Soppkrigen

Hva skjedde når to ur-kvinner ville plukke den samme soppen? Delte de soppen mellom seg med et smil? Nyere arkeologisk forskning stiller spørsmålstegn ved denne myten, som riktig nok ikke foreligger som uttalt myte, men som en diffus forestilling blant de mange undersøkte og ikke-undersøkte spørsmål om de to kjønns naturlige egenskaper. «Kvinner er fredeligere enn menn.»

En ganske annen realitet er en nå kommet på sporet av gjennom et forskningsprosjekt ved Arkeologisk institutt ved Universitet i Tromsø. Som kjent var Norge i bronsealderen og tidligere et varmere land enn i dag. I de nå heller kalde egner nord i landet har en funnet spor som ellers er vanskelig å komme over, nettopp på grunn av den senere nedkjøling. Det som her fant sted under soppsamling i stein- og bronsealderen, kan en i dag avlese bedre enn noe annet sted på jorden.

Vi spør lederen for forskningsprosjektet, professor Ballo Chlorin, om de faktisk har funnet flere tusen år gamle sopprester? «Nei, det har vi ikke, men vi har funnet spisekar, kurver brukt til samling av sopp og våpen. Det sistnevnte er kanskje en overraskelse i denne sammenheng. På spisekarene har den senere nedsynkingen i myrer og jordlag preget overflaten til redskapene på ulik måte, etter som karene var velfylte eller ikke. Vi kan dermed slutte oss til noe om fordelingen av sopp mellom ulike grupper og stammer, og faktisk helt ned til personnivå i noen tilfeller. Det samme gjelder for øvrig for bær

-La oss holde oss til sopp. Hva gjorde kvinnene da de ville plukke den samme soppen? «Noe av dette kan man slutte seg til rent logisk. Det sier seg selv at dersom to personer (i realiteten er det her snakk om kvinner, men også i arkeologien foretrekker vi, så langt mulig, å uttrykke oss i kjønnsnøytralt, skyter professoren inn) forsøker å gripe den samme soppen, vil soppen lett bli ødelagt. Det samme vil skje ved håndgemeng. Nærkamp om sopp er altså et tap-tap-spill, som samfunnsviterne kaller det, begge parter må tape

– Førte dette til at kvinnene fant fredelige løsninger? «Vi har sett på forekomsten av våpen ved samme funnsted som for sopprelaterte gjenstander. Det viser seg da at våpenmengden og soppmengden er direkte proporsjonale. For å si det enkelt – jo mer våpen jo mer sopp! Samtidig bekrefter beinrester og kjønnsspesifikke gjenstander at det var mennene som bar våpen. Det sistnevnte visste vi også fra før.»

– Og hva slutter dere av dette? «Vi må trekke den slutning at kvinnene har tilkalt mennene for å forsvare og eventuelt utvide kontrollen over soppforekomstene. For igjen å si det enkelt – kvinnene kriget ikke selv, men lot mennene krige for seg! Dette stemmer bra med det vi vet om betydningen av arealer og landområder fra senere historiske epoker. Kampen om arealer/landområder ble jo intensivert med jordbruksrevolusjonen.»

-Er det noe spesielt ved Norge i denne sammenheng? «Går vi vi enda et stykke framover, til historisk tid, vet vi jo hvordan Norge ble samlet. Det fortelles at Harald Hårfagre egentlig var en fredelig gutt under oppveksten. Men som ung mann ble han forelsket i Gyda fra Hordaland, og fridde til henne. Som kjent fikk han til svar: –Tror du jeg vil gifte meg med en småkonge som deg!? Kom tilbake når du er blitt ordentlig konge! At kvinner såkalt egger menn til kamp mot andre menn er det altså lang tradisjon for. Eksemplet fra Norges samling viser jo at slik kamp også kan føre til noe positivt. Samlingen av Norge var grunnlaget for den videre utvikling fram mot dagens likestilte, norske samfunn, som vi er så glade i alle sammen», avslutter Chlorin.

Les også: Tohundre år mot dagens Norge

  • email
  • Facebook
  • Twitter
  • Google Bookmarks
Dette innlegget ble publisert i Kjønnsbalanse og-rettferd. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *