Soppkrigen

Hva skjed­de når to ur-kvin­ner vil­le pluk­ke den sam­me sop­pen? Delte de sop­pen mel­lom seg med et smil? Nyere arkeo­lo­gisk forsk­ning stil­ler spørs­måls­tegn ved den­ne myten, som rik­tig nok ikke fore­lig­ger som uttalt myte, men som en dif­fus fore­stil­ling blant de man­ge under­søk­te og ikke-under­søk­te spørs­mål om de to kjønns natur­li­ge egen­ska­per. «Kvinner er fre­de­li­ge­re enn menn.»

En gans­ke annen rea­li­tet er en nå kom­met på spo­ret av gjen­nom et forsk­nings­pro­sjekt ved Arkeologisk insti­tutt ved Universitet i Tromsø. Som kjent var Norge i bronse­al­de­ren og tid­li­ge­re et var­me­re land enn i dag. I de nå hel­ler kal­de egner nord i lan­det har en fun­net spor som ellers er vans­ke­lig å kom­me over, nett­opp på grunn av den sene­re ned­kjø­ling. Det som her fant sted under sopp­sam­ling i stein- og bronse­al­de­ren, kan en i dag avlese bed­re enn noe annet sted på jor­den.

Vi spør lede­ren for forsk­nings­pro­sjek­tet, pro­fes­sor Ballo Chlorin, om de fak­tisk har fun­net fle­re tusen år gam­le sopp­res­ter? «Nei, det har vi ikke, men vi har fun­net spise­kar, kur­ver brukt til sam­ling av sopp og våpen. Det sist­nevn­te er kan­skje en over­ras­kel­se i den­ne sam­men­heng. På spise­ka­re­ne har den sene­re ned­syn­kin­gen i myrer og jord­lag pre­get over­fla­ten til red­ska­pe­ne på ulik måte, etter som kare­ne var vel­fyl­te eller ikke. Vi kan der­med slut­te oss til noe om for­de­lin­gen av sopp mel­lom uli­ke grup­per og stam­mer, og fak­tisk helt ned til per­son­nivå i noen til­fel­ler. Det sam­me gjel­der for øvrig for bær

-La oss hol­de oss til sopp. Hva gjor­de kvin­ne­ne da de vil­le pluk­ke den sam­me sop­pen? «Noe av det­te kan man slut­te seg til rent logisk. Det sier seg selv at der­som to per­soner (i rea­li­te­ten er det her snakk om kvin­ner, men også i arkeo­lo­gi­en fore­trek­ker vi, så langt mulig, å uttryk­ke oss i kjønns­nøy­tralt, sky­ter pro­fes­so­ren inn) for­sø­ker å gri­pe den sam­me sop­pen, vil sop­pen lett bli øde­lagt. Det sam­me vil skje ved hånd­ge­meng. Nærkamp om sopp er alt­så et tap-tap-spill, som sam­funns­vi­ter­ne kal­ler det, beg­ge par­ter må tape

- Førte det­te til at kvin­ne­ne fant fre­de­li­ge løs­nin­ger? «Vi har sett på fore­koms­ten av våpen ved sam­me funn­sted som for sopp­re­la­ter­te gjen­stan­der. Det viser seg da at våpen­meng­den og sopp­meng­den er direk­te pro­por­sjo­na­le. For å si det enkelt – jo mer våpen jo mer sopp! Samtidig bekref­ter bein­res­ter og kjønns­spe­si­fik­ke gjen­stan­der at det var men­ne­ne som bar våpen. Det sist­nevn­te viss­te vi også fra før.»

- Og hva slut­ter dere av det­te? «Vi må trek­ke den slut­ning at kvin­ne­ne har til­kalt men­ne­ne for å for­sva­re og even­tu­elt utvi­de kon­trol­len over sopp­fore­koms­te­ne. For igjen å si det enkelt – kvin­ne­ne kri­get ikke selv, men lot men­ne­ne kri­ge for seg! Dette stem­mer bra med det vi vet om betyd­nin­gen av area­ler og land­om­rå­der fra sene­re his­to­ris­ke epo­ker. Kampen om arealer/landområder ble jo inten­si­vert med jord­bruks­re­vo­lu­sjo­nen.»

-Er det noe spe­si­elt ved Norge i den­ne sam­men­heng? «Går vi vi enda et styk­ke fram­over, til his­to­risk tid, vet vi jo hvor­dan Norge ble sam­let. Det for­tel­les at Harald Hårfagre egent­lig var en fre­de­lig gutt under opp­veks­ten. Men som ung mann ble han for­els­ket i Gyda fra Hordaland, og frid­de til hen­ne. Som kjent fikk han til svar: -Tror du jeg vil gif­te meg med en små­kon­ge som deg!? Kom til­ba­ke når du er blitt ordent­lig kon­ge! At kvin­ner såkalt egger menn til kamp mot and­re menn er det alt­så lang tra­di­sjon for. Eksemplet fra Norges sam­ling viser jo at slik kamp også kan føre til noe posi­tivt. Samlingen av Norge var grunn­la­get for den vide­re utvik­ling fram mot dagens like­stil­te, nors­ke sam­funn, som vi er så gla­de i alle sam­men», avslut­ter Chlorin.

Les også: Tohundre år mot dagens Norge

Dette innlegget ble publisert i Kjønnsbalanse og-rettferd. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *