Kjønn og “avkjønning”

Som kjent er det for­skjell på kvin­ner og menn fra natu­rens side. Spørsmålet er om det er bare én, eller fle­re.

For å star­te med dar­wi­nis­tisk evo­lu­sjons­teori — utvik­ling er et spørs­mål om å over­le­ve. Både man­nen og kvin­nen må sik­re over­le­vel­se og avkom. Naturlig nok har stra­te­gi­ene for å opp­nå det­te vært for­skjel­li­ge. Ulike stra­te­gi­er med­fø­rer uli­ke “opp­ga­ver”. Kvinnen føder og ammer mens man­nen på sin side bru­ker den kapa­si­te­ten som i sam­men­lik­ning er “ledig” til noe annet. Det kan f eks ha vært til jakt. Dessuten har man­nens indi­vi­du­el­le far­skap vært usik­kert. Fedres måte å iva­re­ta avkom­met på kan der­for ha vært mer kol­lek­tiv og indi­rek­te. Oppgavene kan ha vært mind­re, eller stør­re, enn kvin­ners.

Forskjellene i stra­te­gis­ke mulig­he­ter og løs­nin­ger kan gi seg utslag i gen­etis­ke for­skjel­ler. Menneskets utvik­ling har, som alle­re­de anty­det, hatt en sosi­al side, og det alle­re­de gjen­nom mil­lio­ner år. I den­ne tiden har spørs­må­let om å over­le­ve dreid seg om å over­le­ve innen­for og gjen­nom det sosia­le fel­les­ska­pet. Det må ha dreid seg om både sam­spill og kon­kur­ran­se, for så vidt som i dag, men selv­sagt kon­kret på and­re måter. Samfunnene kan ha vært sto­re eller små. Har menns og kvin­ners stra­te­gi for over­le­vel­se vært for­skjel­li­ge også som sosia­le vese­ner? Dette må være et inter­es­sant spørs­mål, men det vil føre for langt å ta noen nær­me­re drøf­ting av det­te her.

Like vik­tig som gen­etis­ke for­skjel­ler kan kul­tu­rel­le opp­fat­nin­ger og nor­mer være. Noen av dis­se lig­ger dypt i oss. Hvor fort kan sli­ke for­and­res? Det er vans­ke­lig å si, men hvis det skjer ras­ke ideo­lo­gis­ke end­rin­ger, er det ingen selv­føl­ge at følel­se­ne hen­ger med. Det “omvend­te” kan også være til­fel­le — folks føle­le­ser kan være i “opp­rør” mot gjel­den­de “kor­rekt” ideo­lo­gi uten at den­ne straks end­res, hel­ler ikke i et demo­kra­ti. Følelser kan også være slum­ren­de og ver­ken i utpre­get takt eller utpre­get utakt med “gjel­den­de ideo­lo­gi”. Hva mener vi for­res­ten med “gjel­den­de ideo­lo­gi”? Det kan være vans­ke­li­ge­re å fast­slå noen “gjel­den­de ideo­lo­gi” i Norge enn f eks i det gam­le Østeuropa. Men også nors­ke regje­rin­ger utgir doku­men­ter om kjønn.

Utakt” mel­lom ideo­lo­gi, følel­ser og gener kan være et pro­blem. En viss utakt og “uryd­dig­het” må en reg­ne med så len­ge ver­den er i beve­gel­se. Men er utak­ten stor, kan det gå ut over triv­se­len til det ene, det annet eller beg­ge kjønn. Er det offi­si­ell ideo­lo­gi i Norge at kvin­ner og menn er stort sett like? Hvis kjøn­ne­ne er gen­etisk uli­ke, utover selve repro­duk­sjo­nen, vil en slik ideo­lo­gi være feil­slått.

Dette innlegget ble publisert i Menn og maskulinitet, Tema kvinner. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.