- “Kvinner er håpløse”

En sjel­den gang fin­ner man – uten­om her­væ­ren­de nett­sted da — seriø­se bidrag til en dis­ku­sjon om for­hol­det mel­lom kvin­ner og menn, kvin­ne­lig­het og mann­lig­het, som ver­ken hand­ler om frust­ra­sjon over kvin­ners utspe­ku­ler­te utnyt­tel­se av menn eller (hvil­ket er 10425281_slangt mer van­lig) støt­ter opp om ide­en om at kjønns­for­skjel­ler er sosi­alt kon­stru­er­te påfunn som sna­rest mulig bør eli­mi­ne­res, det som av Arild Brock (en her­væ­ren­de redak­tør) tref­fen­de er beteg­net som kjønnsni­hi­lis­me.

Vi videre­brin­ger her med gle­de redak­tør Nils August Andresens inn­legg i Minerva nylig. Det er holdt i en mun­ter og kåse­ren­de stil, noe som slett ikke står i mot­set­ning til for­mid­ling av et inter­es­sant inn­hold.  ”Kvinner er håp­løse” er tit­te­len – så far out fra det kul­ti­ver­te men­nes­ker kan gi uttrykk for i edru til­stand at alle skjøn­ner at det er fleip. Men så er det ikke bare det like­vel. Han tar avstand fra at mote­in­du­stri­en spil­ler på sær­lig unge kvin­ners usik­ker­het rundt egen kropp for å sel­ge varer, men leg­ger så til:

Derimot tror jeg ikke at hele for­skjel­len mel­lom menns og kvin­ners kropps­for­stå­el­se skyl­des mote­in­du­stri­en. Det er nem­lig sto­re for­skjel­ler mel­lom måten menn og kvin­ner møter blik­ket uten­fra på.

La meg leg­ge til før jeg går vide­re, at jeg her snak­ker om gjen­nom­snitt: Det fin­nes selv­sagt både kvin­ner og menn som avvi­ker fra det­te. Men enkelt sagt: I gjen­nom­snitt bryr kvin­ner seg mye mer om and­res blikk på seg selv enn det menn gjør.

Dette vet i grun­nen alle, men siden fel­tet er omstridt, la meg kort refe­re­re noe forsk­ning: Studier fra Norge viser at kvin­ner gene­relt har dår­li­ge­re selv­bil­de enn menn på alle and­re felt enn for­stå­el­sen av hvor­vidt man har nære ven­ner. Det gir seg alt­så også utslag i kropps­for­stå­el­se: Ulike stu­di­er fin­ner at alt fra 40 til 80 pro­sent av kvin­ner øns­ker å være tyn­ne­re enn de er. Samtidig er kvin­ner mer per­fek­sjo­nis­tis­ke på alle felt, og ofte­re stres­set og mer mis­for­nøyd med seg selv.

Les hele inn­leg­get her: http://www.minervanett.no/kvinner-er-haplose/

Også av inter­es­se er Kristin Spitznogles kom­men­tar som berø­rer en annen side av sam­spil­let mel­lom kvin­ner og menn, hvor den sek­su­el­le selek­sjo­nen ikke er en enveis­kjø­ring:

Menn stil­ler stren­ge­re krav til en kvin­nes kropp; i den grad hun øns­ker å være attrak­tiv for en mann; må hun leve opp til dem; i sterk kon­kur­ran­se med and­re riva­li­se­ren­de med­søst­re. Vellykkede eksemp­la­rer av kvinne­kjøn­net — som feks “fot­ball­fru­en” — utgjør en trus­sel, og må helst klub­bes ned med als­kens vika­ri­e­ren­de argu­men­ter, og beskyl­des for als­kens usym­pa­tis­ke moti­ver og per­son­lig­hets­trekk — jf myten om at det fin­nes en rett­fer­dig­het — er du used­van­lig vak­ker — kan du ikke være hyg­ge­lig og/eller smart også. Forskning viser at hel­ler ikke dét stem­mer, akk ja.. natu­ren er bru­tal. Kvinner er alt­så ikke håp­løse; de bare for­hol­der seg til vir­ke­lig­he­ten — dog til tider på en håp­løs måte.

Dette er ikke ube­stri­de­lig kor­rekt, men for­di hun tar kjønns­for­skjel­le­nes bio­lo­gis­ke grunn­lag som utgangs­punkt, så åpner det for en menings­full debatt om hvor­dan kvin­ner og menn kan utvik­le seg selv, og sitt for­hold til det mot­sat­te kjønn.

 

 

Dette innlegget ble publisert i Lenkeartikkel, Tema kvinner. Bokmerk permalenken.

En kommentar til - “Kvinner er håpløse”

  1. Runar sier:

    Jeg må bare kom­men­te­re hva Kristin Spitznogle sier:
    “Menn stil­ler stren­gere krav til en kvin­nes kropp; i den grad hun øns­ker å være attrak­tiv for en mann; må hun leve opp til dem; i sterk kon­kur­ranse med and­re riva­li­se­rende med­søstre.”

    Dette er ukor­rekt, menn flest kan ikke stil­le krav til hvor­dan kvin­ner skal være i det hele tatt. Menn kan ha øns­ker og drøm­mer om hvor­dan en kvin­nes kropp skal være, men det er noe annet. Det er bare noen få svært attrak­ti­ve menn som kan stil­le sli­ke krav, og det er kvin­nen som selek­te­rer.
    Hun er upre­sis, mulig bevisst, når hun sier at “kvin­ner må leve opp til dis­se kra­ve­ne om hun øns­ker å være attrak­tiv for en mann”. En hvil­ken som helst man? Nei, det er ikke slik det fun­ge­rer, kvin­ner øns­ker å være attrak­tiv for noen få menn, menn som utmer­ker seg. Hva menn flest mener om hvor­dan kvin­ner bør være, inter­es­se­rer ikke kvin­ner flest. Kvinner kon­kur­re­rer ikke om menn flest. Jeg opp­le­ver sli­ke utta­lel­ser som uhel­di­ge, vel­dig i tråd med en del femi­nis­tisk reto­rikk hvor man snak­ker om “menn” som om det gjaldt alle men når det i grunn drei­er som om noen få pri­vi­li­ger­te. På den måten får man inn­tryk­ket av at menn flest har makt og pri­vi­le­gi­er de defi­ni­tivt ikke har.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.