Planlagt farløshet

Aftenpostens hoved­opp­slag tirs­dag den 28.1 er en beve­gen­de his­to­rie om en jen­te hvis mor døde da hun bare var 14 år gam­mel.  Dette er eks­tra tra­gisk siden jen­ta ikke har noen far, og ald­ri har hatt en far i sitt liv. I hvert fall ikke en far som noen gang har hatt, eller var ment å ha, ver­ken juri­dis­ke eller følel­ses­mes­si­ge bånd til hen­ne, og hvis iden­ti­tet hun ald­ri skul­le få vite. Dette bestem­te jen­tas mor for hen­ne alle­re­de før hun ble unn­fan­get.

I Norge ble det ved ved­ta­gel­sen av bio­tek­no­logilo­ven i 2003 bestemt at slik skul­le det ikke len­ger være. Etter den­ne dato skul­le barn ikke len­ger kun­ne unn­fan­ges ved inse­mi­na­sjon fra en ano­nym sæd­do­nor. Saksordfører for loven, SVs Olav Gunnar Ballo, uttal­te da i Stortinget at det­te var en his­to­risk sei­er for barn, og en opp­fyl­lel­se av FNs barne­kon­ven­sjon, artik­kel 7. Alle par­ti­er unn­tatt Arbeiderpartiet stem­te for.

Ethvert barn skul­le etter det­te ha rett til å kjen­ne ikke bare en del av, men hele sitt bio­lo­gis­ke opp­hav. For øvrig har norsk lov len­ge krevd at kvin­nen måt­te være samle­ven­de (med en mann, eller, etter 2008, i et les­bisk for­hold til en kvin­ne) for å kun­ne mot­ta donorsæd. Både bar­nets rett til å kjen­ne opp­ha­vet og kra­vet om en samle­ven­de mann/partner vil tryg­ge bar­net.

Til tross for det­te, er det, som Aftenposten opp­ly­ser, født fle­re tusen barn med ukjen­te donor­fed­re i Norge de sis­te åre­ne. Mødrene til dis­se bar­na kan f.eks. ha skaf­fet seg donorsæd i utlan­det. Problemet med plan­lagt far­løs­het, er imid­ler­tid ikke begren­set til det­te. Det fødes hvert år et gans­ke stort antall barn som er blitt til ved ordi­nært sam­leie, men som ald­ri får kjen­ne sin far, for­di moren bestem­mer seg for å hol­de farens iden­ti­tet for seg selv. BUFDIR uttal­te seg kri­tisk til det­te i 2009: ”Vår erfa­ring er at det etter gjel­den­de regel­verk er for enkelt [ for en mor] å få hen­lagt en far­skaps­sak. Mor kan etter dagens regel­verk uten risi­ko for straff eller noen form for admi­ni­stra­tiv reak­sjon unn­la­te å opp­gi til NAV hvem som kan være far til bar­net.” Det kan leg­ges til at i noen til­fel­ler er det å hol­de far­ska­pet skjult også øko­no­misk lønn­somt for moren, slik de stat­li­ge støtte­ord­nin­ger er utfor­met. (Se artik­kel på TV2.)

Mange barn vokser på den­ne bak­grunn opp uten den ene av de to voks­ne som etter natu­ren skul­le vært til ste­de for det gjen­nom opp­veks­ten, bidratt til for­sør­gel­se, gitt det til­gang til et eks­tra sett med beste­for­eld­re, onk­ler, tan­ter osv, og dess­uten en eks­tra sik­ker­het hvis den and­re av for­eld­re­ne skul­le fal­le bort. Donorbarn mang­ler også som regel søs­ken, da de kvin­ner som lar seg befruk­te ved donorsæd gjer­ne synes det hol­der med ett barn.

Disse per­spek­ti­ve­ne er dess­ver­re totalt fra­væ­ren­de i Aftenpostens opp­slag og i den opp­føl­gen­de kom­men­tar­ar­tik­kel ved Hilde Harbo ons­dag 29.1. Det nev­nes ikke som noe pro­blem at sta­ten i prak­sis til­la­ter, og bidrar til, en omfat­ten­de under­gra­ving av et prin­sipp som en på det poli­tis­ke plan bekjen­ner seg til. Aftenpostens etter­ly­ser i ste­det en utvi­del­se av barne­pen­sjon til å omfat­te donor­barn av mød­re uten part­ner, noe som bare vil sti­mu­le­re ytter­li­ge­re til plan­lagt far­løs­het. Problemet – slik avi­sen frem­stil­ler det — er alt­så ikke en utvik­ling der fle­re og fle­re barn er plan­lagt far­løse, pro­ble­met synes kun å være at sta­ten ikke kon­se­kvent nok back­er opp om den­ne utvik­ling. Vi får håpe at regje­rin­gen, som Aftenposten opp­ford­rer til å gjø­re noe med reg­le­ne, kla­rer å se det stør­re bil­det.

Artikkelen er også tryk­ket i for­kor­tet ver­sjon i Aftenposten 3/2–2014.

Les også:

Et stein­al­dersk syn på man­nen

Planlagt uten far

Dette innlegget ble publisert i Barn og foreldreskap. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.