Når jakt blir til heksejakt

Unbenannt

Mads Mikkelsen som Lucas i «Jakten» av Thomas Vinterberg

Jakt krever presisjon. Det er når denne presisjonen mangler, at jakt blir til heksejakt, det være seg på kvinnelige eller mannlige hekser.

I den danske filmen «Jakten» får vi se jakt både med og uten presisjon. Filmen utspiller seg blant en gruppe menn som det indre miljø. Disse bor i liten by, hvor det selvfølgelig også finnes kvinner. I blant går mennene på jakt, og om kvelden fester de i tradisjonell mannsstil.

Hovedpersonen med rollenavnet Lucas jobber i en barnehage. Hans beste venn har sin datter, Klara, i samme barnehage. Nest etter foreldrene er Lucas Klaras nærmeste. En voksen venn kan hun trenge, for foreldrene makter ikke alltid å skjerme datteren for sin alminnelige travelhet. Kjærligheten synes imidlertid uansett å blomstre i familien og mellom vennene.

Et barns kjærlighet kan imidlertid komme til å blomstre litt for mye. En dag kysser Klara Lucas på munnen mens han i forbindelse med lek ligger «vergeløs» med øynene lukket i barnehagens puterom. Samme dag får han også et slags kjærlighetsbrev i gave fra jenta. Lucas forklarer henne at slikt er for voksne, og at gaven kan hun gi til noen andre. Men i likhet med voksne kjønnsfeller liker ikke Klara å bli avvist. Hun forteller barnehagens leder at Lucas har en tissemann, og at den står rett ut. Jenta lyver knapt, for det er jo riktig at Lucas har en tissemann. Stående tissmann har Klara for øvrig sett fordi noen fremmelige tenåringer feide forbi henne, viftende med et bilde.

Men når jenta forteller om Lucas’ tissemann til barnehagens leder, suggererer hun selvsagt at hun har sett dette på Lucas. Å suggerere løgn uten å lyve direkte er manipulasjon. Barns manipulasjon er en side ved deres naturlige umodenhet. Overfor manipulasjon, det være seg fra barn eller fra voksne, er imidlertid presisjon et godt våpen i jakten på sannhet.

I filmens historie følger nå et forhør av barnet. Men i stedet for en presis erindring av hva barnet har sagt, og fremfor alt hva det ikke har sagt, har det suggererte bildet allerede begynt å ta plass i hodet til de voksne. Barnet konfronteres derfor med ting hun antas å ha sagt før, men som ikke er nøyaktig hva hun har sagt. Etter kort tid gir barnet etter for presset. Fra da av er hun ødelagt som vitne. Å forhøre barn er som å lete etter spor i snøen. Du har bare en sjanse, og det er første gangen. Siden ser du bare spor etter andre som har lett før.

Snart er jakten på den mannlige heksen Lucas i gang. Han sendes hjem fra jobben. Å isolere den mistenkte bidrar til følgende prosess: Alle sender mer eller mindre ubevisste mistanker om dårlig behandling av barn, som de selv har ansvaret for, mot offeret. I filmen er kvinnene verst. Klaras foreldre letter riktig nok begge sin egen dårlige samvittighet (over manglende tid for barnet) ved å slutte seg til anklagen mot Lucas. Men det er moren som stopper faren når han vil snakke med Lucas, som var hans beste venn.

I det videre løpet blir du som tilskuer overrasket gang på gang. Lucas er klok og modig nok til ikke å la seg isolere. Han går ut for å handle, men blir bortvist fra butikken, og banket opp av personalet når han nekter å gå. Filmen forteller videre at det lønner seg å sette seg til motverge. Lucas skaller ned butikkens brutale slakter, og etter dette blir han mer respektert. Han får ta varene sine med seg. Det er nå julaften, og Lucas går i kirken med stygge sår i ansiktet. Og jagten_36000259_st_3_s-high-e1350972981249ikke nok med det, han reiser seg og konfronterer sin beste venn, verbalt, men budskapet understrekes med dytting og fektende armer. Ingen mild «psykologstil» å se her. Konfrontasjonen får sin virkning. Utpå kvelden trosser vennen sin kone og drar på besøk til Lucas medbringende julemat og -drikke. De to snakker ut.

Snart avblåses hele heksejakten. Filmen synes så å legge opp til avslutning i beste Hollywood-stil. Men det kommer en siste overraskelse. Vi skal ikke røpe denne, men i stedet avslutte med å si at gode jegere alltid vil trenges, for det vil alltid finnes folk som av mangel på presisjon skyter mot uskyldige. Gode jegere må beskytte seg og selv, og blinke ut de i samfunnet som lager vådeskudd.

En tankevekkende og engasjerende film – anbefales på det sterkeste!

Les også i Aftenposten: Ny dansk film er bygget på Bjugn-saken

Les også på Maskulinist.no: Framgang for mannspørsmål aktualiserer strategivalg

  • email
  • Facebook
  • Twitter
  • Google Bookmarks
Dette innlegget ble publisert i Barn og foreldreskap, Menn og maskulinitet. Bokmerk permalenken.

En kommentar til Når jakt blir til heksejakt

  1. Likegjøringsministeren sier:

    Kanksje dere kunne prøvd å se nærmere på hvordan tilsvarende regnestykker ville slått ut i Norge

    http://www.avoiceformen.com/feminism/government-tyranny/he-who-pays-the-piper-calls-the-tune-or-does-he/?utm_source=dlvr.it&utm_medium=twitter

    http://www.genderratic.com/p/836/manufacturing-female-victimhood-and-marginalizing-vulnerable-men/

    Her har jeg samlet linker til det jeg har funnet av blogger i Norge som er opptatt av menns rettigheter. Jeg prøver å gjøre dem beviste på hverandres eksistens og få dem til å kommentere hos hverandre så det kan vokse frem en liten bloggosfære av blogger som er opptatt av menns rettigehter og maskulinitet og feminitet:

    http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1450431&st=420

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *