Anonyme maskulinister

ZorroUndersøkelser viser at på 1960-tal­let ope­rer­te en manns­helt kalt Zorro i bøker og på film­ler­re­te­ne. Zorro bar mas­ke, og var alt­så ano­nym. Grunnen var at det kor­rup­te regi­met i lan­det var for far­lig til å angri­pes åpent. Om dagen skjul­te Zorro seg der­for bak en fasa­de. Han spil­te slapp og udu­ge­lig. Men om nat­ten, iført mas­ke, vis­te han sitt san­ne jeg. Da gikk han tap­pert til angrep på regi­mets støtte­punk­ter og hjalp de under­tryk­te. De mer kjen­te hel­te­ne Supermann og Fantomet føl­ger sam­me kon­sept – hero inc­og­ni­to.

Hvor far­lig er det nåvæ­ren­de kjønns­re­gi­met i Norge? Dette er et spørs­mål som etter vår opp­fat­ning gjer­ne kan stil­les. Etter vår erfa­ring er det ikke helt ufar­lig å ytre seg som mann i Norge i dag, gitt at tema­et er kjønn/likestilling og du kom­mer med syns­punk­ter som fal­ler uten­for det offi­si­el­le synet, som går ut på at  kvin­ner har rett til støt­te og at menn skal begren­ses.

Mannsutvalget

Mannsutvalgets “mas­ke”

Vi har nylig opp­da­get noen som kal­ler seg Mannsutvalget. Av deres Facebooksider fram­går det at de kal­ler seg mas­ku­li­nis­ter, og at de er stol­te av det. Samtidig er de ano­ny­me. Liknende kom­bi­na­sjo­ner har vært brukt før. Da filo­so­fen Kierkegaard skrev om per­son­lig ansvar, gjor­de han det under pseu­do­nym, men ikke alle har latt seg impo­ne­re av det­te. Mannsutvalget leg­ger vide­re vekt på humor, som er en kjent meto­de for unn­gå makt­ha­ve­res vre­de.

Det ano­ny­me Mannsutvalget har imid­ler­tid etter vår opp­fat­ning noen gode poen­ger, og du kan føl­ge dem på Facebook og Twitter. Den dagen kjønn og like­stil­ling sett fra en manns­syns­vin­kel får mer vind i sei­le­ne, kom­mer utval­get sik­kert også kry­pen­de fram fra skjule­ste­det sitt. De vil da kun­ne skjel­nes fra and­re mas­ku­li­nis­ter på sin blek­het.

Les også:

Distanserte lese­re

Folks egent­li­ge mening — om ano­ny­mi­tet vs åpen­het

Dette innlegget ble publisert i Menn og maskulinitet. Bokmerk permalenken.

2 kommentarer til Anonyme maskulinister

  1. Mannsutvalget sier:

    Haha! Frekkaser! 🙂

    Men dere har rett — man­ge av oss i MU har for­søkt å flag­ge manns­spørs­mål ved våre arbeids­plas­ser, og har blitt møtt med for­skjel­li­ge typer sank­sjo­ner. Det skal til­leg­ges at ingen av oss er rabia­te anti­fe­mi­nis­ter, men rela­tivt dan­ne­de her­rer som er høf­li­ge i vår frem­ferd. Likevel ble det alt­så ikke tålt at man stil­te spørs­måls­tegn ved råden­de kjønns­pa­ra­dig­mer.
    Vi har der­for tatt beslut­nin­gen om å være ano­ny­me, det­te også med bak­grunn i de per­son­an­grep vi har sett and­re, mer offent­li­ge per­soner, bli utsatt for. Den dagen våre menings­mot­stan­de­re er i stand til å skil­le sak og per­son, vil saken selv­sagt stil­le seg anner­le­des. I mens skri­ver vi bak vårt pseu­do­nym, og er kom­for­tab­le med det. Feigt? Ja, kan­skje. Nødvendig for oss slik saken står nå? Definitivt.

    Takk for et ele­gant og humo­ris­tisk sleiv­spark, det set­ter vi pris på! Fortsett kam­pen for like­verd mel­lom kjøn­ne­ne, vi føl­ger blog­gen deres med inter­es­se!

    Vennlig hil­sen
    Mannsutvalget

    • Arild Brock sier:

      Takk for svar som vi, bort­sett fra at vi helst skul­le sett at dere ikke var ano­ny­me, er gla­de for. Hyggelig at dere tar vår kri­tikk spor­ty. Hyggelig også at dere har gjort rekla­me for oss på Twitter.

      Dere sier dere er høf­li­ge her­rer og ikke rabia­te anit­fe­mi­nis­ter, og det­te er jo også vårt inn­trykk fra face­bo­ok-side­ne deres. At ano­ny­mi­te­te­ten er valgt med omhu og på grunn­lag av erfa­ring, gir san­ne­lig grunn til å ten­ke over hvor­dan offent­lig debatt og demo­kra­ti­et fun­ker i fedre­lan­det. Ikke minst bur­de like­stil­lings­myn­dig­he­ter, og kan­skje femi­nis­ter, mer­ke seg det­te. (Skjønt effek­ten av at femi­nis­ter mer­ker seg det­te, er jeg litt usik­ker på.)

      Skal vi håpe at ting utvik­ler seg i posi­tiv ret­ning, slik at vi kan møtes i fullt dags­lys en dag? Håp reg­nes i blant som den ”sis­te” men­nes­ke­li­ge egen­skap. Noen mener også at egen­ska­pen håp står i mot­set­ning til egen­ska­pen mot. Jeg tror den­ne tan­ken har noe for seg. Håp er ret­tet mot noe uten­for en selv, mens mot er å sat­se på egne kref­ter.

      Jeg har like­vel en viss for­stå­el­se for at dere vel­ger å være ano­ny­me. Når tide­ne evt blir bed­re, vil våre ansik­ter være mind­re ble­ke enn deres, men også mer arre­te. Skal bli inter­es­sant å se hvil­ken smak kvin­ner leg­ger for dagen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *