Undersøkelser viser at på 1960-tallet opererte en mannshelt kalt Zorro i bøker og på filmlerretene. Zorro bar maske, og var altså anonym. Grunnen var at det korrupte regimet i landet var for farlig til å angripes åpent. Om dagen skjulte Zorro seg derfor bak en fasade. Han spilte slapp og udugelig. Men om natten, iført maske, viste han sitt sanne jeg. Da gikk han tappert til angrep på regimets støttepunkter og hjalp de undertrykte. De mer kjente heltene Supermann og Fantomet følger samme konsept – hero incognito.
Hvor farlig er det nåværende kjønnsregimet i Norge? Dette er et spørsmål som etter vår oppfatning gjerne kan stilles. Etter vår erfaring er det ikke helt ufarlig å ytre seg som mann i Norge i dag, gitt at temaet er kjønn/likestilling og du kommer med synspunkter som faller utenfor det offisielle synet, som går ut på at kvinner har rett til støtte og at menn skal begrenses.
Vi har nylig oppdaget noen som kaller seg Mannsutvalget. Av deres Facebooksider framgår det at de kaller seg maskulinister, og at de er stolte av det. Samtidig er de anonyme. Liknende kombinasjoner har vært brukt før. Da filosofen Kierkegaard skrev om personlig ansvar, gjorde han det under pseudonym, men ikke alle har latt seg imponere av dette. Mannsutvalget legger videre vekt på humor, som er en kjent metode for unngå makthaveres vrede.
Det anonyme Mannsutvalget har imidlertid etter vår oppfatning noen gode poenger, og du kan følge dem på Facebook og Twitter. Den dagen kjønn og likestilling sett fra en mannssynsvinkel får mer vind i seilene, kommer utvalget sikkert også krypende fram fra skjulestedet sitt. De vil da kunne skjelnes fra andre maskulinister på sin blekhet.
Les også:
Folks egentlige mening – om anonymitet vs åpenhet
Haha! Frekkaser! 🙂
Men dere har rett – mange av oss i MU har forsøkt å flagge mannsspørsmål ved våre arbeidsplasser, og har blitt møtt med forskjellige typer sanksjoner. Det skal tillegges at ingen av oss er rabiate antifeminister, men relativt dannede herrer som er høflige i vår fremferd. Likevel ble det altså ikke tålt at man stilte spørsmålstegn ved rådende kjønnsparadigmer.
Vi har derfor tatt beslutningen om å være anonyme, dette også med bakgrunn i de personangrep vi har sett andre, mer offentlige personer, bli utsatt for. Den dagen våre meningsmotstandere er i stand til å skille sak og person, vil saken selvsagt stille seg annerledes. I mens skriver vi bak vårt pseudonym, og er komfortable med det. Feigt? Ja, kanskje. Nødvendig for oss slik saken står nå? Definitivt.
Takk for et elegant og humoristisk sleivspark, det setter vi pris på! Fortsett kampen for likeverd mellom kjønnene, vi følger bloggen deres med interesse!
Vennlig hilsen
Mannsutvalget
Takk for svar som vi, bortsett fra at vi helst skulle sett at dere ikke var anonyme, er glade for. Hyggelig at dere tar vår kritikk sporty. Hyggelig også at dere har gjort reklame for oss på Twitter.
Dere sier dere er høflige herrer og ikke rabiate anitfeminister, og dette er jo også vårt inntrykk fra facebook-sidene deres. At anonymiteteten er valgt med omhu og på grunnlag av erfaring, gir sannelig grunn til å tenke over hvordan offentlig debatt og demokratiet funker i fedrelandet. Ikke minst burde likestillingsmyndigheter, og kanskje feminister, merke seg dette. (Skjønt effekten av at feminister merker seg dette, er jeg litt usikker på.)
Skal vi håpe at ting utvikler seg i positiv retning, slik at vi kan møtes i fullt dagslys en dag? Håp regnes i blant som den ”siste” menneskelige egenskap. Noen mener også at egenskapen håp står i motsetning til egenskapen mot. Jeg tror denne tanken har noe for seg. Håp er rettet mot noe utenfor en selv, mens mot er å satse på egne krefter.
Jeg har likevel en viss forståelse for at dere velger å være anonyme. Når tidene evt blir bedre, vil våre ansikter være mindre bleke enn deres, men også mer arrete. Skal bli interessant å se hvilken smak kvinner legger for dagen.