Voldtektsspørsmålet som kjønnspolitisk rambukk

Sosiolog og debat­tant Kjetil Rolness har skre­vet en glim­ren­de lør­dags­kom­men­tar i sin fas­te spal­te i Dagbladet, der han tar utgangs­punkt i tema­tik­ken i Preben Z Møllers fers­ke bok: Kampen om vold­tekt – ekte vold­tekts­menn eller hvem som helst (Dreyer for­lag). Boka, og Rolness artik­kel, får frem hvor­dan en pris­ver­dig kamp mot en fryk­te­lig form for over­grep gri­pes av ideo­lo­gis­ke fan­tas­ter og gjø­res til noe helt annet:

«Plutselig var vold­tekt en for­bry­tel­se utført av manns­kol­lek­ti­vet mot kvinne­kol­lek­ti­vet. Ugjerningen ble løf­tet som kron­be­vi­set på patri­ar­ka­tet, en ver­dens­om­spen­nen­de insti­tu­sjon som sys­te­ma­tisk under­tryk­ker kvin­ner, på alle områ­der, fra sove­rom­met til styre­rom­met.»

Denne radi­kal­fe­mi­nis­men befin­ner seg i dag ikke i sam­funns­de­bat­tens ytter­kant (dit man der­imot vil hen­vi­se all skarp femi­nisme­kri­tikk) men har etab­lert seg som det domi­ne­ren­de kjønns­po­li­tis­ke para­dig­met i man­ge vest­li­ge land, og står vel ingen ste­der ster­ke­re enn i Sverige og Norge.

«Boka avdek­ker poli­tik­ken bak poli­tik­ken. Radikalfeminismens inn­fly­tel­se på stats­fe­mi­nis­men. Føringene som leg­ges på defi­ni­sjo­ner, sta­ti­stikk og for­kla­rin­ger. Det offi­si­el­le Norge har bare én for­kla­ring på vold­tekt: Mangel på like­stil­ling og dår­li­ge hold­nin­ger. Holdninger som svært få nors­ke menn kjen­ner igjen hos seg selv eller sine med­brød­re.»

For min del vil jeg jeg leg­ge til: Denne femi­nis­mens vil­je og evne til å dri­ve dema­go­gisk pro­pa­gan­da, er for­mi­da­bel.  Når det blå­ses i pipen fra akti­vis­te­ne, med grunn­lag i mani­pu­la­ti­ve spørre­un­der­sø­kel­ser og mis­bruk av sta­tis­tis­ke data, fal­ler også stats­mi­nis­te­ren inn i hyle­ko­ret. Vi har en stats­mi­nis­ter som frem­står som en kjønns­po­li­tisk kast­rert hann­katt.  Han var i sin tid leder for et manns­rolle­ut­valg, men har der­et­ter ikke vist tegn til selv­sten­dig­het på det­te områ­det. Han lot Karita Bekkemellem, en uvan­lig like­stil­lings­mi­nis­ter med sans for beg­ge kjønn, kas­te til ulve­ne og har der­et­ter satt bort saks­fel­tet til Arbeiderpartiets kvinne­nett­verk og sene­re SV.

Dagbladet er selv en bas­tion for radi­kal­fe­mi­nis­men, og de har for et par uker siden latt Møllers bok slak­te av sin anmel­der som ellers arbei­der i redak­sjo­nen for “Fett”. Anmelderen dri­ver et høyt spill når hun alle­re­de i over­skrif­ten søker å la Møllers kri­tikk fal­le på egen uri­me­lig­het:

«Som om nors­ke femi­nis­ter tje­ner på å stemp­le alle menn som vold­tekts­for­bry­te­re.»

Ja, de fles­te som kal­ler seg femi­nis­ter tje­ner nep­pe på at alle menn stemp­les på den­ne måten, og jeg tror hel­ler ikke at de øns­ker det. Men som Rolness viser, pas­ser det for noen å beskri­ve vold­tekt innen­for «kjønnsmakts­perspektivet». I det­te per­spek­ti­vet leg­ges skyld og ansvar på alle menn. Det er det­te Møllers kri­tikk ret­ter seg mot.

Dette brin­ger oss avslut­nings­vis til­ba­ke til Rolness:

«TROR NOEN at feil­in­for­ma­sjo­nen er helt til­fel­dig? Møller går litt langt når han omta­ler «den femi­nis­tis­ke posi­sjo­nen» nær­mest som en slu, tak­tisk aktør i debat­ten, men egen­in­ter­es­sen av å svart­male norsk manns­kul­tur, er åpen­bar. For da gir til­ta­ke­ne seg selv: Mer stats­fe­mi­nis­me. Større offent­li­ge til­skudd til egen virk­som­het. Sosialistisk Ungdom kan f.eks. be «sin egen» stats­råd om pen­ger til kurs i «femi­nis­tisk selv­for­svar».

Og hvem taper? Alle oss and­re som får et for­teg­net bil­de av et alvor­lig kri­mi­na­li­tets­pro­blem. Vanlige menn som mis­ten­ke­lig­gjø­res uten grunn. Menn i risiko­grup­per som ikke nås, for­di til­ta­ke­ne mang­ler mål­grup­pe. Og selv­sagt: Framtidige vold­tekts­ofre, som ofres på kjønns­po­li­tik­kens alter.»

Les også:

Voldtatt?

Familievold – det ”rene” kjønns­pro­blem?

Dette innlegget ble publisert i Diskusjonsklima og sensur, Kjønnsbalanse og-rettferd, Kjønnsrelasjoner, Lenkeartikkel og merket med . Bokmerk permalenken.

En kommentar til Voldtektsspørsmålet som kjønnspolitisk rambukk

  1. Etter at Dagbladets Henning Gärtner nåd­de det jour­na­lis­tis­ke lav­mål å sam­men­lig­ne Rolness med Hitler, skrev jeg like gjer­ne et over­ras­ken­de – for meg i hvert fall – for­svar av man­nens kjerne­ar­gu­ment på min blogg.

    Du kan lese inn­leg­get her:
    http://antidefensiva.wordpress.com/2013/06/02/voldtektsmenn-er-forbrytere/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.