Hurra for blåstrømpene!

«Statskritikk» så god som noen ble fram­ført av en blå­strøm­pe på et fro­kost­møte i Civita den 29. okto­ber. Hør bare: Det er vans­ke­lig å føre en dis­ku­sjon i Norge uten at en skal kom­me fram til et for­bud, et påbud eller en øko­no­misk ret­tig­het.

Synspunktet ble fram­ført av venst­re-kvin­nen og byråd Anne Siri Koksrud Bekkelund. Noen spørs­mål som gjel­der de to kjønn, kan det også etter min mening være verd å dis­ku­te­re, og være bevisst på, uten at det skal gjø­res til en stat­lig opp­ga­ve. Statens vesen er tvang, og ikke alle gode ting kan en få fram med tvang. For eksem­pel at de for­sik­ti­ge blant kvin­ner tren­ger å bli sett, også det­te syns­punk­tet fram­ført av Bekkelund. For å bli sett, må noen se deg, og sli­ke per­son­li­ge hand­lin­ger er vik­ti­ge, men ueg­net for lov­gi­ving og ueg­net til å under­støt­tes av offent­li­ge bud­sjet­ter.

Dagens offent­li­ge like­stil­lings­re­gi­me, det vil si de man­ge stat­li­ge ord­nin­ger opp­ret­tet til for­del for kvin­ner fra sytti­tal­let og fram­over, stod til dis­ku­sjon på det nevn­te fro­kost­mø­tet. Bakgrunnen var den nylig utkom­ne boka «Blåstrømper — Vi er de nye femi­nis­te­ne» av Victoria Wæthing og Karen Thue. Wæthing holdt en inn­led­ning på møtet og bedy­ret først at de ikke var mot poli­tikk. Men det gjel­der å se for­skjel­len på 70-tal­let og i dag, men­te hun, og da kan f eks spørs­må­let om kvo­te­ring nå er blitt over­flø­dig, stil­les. Kvotering er ikke nyt­tig, men­te hun.

«Flaggskipet» når det gjel­der kvo­te­rings­ord­nin­ger for kvin­ner er det lov­fes­te­de kra­vet om 40 % kvin­ner i vis­se bedrifts­sty­rer. Dette ble også dis­ku­tert på møtet. Som en kvin­ne­lig admi­ral gikk ISF-fors­ker Mari Teigen på taler­sto­len og for­svar­te det­te nors­ke fore­gangs­pro­sjek­tet fra 2003. Et stort antall land i Europa og ver­den for øvrig har i dag mer eller mind­re omfat­ten­de ord­nin­ger med sam­me sikte­mål.

For min del vil jeg påpe­ke at inn­kvo­te­ring av kvin­ner betyr utkvo­te­ring av menn. Et inter­es­sant spørs­mål kan det da være hvil­ke menn som siden 2003 er blitt utkvo­tert. Man kan jo ikke uten vide­re gå ut fra at det er et til­fel­dig utvalg. Et syns­punkt på det­te spørs­må­let ble for noen år siden fram­ført av en fram­tre­den­de fors­ker innen­for fel­tet, og hans kon­klu­sjon var: Kvoteringen av kvin­ner har ikke økt mang­fol­det i sty­re­ne. Der kvin­ner kvo­te­res inn, er det de menn som har avvi­ken­de menin­ger eller på annen måte skil­ler seg ut, som kvo­te­res ut.

