag­li­ge og poli­tis­ke mil­jø­et benek­tes fort­satt det­te. Her vok­tes gam­le stand­punk­ter med en nid­kjær­het som vit­ner om at det er mer enn menin­ger som står på spill.

Som lese­re av det­te nett­sted godt vet, er det ikke grunn til å for­ven­te end­ring i situa­sjo­nen etter den sis­te barne­lovs­re­for­men frem­met av stats­råd Solveig Horne. I Norge, hvor kvin­ne­ne angi­ve­lig er så dis­kri­mi­nert, hers­ker den norm at man der­for helst ikke skal påleg­ge kvin­ner å bære kon­se­kven­se­ne av sine hand­lin­ger. Kvinner som aktivt fiendt­lig­gjør barn i for­hold til sin far, vin­ner omsor­gen i (nes­ten) alle retts­sa­ker. Kvinner som sabo­te­rer sam­vær, får behol­de omsor­gen, og myn­dig­he­te­ne stil­ler ikke opp for å hjel­pe faren. (Mens de der­imot er meget kon­tan­te i inn­dri­vin­gen av barne­bi­drag.) Og kvin­ne­ne kan ikke straf­fes for det­te, det har poli­ti­ker­ne bekref­tet gjen­tat­te gan­ger (någjel­den­de straffe­lov § 261). Kvinner som lyver i ret­ten eller for poli­ti­et og for­sø­ker å få sine eks­menn uskyl­dig dømt for de ver­ste over­grep, blir (så å si) ald­ri straffe­for­fulgt for dis­se geme­ne hand­lin­ger, som kan gjen­kjen­nes fra de klas­sis­ke for­bud omhand­let i Bibelens Ti Bud.

Konsekvensen er at vi har en retts­or­den som lar psy­ko­pa­te­ne vin­ne frem. De vin­ner frem mot far. Og tuse­ner av barn beta­ler en høy pris for det. Det mest mot­by­de­li­ge er at alt det­te skjer under den ved­va­ren­de og uli­de­li­ge lyden av bre­kin­gen av slag­or­det ”Barnets bes­te”.

Takk til Aschehoug og for­fat­te­ren for å pub­li­se­re den­ne boka. Kjøp den og les den, og gi den vide­re i gave til noen som tren­ger den bed­re enn deg selv.

Camilla Fossum Pedersen: Samværssabotasje — Norske fed­re deler sine his­to­ri­er, Aschehoug, 2017, 202 s inkl noter

Les også: Menn i Norge sover

 

Dette innlegget ble publisert i Barn og foreldreskap. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.