Barneloven — hva er oppnådd?

Barneloven har etter vel tre års for­be­re­del­se vært til behand­ling i Stortinget. Vi har fulgt pro­ses­sen og har gitt inn­spill i hørings­run­den. I en annen artik­kel på Maskulinist.no har advo­kat (og skri­bent på det­te nett­sted) Øivind Østberg gjen­nom­gått og kom­men­tert de kon­kre­te lov­end­rin­ge­ne.

Hva er opp­nådd kjønns­po­li­tisk ? De som kjem­per for like­stilt for­eldre­skap, har bare opp­nådd smu­ler. Menn med sam­værs­rett til sine barn får det en smu­le let­te­re, for­di det gjø­res en smu­le vans­ke­li­ge­re for kvin­ner å sabo­te­re. Mødre som vil flyt­te med bar­net, får leng­re vars­lings­tid. Dersom faren ikke sam­tyk­ker, må moren dess­uten tåle mek­ling om spørs­må­let, men bare der­som hun vil være lov­ly­dig. Det gjø­res i et slikt til­fel­le også en smu­le let­te­re for faren å prø­ve en retts­sak. De rela­tivt får fed­re som ved bar­nets fød­sel ikke lever sam­men med moren, får nå fel­les for­eldre­an­svar — der­som ikke moren fore­tar seg noe. Men der­som moren gjør seg en smu­le umak, og sen­der en mel­ding til folke­re­gis­te­ret om det mot­sat­te, får faren ikke for­eldre­rett.

De som kjem­per MOT like­stilt for­eldre­skap, har kan­skje opp­nådd føl­gen­de: Blant par­ti­ene på Stortinget har FrP og Venstre i man­ge år skilt seg ut som til­hen­ge­re av like­stilt for­eldre­skap. FrP sa f eks i det pro­gram de sist gikk til valg på: «..ved sam­livs­brudd like­stil­les for­eld­res plik­ter og ret­tig­he­ter». FrP fikk ved regje­rings­dan­nel­sen i 2013 bar­ne- og like­stil­lings­de­par­te­men­tet og kun­ne gått offen­sivt til verks. I ste­det gav de oss en dis­ku­sjon om smu­ler.

Er det da slik at menn kan man love alt, og intet hol­de? Det kan se slik ut. Men det ER sam­ti­dig litt mis­ten­ke­lig at de som sit­ter med mak­ten i den­ne sam­men­heng — kvin­ner, slik de gjør seg gjel­den­de som enkelt­per­soner, i orga­ni­sa­sjo­ner og det i offent­li­ge appa­rat —  nå er blitt så gjer­ri­ge at ikke en gang smu­ler av for­and­ring i deres dis­fa­vør kan fin­ne sted uten vold­som mot­stand. Da Berlinmuren falt, og da apart­heid omsi­der gikk på his­to­ri­ens skrap­haug, kom det­te som en over­ras­kel­se, også for dem som i alle år had­de kjem­pet for det­te.

Dette innlegget ble publisert i Barn og foreldreskap. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.