Teigen fram­stod også som for­sva­rer av stats­fe­mi­nis­men. Hun men­te rik­tig nok at det var et godt spørs­mål å spør­re om det var gren­ser for hvor langt sta­ten bur­de gå når det f eks gjaldt fami­li­en. Like etter­på ret­tet hun imid­ler­tid et etter min opp­fat­ning hardt angrep på sam­me insti­tu­sjon. Hun fram­før­te en tan­ke om at fød­sels­per­mi­sjo­nen skul­le bli «indi­vid­ba­sert ret­tig­het». Dette betyr i klar­tekst at menn og kvin­ner får hver sin abso­lut­te kvo­te med løn­net perm­i­sjon i for­bin­del­se med et barns fød­sel, og uten adgang til å for­de­le tiden mel­lom seg på en annen måte. Jeg vet ikke om hun og hen­nes like­sin­ne­de har kon­sul­tert et reklame­byrå før uttryk­ket «indi­vid­ba­sert ret­tig­het» ble valgt. Men det skal inn­røm­mes at det lyder bra. Men for å gjen­ta min kri­tikk i Teigens egne ter­mer, så har «ret­tig­he­ten» den begrens­ning at den ikke kan gis bort — i mot­set­ning til f eks inntekt/penger, som jo fritt kan omfor­de­les innen fami­li­en. Til tross for all den­ne fami­lie­po­li­tis­ke dis­ku­sjon ble for øvrig barne­for­de­ling, kan­skje menns vik­tigs­te makt­po­li­tis­ke anlig­gen­de, ikke nevnt med et ord.

I prin­sip­pet er det umu­lig å dis­ku­te­re det ene kjønn, uten at det and­re også auto­ma­tisk er med i bil­det. Flere av møte­del­ta­ker­ne kom inn på spørs­må­let om menn. En mann satt også i pane­let, nem­lig stor­tings­re­pre­sen­tant for Arbeiderpartiet, Martin Henriksen. Hans to «høyde­punk­ter» var føl­gen­de: 1) Jeg er hel­dig som har en kjæ­res­te som tvin­ger meg til å ta fød­sels­per­mi­sjon (ellers vil­le jeg ikke kun­net opp­le­ve det­te godet). 2) Mange menn leser ikke bøker – det er kan­skje der­for kvin­ner oftest tar ini­tia­ti­vet til skils­mis­ser. Med dis­se replik­ke­ne og annet bidro Henriksen til den almin­ne­li­ge opp­fat­ning som går ut på at menn er noe det helst skal flei­pes med. Hans peke­fin­ger til blå­strøm­pe­ne var for øvrig: Jaså, dere vil ha resul­ta­te­ne av like­stil­lings­po­li­tik­ken, men (de nød­ven­di­ge) virke­mid­le­ne tar dere avstand fra!

Ellers bidro både Henriksen og and­re etter min opp­fat­ning til å ny-defi­ne­re menns enga­sje­ment i kjønns­de­bat­ten fra å være mer eller mind­re mot­vil­li­ge til­hen­ge­re av femi­nis­men til å bli et spørs­mål om på egne pre­mis­ser å bidra til femi­nis­mens vekst og utvik­ling. Menns «eman­si­pa­sjon» består alt­så i å bli respek­tert for selv­sten­di­ge bidrag til femi­nis­men.

Menns kamp­kraft ble også berørt som tema. Den mann­li­ge repre­sen­tant Henriksen had­de liten tro på den­ne, og men­te at menn f eks stort sett tap­te dis­ku­sjo­ner over kjøk­ken­bor­det (f eks om for­de­ling av fød­sels­per­mi­sjo­nen). Lovregulering var det som måt­te til, her som and­re ste­der. Litt mer åpen stil­te bok­for­fat­ter Wæthing seg. Hun «for­sik­ret» rik­tig nok først at hun med boka strengt tatt ikke var opp­tatt av å gjø­re noe for menn. En slags opti­mis­me på menns veg­ne må vi like­vel kun­ne til­leg­ge hen­ne når hun sa: nå er det gut­ta som må til og kjem­pe!

Oppsummeringsvis må vi kun­ne gle­de oss over at stats­fe­mins­men ikke er ene­rå­den­de blant kjønns­po­li­tisk beviss­te kvin­ner. Det fin­nes også blå femi­nis­ter som att­på til unner menn å kjem­pe for noe annet enn femi­nis­me, som jo er kvin­ners sak. Den dagen mas­ku­li­nis­me måt­te bli en beve­gel­se, og ikke bare en ide, kun­ne blå­strøm­pe­ne bli en inter­es­sant dis­ku­sjons­part­ner.

Les også: Maskulinisme kan for­and­re femi­nis­men

Dette innlegget ble publisert i Kjønnsrelasjoner. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.