Kvotering som virkemiddel i Forsvaret

Av kom­man­dør Tore Asmund Stubberud, koor­di­na­tor for mang­fold og like­stil­ling. Artikkelen er tid­li­ge­re pub­li­sert i Offisersbladet nr 3, 2011, og gjen­gis med for­fat­te­rens vel­vil­li­ge til­la­tel­se. Artikkelen er noe for­kor­tet .

I en artik­kel i Offisersbladet nr 1, 2011 har kap­tein Johannes Mella et enga­sjert inn­legg mot kvo­te­ring av kvin­ner til Forsvaret. Det er posi­tivt med debatt om et tema man­ge mener noe om og pris­ver­dig at offi­se­rer står frem med sine menin­ger. I sitt stil­le sinn er det nok man­ge som sym­pa­ti­se­rer helt eller del­vis med Mella. De fles­te, i hvert fall på høy­ere nivå, er imid­ler­tid alt­for poli­tisk kor­rek­te og kar­rie­re­be­viss­te til å argu­men­te­re offent­lig mot like­stil­ling og kvin­ner i Forsvaret. Det er der­for bra at vi får det­te opp i lyset og kan dis­ku­te­re det.

Kulturell motstand

Samtidig er kul­tu­rell mot­stand mot kvin­ner i Forsvaret noe av kjer­nen i vår utford­ring i like­stil­lings­ar­bei­det. For å eksemp­li­fi­se­re hva jeg mener med kul­tu­rell mot­stand skal jeg site­re en kjent mili­tær leder, General William Westmoreland, uten at jeg vil til­leg­ge Mella hans syns­punk­ter. Westmoreland var øverst­kom­man­de­ren­de for de ame­ri­kans­ke styr­ke­ne i Vietnam og sene­re for hele US Army. Hans syn på kvin­ner i Forsvaret var klart:

Maybe you could find one woman in ten thou­sand who could lead in com­bat, but she would be a freak, and we’re not run­ning the mili­ta­ry aca­de­my for freaks…no man with gump­tion wants a woman to fight his batt­les.”

Jeg håper og tror ikke at vi har så eks­tre­me menin­ger blant Forsvarets per­so­nell i dag, men vi fin­ner nok ele­men­ter av det­te, kan­skje spe­si­elt i den sis­te set­nin­gen.

Politikken ligger fast

Mella kri­ti­se­rer i prak­sis Regjeringens like­stil­lings­po­li­tikk, og det står han selv­sagt fritt til å gjø­re. Det er imid­ler­tid lite inter­es­sant for min del å dis­ku­te­re en poli­tikk som lig­ger fast og har gjort det i lang tid, som er for­ank­ret i et solid fler­tall på Stortinget – jeg kan ikke kom­me på noen par­ti­er som er i mot — og som også er for­ank­ret i FN. Vi har en mål­set­ting om å øke ande­len kvin­ner i mili­tæ­re stil­lin­ger i Forsvaret og vi kom­mer til å bli målt og vur­dert på det­te.

Min funk­sjon som koor­di­na­tor for mang­fold og like­stil­ling i Forsvaret er iføl­ge stil­lings­be­skri­vel­sen: ”Styrke Forsvarets ope­ra­ti­ve evne og kva­li­tet i opp­gave­løs­ning nasjo­nalt og inter­na­sjo­nalt gjen­nom å frem­me kjønns­ba­lan­se og mang­fold. Dette ved å øke kvinne­re­pre­sen­ta­sjon, inn­ar­bei­de et kjønns­per­spek­tiv i Forsvarets kjerne­virk­som­het og bidra til respekt for mang­fold. Utøve rol­len som pådri­ver og råd­gi­ver i kjønns­re­la­ter­te spørs­mål. Videreutvikle, imple­men­te­re og eva­lu­ere Forsvarets like­stil­lings­til­tak. Stillingen til­leg­ges også et del­an­svar for forsk­ning og utvik­ling innen kjønns­re­la­ter­te spørs­mål.”

Dette er ingen liten bestil­ling, men det er utford­ren­de, mor­somt og har stor poli­tisk opp­merk­som­het. Kvinner skal ha rett til å tje­neste­gjø­re i Forsvaret der­som de øns­ker det, og da er det vår plikt å leg­ge til ret­te for det slik at de føler seg verd­satt og vel­kom­ne. Legg vide­re mer­ke til at hoved­mål­set­nin­gen med å rekrut­te­re fle­re kvin­ner til Forsvaret ikke er et vagt poli­tisk mål om like­stil­ling, men kon­kret og mål­ret­tet å styr­ke Forsvarets ope­ra­ti­ve evne og kva­li­tet i opp­gave­løs­ning – at vi blir bed­re til å løse opp­drag. Vi tren­ger den kom­pe­tan­sen kvin­ne­ne repre­sen­te­rer. Norge er et lite land med få men­nes­ker, og vi har ikke råd til å ikke rekrut­te­re fra hele befolk­nin­gen. Det betyr at kvin­ne­ne har egen­ska­per og ver­di­er som utfyl­ler men­ne­nes kom­pe­tan­se og gjør oss til en bed­re og mer hel­het­lig orga­ni­sa­sjon. Det drei­er seg også om mang­fold. Forsvaret er en del av et mang­fol­dig sam­funn, og vi må sik­re oss at vi ikke blir et frem­med­ele­ment i sam­fun­net.

Genderperspektivet

Gender er et engelsk begrep som omfat­ter de sosia­le og kul­tu­rel­le aspek­te­ne av kjønn. Dette er opp­fat­nin­ger om hva menn og kvin­ner kan og ikke kan gjø­re ut fra kul­tu­rel­le nor­mer i et sam­funn. Gen Westmorelands utta­lel­se er et typisk eksem­pel på et gen­der­per­spek­tiv på kvin­ners rol­le i sam­fun­net.

Gender ble aktua­li­sert som tema for mili­tær plan­leg­ging og ope­ra­sjo­ner i for­bin­del­se med de sys­te­ma­tis­ke over­gre­pe­ne mot kvin­ner som ble begått i Balkankrigene og i Afrika på 1990-tal­let. Dette før­te til at FNs sik­ker­hets­råd i 2000 utga reso­lu­sjon 1325 om kvin­ner, fred og sik­ker­het. Resolusjonen set­ter fokus på kvin­ner som offer for krig og kon­flikt, men også som en del av løs­nin­gen. Det drei­er seg om kvin­ners men­neske­ret­tig­he­ter og om kvin­ners rol­le i kon­flikt­fore­byg­ging, kon­flikt­løs­ning og freds­byg­gen­de inn­sat­ser. Det drei­er seg vide­re om å øke ande­len kvin­ner på alle beslut­nings­ni­vå­er i freds­ska­pen­de inn­sat­ser og inte­gre­re et gen­der­per­spek­tiv i freds­be­va­ren­de inn­sat­ser.

Ny handlingsplan

Regjeringen utga i 2006 en hand­lings­plan for gjen­nom­fø­ring av FN-reso­lu­sjon 1325, hvor de vik­tigs­te kon­se­kven­se­ne for Forsvaret var føl­gen­de beslutninger/tiltak:

  • Øke kvinne­an­de­len i Forsvaret og i inter­na­sjo­na­le ope­ra­sjo­ner
  • Kvinneandelen på befals­ko­le­ne skal være minst 25%
  • Kvinner invi­te­res til fri­vil­lig sesjon fra 2006

Regjeringen så i for­bin­del­se med 10-års­ju­bi­le­et for 1325 i fjor et behov for å styr­ke imple­men­te­rin­gen. Det ble der­for utar­bei­det en ny stra­te­gisk plan for 2011–2013 med føl­gen­de prio­ri­ter­te områ­der:

  • Fredsprosesser og freds­for­hand­lin­ger
  • Internasjonale ope­ra­sjo­ner
  • Postkonflikt og freds­byg­ging
  • Seksualisert vold i kon­flikt — Rapportering og ansvar­lig­gjø­ring

Planarbeidet ble gjort i en inter­de­par­te­men­tal arbeids­grup­pe – for øvrig var det noen og tyve kvin­ner og et par menn i arbeids­grup­pen… Planen ble lan­sert 20. janu­ar 2011 med del­ta­kel­se av uten­riks­mi­nis­ter, bistands­mi­nis­ter og for­svars­mi­nis­ter – like­stil­lings­mi­nis­te­ren og jus­tis­mi­nis­te­ren skul­le også del­tatt, men beg­ge var i svangerskapspermisjon/pappapermisjon! Nivået på det poli­tis­ke enga­sje­men­tet sier litt om hvil­ken prio­ri­tet det­te arbei­det har fra regje­rings­hold, og vår for­svars­mi­nis­ter er en sterk pådri­ver.

