Dum blondine kan også ha rett

Svenskfødte Anna Anka, gift med pop­s­an­ge­ren Paul Anka, har gjort furo­re i like­stil­lings­de­bat­ten. Hun har alle ytre tegn på ”dum blon­di­ne”, inklu­si­ve utse­en­det. Hun viser grov kunn­skaps­man­gel (NRK, Skavlan, 27/9) om f eks skils­mis­ser i Skandinavia (75 % skil­ler seg!). Hun for­sva­rer kokett sin bruk av tje­ner­stab ved å si at i USA er alle hus så sto­re! Herlig!

Likevel har Anna Anka rett i noe vik­tig. Hun sier at kvin­nens opp­ga­ve er å til­freds­stil­le man­nen! Konfrontert med det uhyr­li­ge i det­te syns­punk­tet til­føy­er hun ele­gant at man­nens opp­ga­ve er å til­freds­stil­le kvin­nen. Livets vik­tigs­te driv­kref­ter rom­mes i dis­se to utsag­ne­ne.

Enda vik­ti­ge­re er det kan­skje at Anna Ankas ufor­fer­de­de fram­ferd ret­ter vel­for­tjen­te ”kor­de­støt” mot den tra­di­sjo­nel­le femi­nis­mens ver­ste sider. En av dis­se er for­su­ring av sek­su­al­li­vet. Som en aust­ralsk under­sø­kel­se viser, har femi­nis­men skapt den mis­for­ståt­te hold­ning at sex fra kvin­ners side bare skal fin­ne sted etter nøye over­vei­el­se og når hun er helt sik­ker på at hun har lyst akku­rat nå. Tenk om det sam­me prin­sip­pet skul­le gjel­de ved and­re ini­tia­ti­ver, som for eksem­pel en tur på kino! Ved sex som ved kino­be­søk kan den enes ini­tia­tiv utlø­se den and­res lyst og gle­de uten at lys­ten nød­ven­dig­vis lig­ger i dagen på for­hånd. Hurra for det gode ini­tia­ti­vet!

En annen av femi­nis­mens skygge­si­der er tenden­sen til at kvin­ner og menn skal være like. Det er ikke minst ”stats­fe­mi­nis­men” som har frem­met det­te. Tendensen til lik­het har bl a ført til en avmas­ku­li­ni­se­ring av menn. De som har lite av sitt kjønns spe­si­el­le egen­ska­per kan tje­ne på den­ne mis­for­ståt­te ”utjev­nin­gen”. Anna Anka flag­rer imid­ler­tid ufor­fer­det med sitt kjønns for­fø­re­ris­ke egen­ska­per, f eks et smil så uimot­ståe­lig at selv tøf­fe med­søst­re, som Ellen Ørjasæter i sam­me Skavlan-pro­gram, hem­mes i sin kri­tikk.

Pene kvin­ner gift med rike, eld­re menn (og omvendt) kan mis­ten­kes for luk­sus­pro­sti­tu­sjon. Jeg mener man skal ald­ri si noe sik­kert om et kon­kret par, og hvor gren­sen går mel­lom kom­ple­men­ta­ri­tet og pro­sti­tu­sjon kan være vans­ke­lig å trek­ke. Men gren­sen fin­nes.

Dette innlegget ble publisert i Kjønnsrelasjoner, Tema kvinner. Bokmerk permalenken.

3 kommentarer til Dum blondine kan også ha rett

  1. Daniel johnsen sier:

    har femi­nis­men skapt den mis­for­ståtte hold­ning at sex fra kvin­ners side bare skal fin­ne sted etter nøye over­vei­else og når hun er helt sik­ker på at hun har lyst akku­rat nå.”
    Jeg er over­be­vist om at om kvin­ner had­de tatt det­te inn­over seg så had­de skils­misse­sta­ti­stik­ken sun­ket dra­ma­tisk. En mann som føler seg attrak­tiv og begjært i et for­hold, ved at kvin­ne tar INITIATIV til sex er en lyk­ke­lig mann, så enkelt er det.....

  2. Eirik sier:

    Jeg synes Christopher Lasch skri­ver inter­es­sant om 70-tal­lets femi­nis­me i sin bok “den nar­sis­sis­tis­ke kul­tur”. Våre beste­fed­re had­de sine klart defi­ner­te opp­ga­ver i hus­hold­nin­gen som ansvar­lig for fami­li­ens inn­tek­ter. Kvinnene had­de opp­ga­ver i hjem­met og for bar­na. Arbeidsfordelingen var klart defi­nert, og mann og kvin­ne respek­ter­te hver­and­re for hver­and­res kom­pe­tan­se, og var gjen­si­dig avhen­gig av hver­and­re. Men det­te var selv­sagt ikke bare idyll. Begge rol­ler inne­bar både pri­ve­le­gi­er og byr­der. Feminister i dag der­imot, har en tendens til å trek­ke frem kvin­ner som ute­luk­ken­de offer og menn som ute­luk­ken­de hesyns­løse over­gri­pe­re. Dette er en kri­gersk inn­stil­ling som ikke er med å frem­me et posi­tivt for­hold mel­lom kjøn­ne­ne — jmf begre­pet kjønns­krig som femi­nis­te­ne selv har skapt.

    Tidligere da hvert kjønn had­de sin rol­le kun­ne menn, iføl­ge Lasch, dem­pe de kon­flik­ter som kun­ne opp­stå i for­skjel­len mel­lom kjøn­ne­ne ved å bru­ke rid­der­lig­het, høf­li­ge fra­ser og etik­ket­te som opp­rik­tig gjor­de ære på kvin­nen. Kvinne god­tok man­nen som han var, for­di de gode side­ne mas­ku­li­ni­te­ten inne­bar vei­et opp for de mind­re hel­di­ge. Kjønnene var pga arbeids­de­lin­gen mer adskilt i hver­da­gen, slik at man slapp å omgås hver­and­re time­vis hver dag. Dette gjor­de det let­te­re å hol­de ut med irri­te­ren­de sider ved part­ne­ren.

    I dag er det en tendens i sam­fun­net at part­ne­ren må være per­fekt for at for­hol­det skal hol­de. Det er en kul­tur som foku­se­rer på ret­tig­he­ter og impul­si­vi­tet, ikke plik­ter og ansvar­lig­het. Mannen er redu­sert til et kjønn kvin­ner ikke er avhen­gi­ge av, selv ikke til repro­duk­sjo­nen. Å få barn er nå en ret­tig­het for kvin­nen, ikke en fami­lie­sak som inne­bæ­rer en kon­takt med slek­te­nes gang, det som Lasch kal­ler “den his­to­ris­ke bevisst­het”. Kvinner for­ven­ter at man­nen er per­fekt og til­freds­stil­ler alle hen­nes behov umid­del­bart, ellers går hun til en ny part­ner.

    Nå skal man være for­sik­tig med å gene­ra­li­se­re for mye om at alt var bed­re før, og at dagens kjønns­rolle­møns­ter er ute­luk­ken­de ille. Hver tid har sin nev­ro­se. Spørsmålet er om dagens nar­sis­sis­tis­ke per­son­lig­hets­kult er bed­re eller ver­re enn den pro­tes­tan­tis­ke plik­te­tik­ken som også had­de sine uhel­di­ge sider.

  3. Helene sier:

    Jeg begyn­te også å grub­le en del etter utsag­net til Anna Anka om at kvin­ner skal til­freds­stil­le man­nen, — og omvendt. Jeg har tro på å begren­se foku­set på våre egne behov, og hel­ler for­sø­ke å leg­ge litt mer vekt på part­ne­rens behov. Samlivet vil bli bed­re da, tror jeg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.