Tåler mennene konkurransen?


Roger Ingebrigtsen

Av stats­sek­re­tær i Forsvarsdepartementet Roger Ingebrigtsen. Artikkelen er opp­rin­ne­lig pub­li­sert i Offisersbladet nr 2, 2011 og gjen­gis med for­fat­te­rens vel­vil­li­ge til­la­tel­se.

I en artik­kel i Offisersbladet nr 1, 2011 uttryk­ker kap­tein Johannes Mella frust­ra­sjon over kra­vet om like­stil­ling også i Forsvaret. Han kri­ti­se­rer man­ge­len på inn­legg og mot­fore­stil­lin­ger mot for­svars­mi­nis­ter Faremos krav til økt antall kvin­ner i Forsvaret. Han pro­ble­ma­ti­se­rer kvo­te­ring og foku­set på like­stil­ling ”mens vi kri­ger i Afghanistan”, som han sier. Dette må imø­te­gås. Det er for eksem­pel vik­tig å påpe­ke at like­stil­ling ikke er en sær­norsk agen­da, men et krav fra det inter­na­sjo­na­le sam­funn som Norge må for­hol­de seg til – og hil­ser vel­kom­men. Videre er det vik­tig å påpe­ke at Forsvaret har behov for både kvin­ner og menn, som skal del­ta i ope­ra­sjo­ne­ne i Afghanistan og utfø­re Forsvarets dag­li­ge drift. Å beskyl­de kvin­ner for å være kvo­tert inn, kan vit­ne om man­gel på for­stå­el­se for Forsvarets fak­tis­ke behov for kom­pe­tent per­so­nell – eller til og med mis­un­nel­se.

Levende debatt

Kaptein Mella for­tje­ner hon­nør for sitt enga­sje­ment, og for å bidra til debat­ten ved nett­opp å skri­ve et kri­tisk inn­legg som han selv etter­ly­ser. Jeg kan for­øv­rig vise til en debatt­bok fra Forsvarets høg­sko­le utgitt i 2010 under tit­te­len Uniformitet eller mang­fold? Norsk mili­tær­pro­fe­sjon i end­ring.  Der argu­men­te­res det både for og imot fle­re kvin­ner og økt mang­fold, i til­legg til at tema­et nyan­se­res på en måte som både Mella og alle and­re kan lære mye av. Jeg kan også hus­ke å ha sett artik­ler og inn­legg om kvinne­re­krut­te­ring til Forsvaret, både i Forsvarets Forum, befals­or­ga­ni­sa­sjo­ne­nes med­lems­bla­der og medie­ne gene­relt. Så jo, det fin­nes en leven­de debatt, med syns­punk­ter av alle avskyg­nin­ger.

Likestillingsagendaen er internasjonal

Med jev­ne mel­lom­rom spør FN oss om hvor­dan det står til med kvin­ners situa­sjon i Norge. Vi må rap­por­te­re til FNs komi­té for bekjem­pel­se av dis­kri­mi­ne­ring mot kvin­ner – CEDAW — om ande­len kvin­ner i makt­ap­pa­ra­tet – poli­ti­et, for­sva­ret, poli­tikk. Vi blir spurt om hvor­dan volds­sta­ti­stik­ke­ne ser ut, og om kvin­ners del­ta­kel­se i arbeids­li­vet. Senest i 2010 over­send­te Norge en utfør­lig rap­port. I 2000 lan­ser­te FNs sik­ker­hets­råd Resolusjon 1325 om kvin­ner, fred og sik­ker­het. Den ble bane­bry­ten­de for å set­te fokus på kvin­ners del­ta­kel­se og beskyt­tel­se i kon­flikt­hånd­te­ring og fred. Der opp­ford­res alle med­lems­lan­de­ne blant annet til å styr­ke sin kvinne­re­krut­te­ring til den mili­tæ­re orga­ni­sa­sjo­nen, og til ope­ra­sjo­ner. Dette som ett av man­ge til­tak for bed­re å sik­re loka­le kvin­ners sik­ker­het og men­neske­ret­tig­he­ter i kon­flikt­om­rå­der. Norges svar til FN er kon­kre­ti­ser­te hand­lings­pla­ner for våre sam­funns­sek­to­rer og virk­som­he­ter – poli­ti, for­svar, bistand – der blant annet kvinne­re­krut­te­ring inn­går.

Poenget er at kra­vet om fle­re kvin­ner i Forsvaret ikke er et sær­norsk påfunn. Verdenssamfunnet erkjen­ner den skje­ve makt­for­de­lin­gen mel­lom menn og kvin­ner, og kre­ver end­ring. Norge kan ikke og øns­ker ikke mel­de seg ut av den­ne utvik­lin­gen. Slik sett er det rik­tig obser­vert av kap­tein Mella at like­stil­ling trum­fer and­re agen­da­er, og at det skal gjen­nom­syre sam­fun­net. Det er et moralsk krav til oss, for­di det å hånd­te­re krig og fred er for vik­tig til å over­late kun til menn. Derfor vil vi fort­set­te arbei­det for fle­re kvin­ner i Forsvaret.

Hvem blir kvotert?

Overskriften på artik­ke­len, ”Kvotering av kvin­ner til Forsvaret”, anty­der at kvin­ner i Forsvaret er kvo­tert. Budskapet kan også tol­kes slik at uten den­ne kvo­te­rin­gen vil­le de ikke nådd opp i kon­kur­ran­sen. Artikkelforfatteren lar seg dess­uten pro­vo­se­re av at stats­rå­den har påpekt hvor­dan første­gangs­tje­nes­ten i alle år har prak­ti­sert radi­kal kvo­te­ring. Likestillings- og dis­kri­mi­ne­rings­om­bu­det defi­ne­rer radi­kal kvo­te­ring ved at en arbeids­gi­ver anset­ter en søker fra en under­re­pre­sen­tert grup­pe, uten at ved­kom­men­de er best kva­li­fi­sert til stil­lin­gen. I det­te til­fel­let har det mann­li­ge kjønn trum­fet kva­li­fi­ka­sjo­ner. Begrepet er såle­des dek­ken­de, bort­sett fra når det gjel­der inten­sjo­nen med hand­lin­gen. I verne­plik­tens til­fel­le kan man stil­le spørs­måls­tegn ved inten­sjon bak den radi­ka­le kvo­te­rin­gen, bort­sett fra at det ”all­tid har vært sånn”. Er verne­plikt for menn rett og slett en gam­mel vane? Hadde inten­sjo­nen med radi­kal kvo­te­ring vært fulgt, skul­le fak­tisk kvin­ner og etnis­ke mino­ri­te­ter vært radi­kal kvo­tert, ikke menn.

Ikke rart artik­kel­for­fat­te­ren lar seg pro­vo­se­re; ingen liker å bli beskyldt for å være kvo­tert. Hadde han vært kvin­ne i Forsvaret, had­de han hatt eks­tra grunn til irri­ta­sjon, siden karak­te­ris­tik­ken bom­mer i langt stør­re grad. Kvinner i Forsvaret tje­neste­gjør på eget ini­tia­tiv. De har bestått kra­ve­ne som gjel­der, men blir like­vel ikke kvitt kvo­te­rings­stem­pel­et. Her kan det være fris­ten­de å mis­ten­ke en bevisst vir­ke­lig­hets­for­drei­ning fra noen mann­li­ge kol­le­ger som mer­ker kon­kur­ran­sen – og mis­li­ker den. Å beskyl­de noen for å være kvo­tert er en kjent måte å dis­kredi­te­re kon­kur­ren­ten på.

Konstruktive bidrag

Jeg har sans for fris­ke inn­legg og kri­tis­ke per­spek­ti­ver. I den­ne saken øns­ker jeg meg også fle­re mulig­hets­ori­en­ter­te inn­legg. Det er behov for inn­legg som i stør­re grad tar inn over seg at Forsvaret hand­ler om mer enn å gå langt og bære tungt, og som kan vir­ke moti­ve­ren­de for kvin­ner som vur­de­rer å søke seg til Forsvaret. Ikke bare går vi glipp av alt for man­ge kvin­ner – som går til Politihøgskolen eller and­re – vi tren­ger gene­relt fle­re klo­ke hoder. Ingenting tyder på at krig og kon­flikt blir mind­re kom­plekst i åre­ne som kom­mer, og våre selek­sjons­krav må hol­de tritt med utvik­lin­gen. Det bedri­ves nå forsk­ning, blant annet på Forsvarets opp­tak og selek­sjon. Den gir noen indi­ka­sjo­ner på usyn­lig­gjø­ring av kan­di­da­ter bare for­di de er kvin­ner – radi­kal eks­klu­de­ring. Vi har også indi­ka­sjo­ner på mob­bing og sek­su­ell tra­kas­se­ring. Ikke rart vi må fors­ke mer på det­te. Dersom det stem­mer, er det ikke godt nok. Hvem vil ta dis­se utford­rin­ge­ne på alvor, og gri­pe til pen­nen?

Les også:

Verneplikten — pri­vi­le­gi­um for menn? av kap­tein Johannes Mella

Kvinnefavorisering på høyt nivå

 

Dette innlegget ble publisert i Jobb. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.