Blant kon­kre­te til­tak som kan ses i sam­men­heng med pla­nen er inn­fø­rin­gen av plik­tig sesjon for alle kvin­ner fra 2010 og den poli­tis­ke mål­set­tin­gen om å øke ande­len kvin­ner i første­gangs­tje­nes­ten og grunn­leg­gen­de befals­ut­dan­ning til 25 % innen 2015.

”Det passer ikke her”

Så litt om de utford­rin­ge­ne vi har med gen­der internt i det nors­ke Forsvaret – og da er det like­stil­ling og mang­fold vi snak­ker om. Jeg får ofte høre at vi har da like­stil­ling i Forsvaret, det er bare det at det pas­ser ikke med kvin­ner akku­rat her, eller kvin­ne­ne er bare ikke ster­ke eller dyk­ti­ge nok. Dette er etter min mening et gen­der­per­spek­tiv og et uttrykk for kul­tu­rell mot­stand mot kvin­ner – men det­te vil de fær­res­te ved­kjen­ne seg.

Menn vil at kvin­ner skal kla­re de sam­me fysis­ke krav som dem selv, og de unge kvin­ne­ne vil være ”en av gut­ta”. Det hører imid­ler­tid med til his­to­ri­en at etter noen år i sys­te­met begyn­ner man­ge kvin­ner å end­re opp­fat­ning om kvo­te­ring, når de får erfa­ring med kul­tu­rell mot­stand og det såkal­te glass­ta­ket. Men det vi da sier er at man­nen er stan­dar­den, og kvin­nen må bli som man­nen for å bli aksep­tert. Dette er ikke reell like­stil­ling, det er like­stil­ling på man­nens pre­mis­ser. Jeg våger den påstand at utford­rin­gen med å inte­gre­re og like­stil­le kvin­ner i mili­tæ­re stil­lin­ger i Forsvaret er i hoved­sak kul­tu­rell mot­stand – et gen­der­per­spek­tiv. Reell like­stil­ling kre­ver end­ring av hold­nin­ger og orga­ni­sa­sjons­kul­tur der kvin­ner føler seg øns­ket og vel­kom­men slik at de vil fort­set­te. Dette er let­te­re sagt enn gjort. Vi må ha fokus på lede­re på alle nivå og på de som er bære­re av orga­ni­sa­sjons­kul­tu­ren.

Så skal det også være sagt at det er man­ge dyk­ti­ge lede­re på alle nivå i Forsvaret, og det gjø­res mye bra på like­stil­lings­om­rå­det. Jeg viser til kan­di­da­te­ne for Forsvarets like­stil­lings­pris som gode eksemp­ler.

Kvinnene må også ta et ansvar for egen situa­sjon, og for all del, de fles­te gjør det. Vi kan leg­ge til ret­te, men kvin­ne­ne må kre­ve sin rett og ta sin plass. En kvin­ne som vin­ner i kon­kur­ran­sen må, som menn, sam­ti­dig tåle at ikke alle kon­kur­ren­ter jub­ler og er gla­de på hen­nes veg­ne. Kvinnene må sto­le på sine merit­ter.

Kvotering med og uten kjønn

Så kom­mer jeg til kvo­te­ring, som man­ge har ster­ke opp­fat­nin­ger om. Det som ofte frem­står som uklart i debat­ten, er om man er mot­stan­der av kvo­te­ring som virke­mid­del gene­relt eller bare når det gjel­der kjønn. Det bør være kjent for de fles­te at vi all­tid har prak­ti­sert kvo­te­ring på basis av kom­pe­tan­se, f eks når team­kom­pe­tan­se er i fokus. Kjønn kan ses som et aspekt av kom­pe­tan­se.

Det er en grunn­leg­gen­de for­ut­set­ning at den kvin­ne eller mann som til­set­tes i stil­ling all­tid skal til­freds­stil­le minste­kra­ve­ne, også når kvo­te­ring bru­kes. Vi skal prak­ti­se­re mode­rat kvo­te­ring, som inne­bæ­rer at for­trinn ved til­set­ting kun gis i de til­fel­le kan­di­da­te­ne for øvrig står rela­tivt likt i kom­pe­tan­se. Så har vi påstan­der om at det prak­ti­se­res radi­kal kvo­te­ring, og da site­res ofte til­set­tin­gen av KA Dedichen. Til det er å si at regje­rin­gens offi­si­el­le poli­tikk er mode­rat kvo­te­ring, og Likestillingsnemnda kom i den­ne saken til en annen skjønns­mes­sig vur­de­ring enn FD had­de gjort i til­set­tin­gen. Dette betyr ikke at KA Dedichen ikke var kva­li­fi­sert, for det var og er hun, og det betyr ikke at det fore­går sys­te­ma­tisk og omfat­ten­de radi­kal kvo­te­ring i Forsvaret. Hvis så had­de vært til­fel­le had­de nok Likestillingsnemnda kom­met med fle­re kjen­nel­ser.

I de fles­te til­fel­ler der kvin­ner er til­satt i stil­ling, har det­te fak­tisk skjedd uten bruk av kvo­te­ring. Vi har alle hørt his­to­ri­er om at kvin­ner er til­satt eller tatt opp selv om de ikke til­freds­stil­ler kra­ve­ne. De fles­te sli­ke his­to­ri­er er nett­opp his­to­ri­er. Tilsettinger skjer i parts­sam­men­sat­te råd, og jeg er basert på egen erfa­ring svært trygg på at de vur­de­rin­ge­ne som gjø­res i sli­ke sam­men­hen­ger er ryd­di­ge.

En del menn har åpen­bart svært vans­ke­lig for å aksep­te­re at en kvin­ne kan bli vur­dert som bed­re kva­li­fi­sert enn en mann, eller at noen blir vur­dert som bed­re enn dem selv i det hele tatt. Det er ofte slik at når 22 per­soner har søkt en stil­ling eller et opp­rykk, så er det en som blir for­nøyd og 21 som mener at det­te var urett­fer­dig og at sys­te­met ikke fun­ge­rer.

Utdanningsmangfold

Vi må være bevisst på at vi i for­bin­del­se med opp­tak på utdan­ning skal selek­te­re frem­ti­dens lede­re. Det er ikke sik­kert at de som kom­mer først i gjørme­løy­pa og skri­ker seg til mest opp­merk­som­het er de bes­te leder­ne og de som tar de bes­te beslut­nin­ge­ne. Jeg har i mine snart 36 år i Forsvaret inklu­dert ung­doms-HV svært sjel­den hatt tje­nes­te­lig behov for å gå langt og bære tungt. Dessverre, for jeg var fak­tisk gans­ke god til å mar­sje­re i sin tid og syn­tes Nijmeegen-mar­sjen var mor­som… Hvis vi had­de tatt opp dem som skå­rer best på opp­taks­prø­ve­ne, vil­le kvin­ner kom­mer til kort. Dette har vi solid empi­ri på. Opptaksprøvene favo­ri­se­rer fysisk styr­ke og menn. Jeg hen­vi­ser til Forsvarets forsk­nings­in­sti­tutt og Prosjekt forsk­ning på års­kull, som kan vise til inter­es­san­te og avslø­ren­de funn de har gjort i for­bin­del­se med fel­les opp­tak og selek­sjon.

Fastsettelse av utdan­nings­kvo­ter på sko­ler er ikke kvo­te­ring i like­stil­lings­lo­vens for­stand, og vi står der­med fritt til å bestem­me kjønns­ba­ser­te kvo­ter på sko­le­ne. Vi har prak­ti­sert kvo­te­ring eksem­pel­vis til Forsvarets stabs­sko­le, der det er vik­tig å ha en bre­dest mulig kom­pe­tanse­sam­men­set­ning i kul­let. Man kan alt­så kom­me inn på en utdan­ning selv om man etter en rent indi­vi­du­ell vur­de­ring ikke vil­le kon­kur­rert seg til plass. I hen­hold til Mella skul­le man da ikke hatt plas­sen, og kan­skje endt opp med et hær­kull på for­sva­rets stabs­sko­le bestå­en­de kun av kava­le­ris­ter?

Fysisk styrke

Det er dif­fe­ren­si­er­te fysis­ke krav til kvin­ner og menn, og det­te er også et strids­tema. Jeg vil hen­vi­se til at nasjo­ner som USA, Canada og Storbritannia ser ut til å kun­ne bru­ke kvin­ner i felt både i Afghanistan og Irak. Storbritannia har nylig gjen­nom­ført en stør­re utred­ning for å vur­de­re tje­nes­te for kvin­ner i stri­den­de stil­lin­ger, og kom til at det ikke var noe grunn­lag for å nek­te kvin­ner på fysisk grunn­lag. Riktignok opp­rett­hol­der UK for­bu­det mot kvin­ner i stri­den­de stil­lin­ger, i prak­sis fot­sol­da­ter som skal opp­søke og gå i nær­kamp med fien­den, men det ble begrun­net i at sex kun­ne være en trus­sel mot sam­hold i små avde­lin­ger under eks­tre­me for­hold.

Andelen kvin­ner i mili­tæ­re stil­lin­ger er ikke stør­re enn 8.4 %. Dersom vi skal få til en økning i antall kvin­ner i Forsvaret, må vi bru­ke kvo­te­ring på skole­opp­tak. Det vil i prak­sis i dag si at alle kvin­ner som til­freds­stil­ler minste­kra­ve­ne, og der­med er gode nok, blir tatt opp. Menn som søker en kar­rie­re i Forsvaret blir selv­sagt skuf­fet over å bli utkon­kur­rert av kvin­ner de mener er dår­li­ge­re kva­li­fi­sert, og menn som opp­le­ver at en kame­rat ikke blir tatt opp kan lett uttryk­ke neg­a­ti­ve hold­nin­ger over­for kvin­ner som har ”tatt” kame­ra­tens plass. Dette er sli­ke slag som livet gir, og utford­rin­ger vi som lede­re på alle nivå må hånd­te­re. Du kun­ne som mann like gjer­ne blitt utkon­kur­rert av en mann som var fysis­ke sva­ke­re – men god nok — men som repre­sen­ter­te man­gel­vare som f eks real­fags­bak­grunn.

Kvinner kommet for å bli

Kvinner i Forsvaret og like­stil­ling er kom­met for å bli, og kvin­ne­ne bidrar til å gjø­re oss bed­re til å løse opp­drag. Vi har alle et ansvar for å øns­ke kvin­ner vel­kom­ne og gi dem sjan­sen til å lyk­kes på egne pre­mis­ser. Jeg avslut­ter med et sitat av ukjent opp­hav: ”Når for­and­rin­gens vin­der blå­ser er det noen som søker nød­havn mens and­re set­ter seil …sjø­menn ber ikke om godt vær, de lærer seg å sei­le.” Se mulig­he­te­ne, sett fart og ta utford­rin­ger!

Tidligere bidrag i debat­ten:

Tåler men­ne­ne kon­kur­ran­sen? av stats­sek­re­tær Roger Ingebrigtsen

 Verneplikten — et pri­vi­le­gi­um for menn? av kap­tein Johannes Mella

Les også Kvinnefavorisering på høyt nivå

Dette innlegget ble publisert i Jobb. Bokmerk permalenken.

En kommentar til Kvotering som virkemiddel i Forsvaret

  1. Ole Olsen sier:

    Som eks­pert på like­stil­ling er det mer­ke­lig å ikke nev­ne lik­het for loven — at verne­plikt kun gjel­der det ene kjønn. Likestilling i loven er vel et enkelt til­tak som med ett slag vil­le jev­net ut alle pro­ble­me­ne du nev­ner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.