Klagemål

Et tyve­tall menn møt­tes til kon­fe­ran­sen «Quo Vadis, mann?» arran­gert av Mannsforum i Oslo den 19. novem­ber i fjor — en dato som gjel­der for å være inter­na­sjo­nal manns­dag. Mannsforum har arran­gert dis­ku­sjons­mø­ter om menn, kjønn og like­stil­ling siden 2009. Deltakerne på kon­fe­ran­sen repre­sen­ter­te små mil­jø­er som har det til fel­les at de set­ter fokus på menns for­hold. Maskulinist.no var også repre­sen­tert.

Nei, takk!

Det er nok­så stor varia­sjon å fin­ne når en ser på mil­jø­er som beskjef­ti­ger seg med menns for­hold. Noen gjør det nær­mest «ufri­vil­lig», som Foreningen 2 Foreldre. Foreningen arbei­der med like­stil­ling i for­bin­del­se med for­eldre­skap, noe som berø­rer menn på en helt annen måte enn kvin­ner, men for­enin­gen tvi­hol­der på kjønns­nøy­tra­li­tet. De var invi­tert til kon­fe­ran­sen, men tak­ket nei. Foreldreskap er det også and­re som beskjef­ti­ger seg med, som Foreningen far. Disse er opp­tatt av menn som fed­re, men ikke av menn som menn. Det sist­nevn­te betyr at de bare i liten grad tema­ti­se­rer for­skjel­len mel­lom kvin­ners og menns for­eldre­skap. Foreningen er tvert i mot til­bøye­lig til å fram­heve menns myk­het i for­hold til barn, og søker å bed­re menns vil­kår som fed­re ved å for­sik­re ver­den om at menn er like myke som kvin­ner. Mannsforum selv er opp­tatt av menns leve­kår, mer om det­te neden­for. Reform, det enes­te vir­ke­lig res­surs­ster­ke mil­jø­et, had­de i lik­het med Foreningen 2 for­eld­re tak­ket nei til kon­fe­ran­sen. Jo nær­me­re en står «favo­ritt­part­ne­ren» sta­ten, jo mind­re inter­es­sant å tref­fe and­re.

Samle bevis

Representanter for Mannsforum la på kon­fe­ran­sen fram diver­se mate­ria­le, blant annet den vel­kjen­te for­skjel­len på menns og kvin­ners leve­al­der, og den ikke fullt så kjen­te for­skjel­len i selv­mords­rate, hvor menn har tre gan­ger så høye tall som kvin­ner. En fel­les­nev­ner for kon­fe­ran­sen var at en «sam­ler bevis» for at menn ikke (len­ger) er det pri­vi­le­ger­te kjønn. Det påvi­ses at menn lider, at menn og gut­ter kom­mer dår­lig ut i uli­ke sam­men­hen­ger, som i for­bin­del­se med arbeids­ulyk­ker og skole­ka­rak­te­rer, og at i dag stu­de­rer langt fle­re kvin­ner enn menn ved lan­dets høy­sko­ler og uni­ver­si­te­ter. En kan kan­skje si at en leg­ger fram et «klage­mål». Det med­gis imid­ler­tid at helt på top­pen av sam­fun­net fin­nes fle­re menn enn kvin­ner. Spesielt inter­es­sant fant vi for vår del det fram­lag­te «kjønns­regn­ska­pet» som kon­klu­de­rer med at menn og kvin­ner hen­holds­vis beta­ler inn og mot­tar en mil­lion kro­ner net­to i for­hold til det offent­li­ge i løpet av livet.

Også blant kvin­ner kan man fin­ne kri­tikk av de bestå­en­de for­hold til for­del for menn. På kon­fe­ran­sen ble f eks den «kri­tis­ke femi­nis­ten» og nobel­pris­vin­ne­ren Doris Lessing sitert på kri­tikk av under­vis­ning i sko­len. Hun refe­rer­te til under­vis­ning som gikk ut på at menn som føl­ge av sin natur fører krig og pådrar seg en kol­lek­tiv skyld – noe hun karak­te­ri­ser­te som tull og tok avstand fra.

Etter alt det fram­lag­te stil­te Mannsforum føl­gen­de spørs­mål: Hva om menn ikke len­ger stil­ler opp på det­te?

Ja, har ikke menn selv ansva­ret for om de «stil­ler opp på det­te» eller gjør noe annet? Vi for vår del mener at spørs­må­let om ansvar er verd å ten­ke over. For det førs­te for­di det er grunn til å hol­de på et grunn­leg­gen­de ansvar for egen skjeb­ne, selv under vans­ke­li­ge for­hold. Det betyr at du beva­rer en selv­sten­dig­het og en viss fri­het. For det annet vil uan­sett man­ge men­nes­ker av beg­ge kjønn være til­bøye­li­ge til å anse menn som ansvar­li­ge for egen situa­sjon, selv om for­hol­de­ne er påvi­se­lig dår­li­ge. Denne hold­nin­gen er utbredt, og menn som ten­ker i mas­ku­li­nis­tisk ret­ning, bør ha en stra­te­gi i for­hold til det­te. Vi skal kom­me til­ba­ke til spørs­må­let om ansvar neden­for, men først til kon­fe­ran­sens hoved­at­trak­sjon.

Hvordan bli mann?

Hver mann bør fin­ne ut hva det vil si for ham å være mann. Dette bud­ska­pet var å høre på en video som psy­kia­ter Dag Furuholmen og kol­le­ga Ted Usatynski had­de på sin hjem­me­side for noen år siden. De to har siden til­budt kurs for menn, og Furuholmen holdt et fore­drag på kon­fe­ran­sen. Skjønt «bli mann» — på sam­me nett­sted kun­ne man den gang fin­ne en for­sik­ring om at mann var man alle­re­de «per defi­ni­sjon», alt­så ingen abso­lut­te krav til egen­ska­per utover de bio­lo­gis­ke for å være mann. Det kan imid­ler­tid se ut til at Furuholmen og Usatynski nå har skjer­pet kra­ve­ne. I fore­dra­get ble det sagt at menn må stil­le opp som fed­re. De har et ansvar for kom­men­de gene­ra­sjo­ner av menn, og uten direk­te mann-til-gutt kon­takt blir det ingen ny gene­ra­sjon. Dette kan tol­kes utvi­den­de slik at menn har et kol­lek­tivt ansvar over­for den opp­vok­s­en­de slekt i sin almin­ne­lig­het, og ikke bare i for­hold til eget avkom. Man kan dess­uten snak­ke om et ansvar eld­re menn har over­for yng­re.

Men hva gjør voks­ne menn til menn? I fore­dra­get vis­te Furuholmen til far og sønn som kom­mer slit­ne, men lyk­ke­li­ge hjem fra en stra­ba­siøs tur i skog og mark. En gle­de ved å møte utford­ring og kraft til å kom­me gjen­nom er kan­skje spe­si­fikt mann­lig. Eksemplet er ok, men det har den begrens­ning at det knyt­tes til fri­tid. Etter vår opp­fat­ning er det behov for å defi­ne­re på nytt hva det vil si å være vok­sen mann i arbeids- og sam­funns­liv i et moder­ne sam­funn, for ikke å snak­ke om et post­mo­der­ne sam­funn, hvor fysisk styr­ke ikke er like vik­tig og hvor uthol­den­het ikke nød­ven­dig­vis drei­er seg om det sam­me som før. Furuholmen er ikke av dem som bedy­rer at menn er like gode «mød­re» som kvin­ner, men han blir like­vel ved det rela­tivt tryg­ge når han snak­ker om det mann­li­ge. Han snak­ker mye om mann­lig ener­gi — «posi­tiv» mann­lig ener­gi. Etter vår opp­fat­ning er det imid­ler­tid like vik­tig for en mann å kun­ne være «neg­a­tiv». Selv i for­hold til barn, og sær­lig gut­ter, er det nød­ven­dig å være «neg­a­tiv» og set­te gren­ser. Gjøres det­te med kjær­lig­het, vir­ker det i sis­te instans posi­tivt. På lik­nen­de måte kan intet sam­funn kla­re seg uten å set­te gren­ser for kri­mi­na­li­tet og annet det er nød­ven­dig å begren­se. Dette vil vi si er en mas­ku­lin opp­ga­ve som menn tra­di­sjo­nelt er bed­re på enn kvin­ner. Også i nære rela­sjo­ner mel­lom voks­ne er det vik­tig å kun­ne si nei, det­te er feil. Menn bør kun­ne gjø­re det­te med pre­si­sjon og styr­ke.

Kritikk til tross – vi slut­ter oss til den aner­kjen­nel­se Dag Furuholmen fikk på kon­fe­ran­sen ved at han ble til­delt «Mannsprisen» for 2015 — vi gra­tu­le­rer!

Menns emansipasjon

Hva skjer når du i Norge påvi­ser kri­tikk­ver­di­ge for­hold? Et slikt «klage­mål» blir auto­ma­tisk opp­fat­tet som ret­tet til det offent­lig-poli­tis­ke sys­tem. De fles­te som har noe å kri­ti­se­re, har vel selv den­ne auto­ma­tik­ken i rygg­mar­gen, og ten­ker ikke på and­re mulig­he­ter. For vår del mener vi imid­ler­tid at det offent­li­ges ansvar for folks liv er dre­vet mer enn langt nok, og at det­te nå fak­tisk er en del av pro­ble­met. Avstanden mel­lom de to kjønn øker når alt skal rela­te­res til det offent­li­ge. Upersonlige offent­li­ge sys­te­mer gir bare halv­gode erstat­nin­ger for kvin­ners tra­di­sjo­nel­le omsorg og en dår­lig erstat­ning for menns tra­di­sjo­nel­le evne til å si nei.

Det fin­nes også et pro­blem til. Mannsforum har i for­bin­del­se med kon­fe­ran­sen som nevnt oven­for lagt fram «bevis» for at menn ikke (len­ger) er det pri­vi­le­ger­te kjønn, men er ikke menn ster­ke, da? Jo, du kan skjøn­ne det, sier Mannsforum, se bare på sta­ti­stik­ken over depre­sjon: hele 18 % av unge kvin­ner er depri­mer­te, mens bare 6 % av unge menn er det. Med den­ne typen argu­men­ta­sjon kom­mer en imid­ler­tid fort i klem­me. En vil gjer­ne si at menn er under­pri­vi­le­ger­te, sam­ti­dig som en vil si at menn er ster­ke. Det er den sam­me klem­ma som en kan prø­ve å set­te kvinne­be­ve­gel­sen i, for­skjel­len er bare den at kvin­ner ikke skam­mer seg et sekund over den­ne typen mot­set­ning, som kan være en selv­mot­si­gel­se. De hen­ter bare fram det som til enhver tid er guns­tig.

Menn, der­imot, eier hel­dig­vis skam, og slik bør det fort­satt være. For når kvin­ner kan bru­ke både styr­ke og svak­het som like gode argu­men­ter om hver­and­re for at dører skal åpnes spe­si­elt for dem, er det hele tiden dypest sett snakk om å bli tatt hen­syn til, alt­så det sva­ke kjønn. (Det nye er bare at menn ikke len­ger tak­kes for å åpne døren.) Furuholmen sa i sitt fore­drag at menn har under­vur­dert kvin­ners «behov for makt». Dette kan opp­fat­tes som en «høf­lig eufe­mis­me». Det som menes er vel at kvin­ner ikke nød­ven­dig­vis vil stop­pe fram­mar­sjen når balan­se mel­lom de to kjønn er nådd. Et klart eksem­pel på det­te ble for øvrig lagt fram av and­re på kon­fe­ran­sen, nem­lig at fram­tre­den­de kvin­ner ser med like­gyl­dig­het, eller endog til­freds­het, på at kvin­ne­li­ge stu­den­ter i dag er i sterkt over­tall på uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler.

Klagemål er alt­så ikke nok. Menn må kjem­pe for vin­ne fram.

Som mål for kam­pen vil vi fore­slå eman­si­pa­sjon. Dette kan man gjen­kjen­ne som et mål kvinne­be­ve­gel­sen sat­te seg i sin tid. Etymologisk (språk­lig) betyr det å kom­me ut av and­res grep (manus=hånd). Om eman­si­pa­sjon for kvin­ner var et rele­vant mål, og om det even­tu­elt er opp­nådd, er spørs­mål vi skal la lig­ger her. Men når det gjel­der menns eman­si­pa­sjon med utgangs­punkt i dagens vir­ke­lig­het, må vi først fin­ne ut i hvem sitt “grep” vi egent­lig sit­ter fast. Er det kvin­ners grep menn sit­ter fast i, eller er det det offent­li­ge som har tatt «balle­tak»? Eller er det menn på stor­tin­get som hol­der res­ten av den mann­li­ge befolk­nin­gen i et jern­grep for å red­de seg selv? Har menn falt som offer for eget grep ved at de går rundt og inn­bil­ler seg at de nå som før er det ster­ke kjønn? Alt det­te er tro­lig rele­vant. På kort sikt må menns vik­tigs­te opp­ga­ve være å dis­ku­te­re sli­ke spørs­mål seg i mel­lom. Den inter­ne «vrang­lå­sen» som består i at menn på top­pen, som kan sies å være ideo­lo­gisk under­tryk­ket, hol­der menn ellers i sam­fun­net poli­tisk under­tryk­ket, må brin­ges i beve­gel­se.

Les også:

Hva er kvinne­makt?

På tide å bry­te like­stil­lings­mono­po­let!

Dette innlegget ble publisert i Menn og maskulinitet. Bokmerk permalenken.

4 kommentarer til Klagemål

  1. Lars Olav Prestegård sier:

    Mannsforum for­tje­ner ingen støt­te så len­ge de ikke tar med­lem­me­ne sine alvor­lig!

    Måten sty­ret i for­non­gen har behand­let meg ved å blok­ke­re meg ute i fra for­enin­gens arbeid, uten å la meg få kom­me til orde å frem­me mitt syn er skam­me­lig, og ude­mo­kra­tisk. De gadd ikkje en gang å kom­me med en begrun­nel­se, og steng­te meg ute fra en face­bo­ok­grup­pe hvor jeg ikke had­de skre­vet noe inn­legg?

    Jeg har selv kjem­pet mot mor til mine barn, og opp­le­ver sam­me for for ski­ka­ne­ring fra leden­de tal­s­per­soner i for­enin­gen.

    • Arild Brock sier:

      Kommentaren oven­for ret­ter kri­tikk mot Mannsforum. Det er ok å dis­ku­te­re Mannsforum og and­re mil­jø­er på Maskulinist.no. Jeg vil imid­ler­tid opp­ford­re alle som rei­ser kri­tikk til å begrun­ne seg, og vise til fak­tis­ke for­hold man mener fore­lig­ger. Påstander som ikke/knapt er begrun­net, bør både den den som kri­ti­se­res og and­re lese­re spa­res for. Jeg mener det hel­ler ikke er øns­ke­lig at den som kri­ti­se­res (i en ny kom­men­tar) “over­tar” kri­tik­kens begrun­nel­se i til­legg til å sva­re på den­ne.

  2. Kjetil Thue sier:

    Og banen, det er Mannsforum. 🙂

  3. Guttorm Grundt sier:

    Meget inter­es­san­te reflek­sjo­ner!
    Men det er dess­ver­re ikke nok i leng­den. Skal man kom­me dis­kri­mi­ne­rin­gen av menn og fed­re til livs må fle­re menn del­ta i den offent­li­ge dis­kur­sen, og det må hand­les aktivt vis a vis dagens administrativt/politiske kvinnedominerte/feministiske like­stil­lings­he­ge­mo­ni og appa­rat. MannsForum tren­ger fle­re med­lem­mer som er vil­lig til å del­ta på banen, ikke bare uten­for.....

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *