Når jakt blir til heksejakt

Unbenannt

Mads Mikkelsen som Lucas i “Jakten” av Thomas Vinterberg

Jakt kre­ver pre­si­sjon. Det er når den­ne pre­si­sjo­nen mang­ler, at jakt blir til hekse­jakt, det være seg på kvin­ne­li­ge eller mann­li­ge hek­ser.

I den dans­ke fil­men «Jakten» får vi se jakt både med og uten pre­si­sjon. Filmen utspil­ler seg blant en grup­pe menn som det ind­re mil­jø. Disse bor i liten by, hvor det selv­føl­ge­lig også fin­nes kvin­ner. I blant går men­ne­ne på jakt, og om kvel­den fes­ter de i tra­di­sjo­nell manns­stil.

Hovedpersonen med rol­le­nav­net Lucas job­ber i en barne­hage. Hans bes­te venn har sin dat­ter, Klara, i sam­me barne­hage. Nest etter for­eld­re­ne er Lucas Klaras nær­mes­te. En vok­sen venn kan hun tren­ge, for for­eld­re­ne mak­ter ikke all­tid å skjer­me dat­te­ren for sin almin­ne­li­ge tra­vel­het. Kjærligheten synes imid­ler­tid uan­sett å blomst­re i fami­li­en og mel­lom ven­ne­ne.

Et barns kjær­lig­het kan imid­ler­tid kom­me til å blomst­re litt for mye. En dag kys­ser Klara Lucas på mun­nen mens han i for­bin­del­se med lek lig­ger «verge­løs» med øyne­ne luk­ket i barne­ha­gens pute­rom. Samme dag får han også et slags kjær­lig­hets­brev i gave fra jen­ta. Lucas for­kla­rer hen­ne at slikt er for voks­ne, og at gaven kan hun gi til noen and­re. Men i lik­het med voks­ne kjønns­fel­ler liker ikke Klara å bli avvist. Hun for­tel­ler barne­ha­gens leder at Lucas har en tisse­mann, og at den står rett ut. Jenta lyver kna­pt, for det er jo rik­tig at Lucas har en tisse­mann. Stående tiss­mann har Klara for øvrig sett for­di noen frem­me­li­ge ten­årin­ger fei­de for­bi hen­ne, vif­ten­de med et bil­de.

Men når jen­ta for­tel­ler om Lucas’ tisse­mann til barne­ha­gens leder, sug­ge­re­rer hun selv­sagt at hun har sett det­te på Lucas. Å sug­ge­re­re løgn uten å lyve direk­te er mani­pu­la­sjon. Barns mani­pu­la­sjon er en side ved deres natur­li­ge umo­den­het. Overfor mani­pu­la­sjon, det være seg fra barn eller fra voks­ne, er imid­ler­tid pre­si­sjon et godt våpen i jak­ten på sann­het.

I fil­mens his­to­rie føl­ger nå et for­hør av bar­net. Men i ste­det for en pre­sis erind­ring av hva bar­net har sagt, og frem­for alt hva det ikke har sagt, har det sug­ge­rer­te bil­det alle­re­de begynt å ta plass i hodet til de voks­ne. Barnet kon­fron­te­res der­for med ting hun antas å ha sagt før, men som ikke er nøy­ak­tig hva hun har sagt. Etter kort tid gir bar­net etter for pres­set. Fra da av er hun øde­lagt som vit­ne. Å for­hø­re barn er som å lete etter spor i snø­en. Du har bare en sjan­se, og det er førs­te gan­gen. Siden ser du bare spor etter and­re som har lett før.

Snart er jak­ten på den mann­li­ge hek­sen Lucas i gang. Han sen­des hjem fra job­ben. Å iso­le­re den mis­tenk­te bidrar til føl­gen­de pro­sess: Alle sen­der mer eller mind­re ube­viss­te mis­tan­ker om dår­lig behand­ling av barn, som de selv har ansva­ret for, mot offe­ret. I fil­men er kvin­ne­ne verst. Klaras for­eld­re let­ter rik­tig nok beg­ge sin egen dår­li­ge sam­vit­tig­het (over mang­len­de tid for bar­net) ved å slut­te seg til ankla­gen mot Lucas. Men det er moren som stop­per faren når han vil snak­ke med Lucas, som var hans bes­te venn.

I det vide­re løpet blir du som til­skuer over­ras­ket gang på gang. Lucas er klok og modig nok til ikke å la seg iso­le­re. Han går ut for å hand­le, men blir bort­vist fra butik­ken, og ban­ket opp av per­so­na­let når han nek­ter å gå. Filmen for­tel­ler vide­re at det løn­ner seg å set­te seg til mot­ver­ge. Lucas skal­ler ned butik­kens bru­ta­le slak­ter, og etter det­te blir han mer respek­tert. Han får ta vare­ne sine med seg. Det er nå jul­af­ten, og Lucas går i kir­ken med styg­ge sår i ansik­tet. Og jagten_36000259_st_3_s-high-e1350972981249ikke nok med det, han rei­ser seg og kon­fron­te­rer sin bes­te venn, ver­balt, men bud­ska­pet under­stre­kes med dyt­ting og fek­ten­de armer. Ingen mild «psy­ko­log­stil» å se her. Konfrontasjonen får sin virk­ning. Utpå kvel­den tros­ser ven­nen sin kone og drar på besøk til Lucas med­brin­gen­de jule­mat og -drik­ke. De to snak­ker ut.

Snart avblå­ses hele hekse­jak­ten. Filmen synes så å leg­ge opp til avslut­ning i bes­te Hollywood-stil. Men det kom­mer en sis­te over­ras­kel­se. Vi skal ikke røpe den­ne, men i ste­det avslut­te med å si at gode jege­re all­tid vil tren­ges, for det vil all­tid fin­nes folk som av man­gel på pre­si­sjon sky­ter mot uskyl­di­ge. Gode jege­re må beskyt­te seg og selv, og blin­ke ut de i sam­fun­net som lager våde­skudd.

En tanke­vek­ken­de og enga­sje­ren­de film — anbe­fa­les på det ster­kes­te!

Les også i Aftenposten: Ny dansk film er byg­get på Bjugn-saken

Les også på Maskulinist.no: Framgang for mann­spørs­mål aktua­li­se­rer stra­tegi­valg

Dette innlegget ble publisert i Barn og foreldreskap, Menn og maskulinitet. Bokmerk permalenken.

En kommentar til Når jakt blir til heksejakt

  1. Likegjøringsministeren sier:

    Kanksje dere kun­ne prøvd å se nær­me­re på hvor­dan til­sva­ren­de regne­styk­ker vil­le slått ut i Norge

    http://www.avoiceformen.com/feminism/government-tyranny/he-who-pays-the-piper-calls-the-tune-or-does-he/?utm_source=dlvr.it&utm_medium=twitter

    http://www.genderratic.com/p/836/manufacturing-female-victimhood-and-marginalizing-vulnerable-men/

    Her har jeg sam­let lin­ker til det jeg har fun­net av blog­ger i Norge som er opp­tatt av menns ret­tig­he­ter. Jeg prø­ver å gjø­re dem bevis­te på hver­and­res eksis­tens og få dem til å kom­men­te­re hos hver­and­re så det kan vokse frem en liten blog­go­sfæ­re av blog­ger som er opp­tatt av menns ret­tigeh­ter og mas­ku­li­ni­tet og femi­ni­tet:

    http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1450431&st=420

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.