Alltid pappaberedt

Per Asbjørn Risnes jr. har skrevet hakkespettbok for småbarnsfedre, under parolen “du skal ikke bli bedre mor enn mor. Du skal bli best mulig far.” Simpelthen fordi barn trenger begge deler like mye. Forfatteren bruker humor og maskuline innfallsvinkler koblet med stilrene geometriske hverdagsillustrasjoner av Lars Fiske. Slik meisles nybakte fedres rolle som omsorgsgivere. Boken understreker at fedre er gode nok i kraft av at de nettopp er menn.

Boken handler om ferden fra unnfangelse til forøkelse; fra bleieskiftarbeid til husarbeid og om hvordan menn kan være fedre på best mulig måte for sine barn. Den handler også om hvordan menn kan være best mulig samlivspartner for sin utkårede. Risnes jr. berører så vidt hvordan man best kan håndtere et farskap utenfor tradisjonelle samlivskonstellasjoner. Kanskje dette er et tema forfatteren kunne utforsket ytterligere i fremtidige utgivelser?

Risnes jr. innleder med å beskrive hvordan man lager barn. En grei oppsummering for oss alle.

Allmenn
Boken gjør meg først og fremst glad og lett. Risnes jr. avmystifiserer og korrigerer klassiske misoppfatninger om graviditet, fødsel, morskap og farskap, samtidig som han vitaliserer rollene. Emnene som tas opp er kompliserte og til dels alvorlige, men forfatteren har en formidabel evne til å alminneliggjøre det allment komplekse uten å overforenkle eller henfalle til reduksjoner. Pappauniverset tegnes opp uten spesielt feminine menn. Det er bildet av den postmoderne mann vi møter, med den ambivalens dette innebærer for den vaklende maskulinitet.

Humor
Humor er en helt sentral del i boken. Til tider kan den fremstå som krampaktig. Ikke fordi humoren er dårlig, men fordi den ofte følger et mønster man lærer seg å kjenne ganske raskt. Noe som kan gjøre innholdet forutsigbart og platt. Alvorlige episoder, hendelser og forhold desarmeres med humoristiske vendinger, for å ta brodden av. Dette er en styrke ved boken, samtidig som det også er en svakhet. Kanskje er det frykten for merkelappen gravalvor som tynger? Formodentlig fordi “mammalitteraturen er skrevet av åttebarnsmødre, ammefascistiske jordmødre eller kvinnelige leger som knapt nevner deg i registeret.” Altså ikke uten grunn, men heller ikke uten ulempe.

Punkt èn
Utstrakt bruk av oppramsing og lister trekker helhetsinntrykket noe ned. Her er det naturligvis hensiktsmessig å påpeke at oppramsing er med på å bevare bokens hakkespettformat – det sentrale trekk ved bokens suksessfaktor. Her kan du enkelt gå inn og få tips til bagasjeoversikt, tidlige tegn på graviditet, hvordan få en “namnam mamma” og kommentarer du helst holder for deg selv. Men tidvis blir leseropplevelsen noe stakkato.

Hu’ mor
Mor er ikke til å komme utenom når en snakker om graviditet, fødsel, barn og foreldreskap. Naturligvis. Boken handler vel så mye om hva og hvordan far kan gjøre ting bedre for mor (og derigjennom seg selv og barnet), under og etter svangerskapet. Enten det dreier seg om tapperhetsmedalje besatt med diamanter, eller ammetåkeprofylaktisk strategi i regi av far. Dette fremstår som helt naturlig, men samtidig gir boken inntrykk av at menn har et spesielt ansvar for å ivareta alt fra kjærlighet og intimitet; til arbeid og forsørgelse. På dette punktet fremstår Risnes jr. på linje med den danske samlivseksperten Jesper Juul, som mener at menn bør utnevne seg selv til kjærlighetsminister. Hvorvidt mor har noe å bidra med til far, fremgår bare i den grad sistnevnte gjør sitt ytterste for å sørge for at han får seg et sårt tiltrengt nyp i ny og ne (men ikke uten bruk av lokkemidler). Et tema “mammalitteraturen” kan ta seg av?

Risnes jr. trekker far frem i rampelyset som en tilstrekkelig, nødvendig og viktig del av barns liv, oppdragelse og omsorg. På menns premisser. Som fedre må det – i alle fall inntil videre – aksepteres at mødre står lengst frem på foreldreskapets scene. Ikke en bok i verden kan endre dette. Det er nødvendigvis heller ikke ønskelig. Den dagen begge foreldre anerkjennes som en likeverdig, dynamisk duo, kan far tre ut av mors skygge og sole seg sammen med henne i glansen av felles barn. Det er dem vel fortjent.

Verdens beste pappa – Hakkespettbok for småbarnsfedre
Per Asbjørn Risnes Jr.
Kagge forlag, 2003

Les også:

Bleier on the road

Pappamannen og andre mannsidealer

Far eller pappa?

  • email
  • Facebook
  • Twitter
  • Google Bookmarks
Dette innlegget ble publisert i Barn og foreldreskap, Familie, Menn og maskulinitet. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *