Den jovial-liberale mannen

Som leder av regje­rin­gens manns­pa­nel er opp­nevnt poli­ti­ker fra arbei­der­par­ti­et Arild Stokkan-Grande. Vi hør­te ham i går på NRKs Dagsnytt 18. Inntrykket fra det­te inter­vju­et er at han lever per­fekt opp til den “kor­rek­te” mann i dag, som vi kan kal­le den jovi­al-libe­ra­le man­nen.

Den jovi­al-libe­ra­le man­nen er all­tid lett smi­len­de og venn­lig. Han skil­ler seg fra den ”kor­rek­te” kvin­nen ved at hun, i mot­set­ning til han, kan til­la­te seg å være irri­tert (men ikke sint).

Stokkan-Grande sa det var fint med debatt. Den jovi­al-libe­ra­le man­nen er ikke så opp­tatt av resul­ta­ter. Han har kom­met seg i en slik stil­ling at han har det stort sett fint innen­for dagens sam­funn. Eller han unn­går omhyg­ge­lig å kjen­ne på det som kun­ne irri­te­re eller smer­te.

På spørs­mål om hva som er vik­tig når det gjel­der menn i dag, sva­rer Stokkan-Grande med å ta ansvar: menn må ta mer omsorg for barn. Han poeng­te­rer menns ansvar for like­lønn for kvin­ner. På spørs­mål om det er noe pro­blem for menn, sva­rer han at det er nok noen som syns “det er litt sårt” at menn får liten del i omsor­gen ved samlivsbrudd/barnefordeling. Han er ydmyk og beskje­den, på veg­ne av fle­re.

Dette vil­le være utmer­ket om det var påvi­se­lig grunn til å være ydmyk og beskje­den. Dette er imid­ler­tid et spørs­mål om under­sø­kel­se og erfa­ring.

Kommentar til manns­pa­ne­let

Dette innlegget ble publisert i Menn og maskulinitet. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *