Aggressiv feminisme med Reform som logrende pådriver

Aggressiv femi­nis­me er på frem­marsj – med Reform som log­ren­de pådri­ver. Åpenbart som en opp­føl­ger av fle­re NRK-pro­gram­mer fra den sene­re tid, i stor grad basert på doku­men­ta­sjon fra Sverige, kan NRK mel­de at vårt nors­ke “Reform” med det for­kla­ren­de til­leggs­nav­net “res­surs­sen­ter for menn” ons­dag 13.3 ved dets leder Are Saastad mas­ku­lint handle­kraf­tig alle­re­de har over­le­vert en rap­port til regje­rin­gen som tar til orde for at “anti­fe­mi­nis­tis­ke ytrin­ger skal kun­ne straf­fes slik rasis­tis­ke ytrin­ger kan.”

Her frem­kom­mer det at «Kvinner skri­ver typisk at «jeg er uenig med deg og synes du er dum i hodet» og sig­ne­rer med sitt eget navn. Menns hat­mai­ler har en helt annen karak­ter. De er ofte ful­le av banne­ord og inne­hol­der trus­ler om og beskri­vel­ser av vold og sek­su­ell mis­hand­ling.» Sånn er det iføl­ge Reform. Kvinners menings­yt­rin­ger har en ansten­dig og ufar­lig form, mens menn der­imot gjer­ne ytrer seg hate­fullt og tru­en­de. Dette må stats­mak­ten mobi­li­se­res mot, og det er åpen­bart ikke nok med de gjel­den­de almin­ne­li­ge bestem­mel­ser som set­ter straff for trus­ler. Man må adres­se­re det­te pro­ble­met helt sær­skilt og ser kon­kret for seg en utvi­del­se av § 135a, «rasisme­pa­ra­gra­fen».

Dette må gjø­res sna­rest — sær­lig av hen­syn til ytrings­fri­he­ten — for­står en. Når menn ytrer seg slik, så hind­rer det kvin­ner å ytre sine menin­ger fritt. Det er ikke noe for­søk på å gi skinn av kjønns­nøy­tra­li­tet i for­sla­ge­ne. Det er åpen­lyst at det kun er utsagn mot kvin­ner som skal kri­mi­na­li­se­res. Menn skal rik­tig nok også til­gode­ses, men det skal skje ved at sta­tens venn­li­ge opp­dra­ger­arm tar de ynke­li­ge, mar­gi­na­li­ser­te menn fatt og lærer dem søm­me­lig adferd: «Arbeid for like­stil­ling og anti­dis­kri­mi­ne­ring må bidra til utvi­de­te nor­mer for mas­ku­li­ni­tet» og «Tiltak for mar­gi­na­li­ser­te menn og gut­ter bør iverk­set­tes.» Og for å gi enda fle­re sårt til­treng­te arbeids­plas­ser til femi­nis­tis­ke kjønns­fors­ke­re, som i sin tur kan opp­tre som ”eks­per­ter” som gir myn­dig­he­te­ne klo­ke , nøy­tra­le og kunn­skaps­ba­ser­te råd, skal det også straks set­tes i gang mer forsk­ning om anti­fe­mi­nis­me, note­rer vi.

Dette kom­mer det såkal­te res­surs­sen­te­ret for menn ut med kort etter at Norges størs­te avis har mar­kert kvinne­da­gen med et stort opp­slag der den bega­ve­de komi­ker Sigrid Bonde Tusvik får utfol­de seg med den råes­te form for profe­mi­nis­tisk, anti-manns­pro­pa­gan­da hun i sin krea­ti­vi­tet har kun­net kla­re å fin­ne på. Uten at jeg har regist­rert at Reform (eller NRK) har fun­net noe å ta anstøt av der. Ta del i Tusviks strå­len­de vidd.

VG men­te ett av de fines­te gull­kor­ne­ne, «Harald Eia har sæd på brille­glas­set», for­tjen­te for­si­den. Man kan rik­tig­nok ikke benek­te at Tusvik, i mot­set­ning til man­ge menn på net­tet, opp­trer under fullt navn. Men det­te er jo nett­opp uttrykk for at det kna­pt er noen aner­kjen­te ansten­dig­hets­gren­ser for hvor grovt en kan rak­ke ned på menn i offent­lig­he­ten. Kraftfullt for pub­li­kum og ære­fullt for for­fat­te­ren. Motsatt den lum­re sji­ka­ne som kan ram­me kvin­ner, den kan ikke påreg­ne annet enn offent­lig for­døm­mel­se og er nett­opp der­for ano­nym. I til­fel­let Tusvik bru­kes den sek­su­el­le tra­kas­se­rin­gen som en mål­ret­tet herske­tek­nikk i et klart poli­tisk øye­med, nem­lig for å hen­ge ut syns­punk­ter på for­hol­det mel­lom kjøn­ne­ne, som man ikke liker. Kunne man tenkt seg den­ne tek­nik­ken brukt med mot­satt kjønns- (og kjønns­po­li­tisk) ret­ning? Artikkelen til Eia & co (kom­men­tert på Maskulinist.no) inne­hol­der en rek­ke fak­tis­ke opp­lys­nin­ger og for de fles­te nye per­spek­ti­ver på kjønns­de­bat­ten. Når det gjel­der argu­men­ta­sjon, gjør Tusvik ikke en gang et for­søk. Signalet er at menin­ger som det Eia leg­ger frem, er så håp­løse at de skal hol­des vekk fra sam­funns­de­bat­ten ved å ties i hjel, eller – om de tross ens­ret­tet­he­ten i alle kana­ler en sjel­den gang kom­mer til orde — mob­bes bort, ikke dis­ku­te­res. Dette ser vi hele tiden. Mer prin­si­pi­ell er ikke femi­nis­ters inter­es­se for ytrings­fri­he­ten.

Man kun­ne håpe at Tusviks utspill er et skudd i foten, at det svek­ker den saken hun prø­ver å tje­ne. Noen vil hel­dig­vis rea­ge­re slik, men det spørs om ikke hoved­virk­nin­gen like­vel er et bidrag til å flyt­te gren­ser for hva som kan pas­se­re.

Et annet sexis­tisk inn­slag i sam­me utga­ve av VG var Sykepleierforbundets annon­se for høy­ere lønn, hvis poten­te sym­bol­språk man også kan ta del i. Det tåpe­li­ge i fore­stil­lin­gen om at det skul­le være for­di syke­plei­ere oftest er kvin­ner at deres lønn er som den er, skal jeg ikke kom­men­te­re nær­me­re her. Dette er berørt i tid­li­ge­re artik­ler på maskulinist.no. Poenget i den­ne sam­men­heng: Kan noen fore­stil­le seg at en arbeids­ta­ger­or­ga­ni­sa­sjon kun­ne til­latt seg å bru­ke mot­satt kjønn på sam­me måte hvis det var kvin­ner som ble brukt? For eksem­pel at fiske­re og gruve­ar­bei­de­re, som er fle­re titalls gan­ger mer utsatt for døds­ulyk­ke på job­ben enn helse- og omsorgs­ar­bei­de­re, skul­le demon­stre­re med et sym­bol på kvin­ne­lig kjønns­or­gan, for å få fram at for­di de er menn så bryr man seg ikke om døds­ri­si­ko­en på jobb? En for­over­lent pupp som sit­ter fast i fiske­gar­net? Det reklame­by­rå­et som had­de solgt inn den­ne ide­en, vil­le ikke fått sær­lig man­ge fle­re opp­drag. (Statistikken på det­te områ­det er – typisk nok – ikke så lett å fin­ne, og at det er menn som ram­mes er et fak­tum som kna­pt nok regist­re­res.)

Som anty­det alle­re­de, må man selv­sagt ta avstand fra den type sek­su­elt betont sji­ka­ne som Reform-for­sla­get hen­vi­ser til. Men den­ne ram­mes godt nok av gjel­den­de lov­giv­ning, der hvor det er grunn til straffe­retts­lig reak­sjon.

Sjikanen er et sym­ptom ikke på et irra­sjo­nelt mann­lig kvinne­hat, men hel­ler på en sam­funns­de­batt – ordet tatt i vides­te for­stand – der menns stå­sted og inter­es­ser blir under­kom­mu­ni­sert, der mann­skjøn­net blir enten demo­ni­sert eller ynke­lig­gjort, og der det­te, som et bredt sam­funns­mes­sig feno­men, gir seg noen uak­sep­tab­le utslag blant de av våre med­menn som i aller minst grad føler at det­te er rett­fer­dig over­for dem selv. Noen menn er i høy­es­te grad ofre for kvin­ne­lig under­tryk­king, sam­ti­dig som de får tutet øre­ne ful­le med hvor fæle og kvinne­un­der­tryk­ken­de de er. Mens de mest pri­vi­le­ger­te blant kvin­ner er de mest høy­lyt­te med å for­tel­le dem at det er de ”som sty­rer det­te lan­det” for å bru­ke Tusviks ord. At det­te kan gi trang til frust­ra­sjons­ut­luf­tin­ger på net­tet, er ikke sosial­psy­ko­lo­gisk sær­lig mys­tisk.

Et res­surs­sen­ter for menn bur­de prøvd å se også den siden av saken, og peke på at femi­ni­se­rin­gen av sam­fun­net, og spe­si­elt av den offent­li­ge debat­ten, er en vesent­lig del av pro­ble­met. Straff på den ene siden og ned­la­ten­de offent­li­ge opp­dra­ger­til­tak basert på femi­nis­tisk tanke­gods på den annen side, er ikke hva som trengs. Reforms for­slags­pak­ke hand­ler bare om å dra skru­en enda litt mer til og vil bare for­ster­ke det pro­blem de påstår de vil løse. Med sitt fra­vær av vil­je til posi­tiv mas­ku­lin selv­hev­del­se og fra­vær av evne til å stå opp mot over­tramp i femi­nis­mens navn, har Reform lite å bidra med for menn, de er smukt inn­ek­ser­sert i fol­den uten annen visjon enn å være et lite mann­s­ka­pell i den sto­re stats­fe­mi­nis­tis­ke kate­dra­len.

Les også et ame­ri­kansk-norsk syn på rap­por­ten refe­rert til oven­for.

Dette innlegget ble publisert i Kjønnsrelasjoner, Menn og maskulinitet. Bokmerk permalenken.

4 kommentarer til Aggressiv feminisme med Reform som logrende pådriver

  1. Sturla sier:

    Jeg opp­ford­rer deg på det ster­kes­te til å skri­ve et leser­inn­legg om det­te og å sen­de blogg­pos­ten din til Reform og and­re aktu­el­le aktø­rer.

    Jeg skal sen­de reform en laa­ang lis­te over femi­nis­tis­ke hate­ful­le ytrin­ger på nett og i offent­lig­he­tet. Eksempelvis det­te:

    http://agentorangefiles.com

  2. Sturla sier:

    Genusdebatten.se skal skri­ve om den­ne rap­por­ten snart.

  3. Sturla sier:

    Jeg skrev det­te i en kom­men­tar hos Minerva om påstått hets av kvin­ner:

    Vel, vi har fak­tisk en stu­die av det­te fra Sverige. Etter å ha spurt 14000 svens­ke poli­ti­ke­re ble det ikke fun­net noen sta­tis­tisk sig­ni­fi­kant for­skjell mel­lom hvor mye truss­ler kvin­ner og menn mot­tok. Ei hel­ler var det noen for­skjell i hvor ofte de anmeld­te trak­ka­se­rin­gen. Det vi nå har vært vit­ne til har alt­så vært at svens­ke og nors­ke femi­nis­ter har kon­stru­ert en liket­stil­lings­di­men­sjon som ikke eksis­te­rer ved å påstå at det­te er et sær­egent pro­blem for kvin­ner noe den grun­di­ge stu­di­en bevi­ser at det ikke er. Denne debat­ten kan her­ved leg­ges død også kan vi foku­se­re på det interes­an­te spørs­må­let om hvor­for sam­fun­net til­la­ter at det som er pro­ble­mer som ram­mer menn like sterkt som kvin­ner sta­dig vink­les som et pro­blem ute­luk­ken­de for kvin­ner. Resultatet blir jo da en dis­kri­mi­ne­ring av menn siden men­ne­nes like sto­re pro­ble­mer igno­re­res og menn i til­legg blir stemp­let som kvinne­ha­te­re. Jeg gjen­tar, stu­di­en viser at like man­ge mann­li­ge som kvin­ne­li­ge polit­tik­ke­re ram­mes.

    http://genusdebatten.se/2012/12/10/fundera-pa-varfor-gor-man-pa-detta-viset/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.