Barneloven I: Jeg er så lei meg!

Barneombud Anne Lindboe har kom­met med en over­ras­ken­de bekla­gel­se i dag over­for alle barn: «Jeg har satt hen­sy­net til kvinne­nett­ver­ket mitt foran hen­sy­net til bar­na, som jeg lik­som skul­le være beskyt­ter for.”

Hun opp­ly­ser at hun i lang tid har hatt dår­lig sam­vit­tig­het for sine utfall mot selv små end­rin­ger i barne­lo­ven, som skul­le sik­re beg­ge for­eld­re en mer like­ver­dig for­eldre­kon­takt. Grunnen til utspil­le­ne, opp­ly­ser hun, er at hen­sy­net til kvinne­nett­ver­ket og beva­ring av kvinne­fa­vo­ri­se­ring i barne­for­de­lings­sa­ker for meg har veid tyng­re enn hen­sy­net til bar­nets bes­te.

Lindboe har len­ge hatt dår­lig sam­vit­tig­het for for­hol­det, men det som fikk bege­ret til å fly­te over, var et brev fra et 3 år gam­melt barn fra Steinerskolens barne­hage i Kirkenes:

Jeg har med und­ring og sorg lagt mer­ke til at du prio­ri­te­rer kvinne­hen­syn foran hen­sy­net til bar­na i dine utspill. Hvor kan vi som barn gå når selv barne­om­bu­det har latt seg kjø­pe av inter­esse­grup­per som set­ter seg selv foran hen­sy­net til bar­na? Hilsen Mille, 3 år.”

Dette bre­vet ble så alvor­lig for Lindboe at hun gråt i 3 dager og 3 net­ter og til og med skof­tet et møte i den loka­le femi­nist­grup­pen. “Jeg håper bare at bar­na kan til­gi meg”, sier hun gråt­kvalt, “slik at jeg igjen kan få til­lit fra Mille og hen­nes med­søst­re”.

Les også:

Olympisk like­stil­ling

Norges vik­tigs­te jobb

Dette innlegget ble publisert i Barn og foreldreskap. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.