Sommerhilsen

Du er kanskje en av våre ca ett tusen faste lesere? Takk for at du leser Maskulinist.no!

Det er i dag vanlig å takke sitt publikum. Men er det noe å takke for? Eva Nansen, som var gift med Fridtjof Nansen, gjorde ingenting før publikum også gjorde sitt. Vanligvis sang hun, hun var musiker med egen karriere. Men hvis publikum ikke var med, kunne hun faktisk forholde seg taus. Heldigvis skjedde det i hennes tilfelle at publikum skjønte poenget og endret innstilling. De deltok slik hun ønsket, og konserten kunne gå sin gang (se fotnote 1).

Samtidig med denne artikkelen publiserer vi en relativt lang artikkel som refererer og kommenterer en rekke saker fra kjønnsforskningen og dennes nære slektninger innen politikk og byråkrati. Vi håper artikkelen gir dere noe å tenke på i sommermåneden juli. Det kommer kanskje ikke flere artikler denne måneden. Andre gjøremål, og kanskje litt ferie, vil ta vår tid.

Det sistnevnte kan tas som en påminnelse om at alle artiklene produseres. Det er selvsagt en ære for oss at du leser det vi skriver. Men denne rolledelingen, hvor vi skriver, og dere leser, og kanskje applauderer i all stillhet, kan drives for langt. Maskulinist.no var ikke tenkt som et vanlig produkt som du betaler for. Maskulinist.no var mer tenkt som en gnist vi antok kunne tenne ild i tørt gress.

Vi har etter hvert lært en del om hvordan vår virksomhet oppfattes og hvor våre lesere står. Vi har vært litt forbløffet over det vi har kunnet registrere. Vi har hele tiden ant at mange menn kan tenke seg forandring når det gjelder kjønn og likestilling i Norge, men vi er forbløffet over hvor langt inne det sitter for menn å komme ”ut av skapet” og ta handlingsmessige konsekvenser av sine oppfatninger.

Handlekraft er for øvrig maskulint. Skyldes mangelen på maskulinitet i denne sammenheng at motstanden i samfunnet er overveldende? Vel, motstanden er stor. Den har videre en aktiv og en passiv form, og det er den passive formen det er mest av, etter vår erfaring. Dette skal vi utdype ved å gå innom den franske aristokraten og statsviteren Alexis de Toqueville. Han skrev på 1800-tallet under overskriften ”Om majoritetens innflytelse på tanken” følgende:

Før han offentliggjorde sine meninger, trodde han at han hadde meningsfeller. Etter at han åpent har erklært sine standpunkter, er det som han ikke lenger har noen. For de som kritiserer ham, uttrykker seg åpent, mens de som tenker som ham …  forholder seg tause og trekker seg bort fra ham. Til sist gir han etter, bøyer seg for det stadige press og trer tilbake i tausheten, som om han angret på å ha sagt sannheten. (Alexis de Toqueville: Om demokratiet i Ammerika, 1835/39, norsk utgave 1995, side 42)

Taushet, bortventhet og uformelt press er ikke nødvendigvis lettere å forholde seg til enn åpen motstand. I offentlig debatt møter man kanskje en blanding av åpen motstand og taushet, mens privat blant venner og kolleger dominerer etter vårt inntrykk den passive formen for motstand.

Hva kan du gjøre for ikke å ende i taushet og anger slik Tocqueville beskriver? Og samtidig bidra til energien på Maskulinist.no? Du kan f eks:

  • sende oss e-post
  • skrive i kommentarfeltene
  • bidra økonomisk
  • TIPSE DINE VENNER og slik bidra til at ilden brer seg i det tørre gresset (se fotnote 2)
  • skrive artikler og/eller sende oss relevant stoff

God sommer!

 

Fotnote 1

Vi bygger her på en biografi om Eva og Fridtjof Nansen (1954), skrevet av datteren Liv Nansen Høyer, hvor det framkommer at Eva Nansen bare ville gi på i sine konserter dersom publikum også ville gi noe. Det er en kjent sak at i alt fra rockekonserter til kammermusikk spiller kontakten mellom utøvere og publikum en rolle. Publikums reaksjon sies å gi energi til utøverne. I en norsk-russisk film om Fridtjof Nansen fra 1967 er Evas krav til publikum vist som et krav om applaus ved konsertens begynnelse (velkomst?), men dette kan være en forenkling tilpasset filmen. Det som egentlig skjer mellom publikum og utøver kan være subtilt.

Det er sjelden at utøvere stiller direkte krav, slik det fortelles at Eva Nansen gjorde. Men vi mener at dette kan være en god ide! Når det gjelder Maskulinist.no, dreier det seg om skriving, og ikke musikk. Men noe av det samme gjør seg gjeldende for skribenter. Ja, i nesten alt et menneske gjør i livet, blir virksomheten utmattende hvis ingen responderer.

Som leser syns du kanskje at gjør ditt ved å gå inn på dette spesielle nettstedet. Som leser av Maskulinist.no kan du i våre øyne også rose deg av å være blant de ett tusen mest våkne og bevisste menn i Norge. Verden er imidlertid ikke slik innrettet at de som gjør mest, nødvendigvis gjør nok. Den som har forstått noe, har et ansvar for hvordan han forvalter denne kunnskapen. Hvis vi ikke merker at du leser, virker det ikke for oss.

Fotnote 2

Du trenger ikke nødvendigvis si alt du mener til dine venner selv om du tipser dem om artikler på Maskulinist.no. Det finnes grader av støtte, og humor kan brukes. Send en e-post med en lenke ledsaget av f eks en av følgende tekster:

  • På tide med litt motvekt til feminisme og støtten til kvinner?
  • NB – farlig artikkel – smittefare!
  • Ikke enig i alt de skriver, men originalt er det.
  • Endelig en seriøs utfordrer til dagens likestillingspolitikk.
  • Likestilling skal vel ikke alltid bety støtte til kvinner?
  • Hvordan kritisere uten å ”klage”.
  • Hvordan kritisere uten å sutre.
  • Denne kan du lese, men vis den ikke til din kone/samboer!
  • Feminismen gjentar seg selv, men nå har den fått noen å snakke med.

Eller finn din egen måte.

Les også:

Distanserte lesere?

Anonyme maskulinister

Er jeg maskulinist?

  • email
  • Facebook
  • Twitter
  • Google Bookmarks
Dette innlegget ble publisert i Uplassert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *