Kjønn og “avkjønning”

Som kjent er det forskjell på kvinner og menn fra naturens side. Spørsmålet er om det er bare én, eller flere.

For å starte med darwinistisk evolusjonsteori – utvikling er et spørsmål om å overleve. Både mannen og kvinnen må sikre overlevelse og avkom. Naturlig nok har strategiene for å oppnå dette vært forskjellige. Ulike strategier medfører ulike «oppgaver». Kvinnen føder og ammer mens mannen på sin side bruker den kapasiteten som i sammenlikning er «ledig» til noe annet. Det kan f eks ha vært til jakt. Dessuten har mannens individuelle farskap vært usikkert. Fedres måte å ivareta avkommet på kan derfor ha vært mer kollektiv og indirekte. Oppgavene kan ha vært mindre, eller større, enn kvinners.

Forskjellene i strategiske muligheter og løsninger kan gi seg utslag i genetiske forskjeller. Menneskets utvikling har, som allerede antydet, hatt en sosial side, og det allerede gjennom millioner år. I denne tiden har spørsmålet om å overleve dreid seg om å overleve innenfor og gjennom det sosiale fellesskapet. Det må ha dreid seg om både samspill og konkurranse, for så vidt som i dag, men selvsagt konkret på andre måter. Samfunnene kan ha vært store eller små. Har menns og kvinners strategi for overlevelse vært forskjellige også som sosiale vesener? Dette må være et interessant spørsmål, men det vil føre for langt å ta noen nærmere drøfting av dette her.

Like viktig som genetiske forskjeller kan kulturelle oppfatninger og normer være. Noen av disse ligger dypt i oss. Hvor fort kan slike forandres? Det er vanskelig å si, men hvis det skjer raske ideologiske endringer, er det ingen selvfølge at følelsene henger med. Det «omvendte» kan også være tilfelle – folks føleleser kan være i «opprør» mot gjeldende «korrekt» ideologi uten at denne straks endres, heller ikke i et demokrati. Følelser kan også være slumrende og verken i utpreget takt eller utpreget utakt med «gjeldende ideologi». Hva mener vi forresten med «gjeldende ideologi»? Det kan være vanskeligere å fastslå noen «gjeldende ideologi» i Norge enn f eks i det gamle Østeuropa. Men også norske regjeringer utgir dokumenter om kjønn.

«Utakt» mellom ideologi, følelser og gener kan være et problem. En viss utakt og «uryddighet» må en regne med så lenge verden er i bevegelse. Men er utakten stor, kan det gå ut over trivselen til det ene, det annet eller begge kjønn. Er det offisiell ideologi i Norge at kvinner og menn er stort sett like? Hvis kjønnene er genetisk ulike, utover selve reproduksjonen, vil en slik ideologi være feilslått.

  • email
  • Facebook
  • Twitter
  • Google Bookmarks
Dette innlegget ble publisert i Menn og maskulinitet, Tema kvinner. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *