De to kjønns krutt

Vi har i høst hatt en debatt om vold­tekt. Kvinner insis­te­rer på trygg­het. Kvinners trygg­het vil også jeg gjer­ne bidra til, men jeg mener det skjer best som ledd i et godt for­hold mel­lom kjøn­ne­ne i et bre­de­re per­spek­tiv. Til det­te mener jeg kvin­ner også må bidra.

Den beste sjekking

En dår­lig ide er det da om kvin­ner insis­te­rer på en rett til å his­se opp menn sek­su­elt for der­et­ter å skul­le kun­ne trek­ke seg når som helst. For noen år siden hør­te jeg en mann for­tel­le om et kvinne­be­søk som end­te nakent i sen­gen. Men det ble også det hele — not­hing hap­pe­ned. Kvinnen trakk seg brått uten spe­si­ell grunn, og vi fikk inn­trykk av at det var plan­lagt slik fra begyn­nel­sen. Det ver­ste med his­to­ri­en, etter min mening, er at man­nen tok det alt­for pent. Han tok det så pent at han for­tal­te vil­lig vekk om hen­del­sen i det som skul­le være et hold­nings­ar­beid over­for menn. Jeg mener en mer pas­sen­de reak­sjon vil­le vært å kas­te kvin­nen ut med klær­ne etter. Slike hand­lin­ger fra kvin­ners side utset­ter dem ikke bare for risi­ko, men for­su­rer for­hol­det mel­lom kjøn­ne­ne når slik opp­tre­den gjø­res til en slags ret­tig­het. Menn har også følel­ser som ikke bør såres. Den bes­te sjek­king er å gi beg­ge par­ter mulig­het for å trek­ke seg på alle nivå­er med æren og ansten­dig­he­ten i behold.

Lysten er den samme

Vi har fått en kul­tur hvor kvin­ner har sex og menn får, vin­ner eller for­hand­ler seg til sex. Bare unn­taks­vis synes sex å inn­gå på en natur­lig måte i kjær­lig­he­ten. Mange tror at det­te skyl­des ulik­het i de to kjønns lyst. Interessant nok for­tel­ler en nylig utkom­met bok av den engels­ke femi­nis­ten Catherine Hakim at kvin­ners og menns lyst er omtrent den sam­me. Dette stem­mer med enkel­te erfa­rin­ger, tør jeg si, for det hen­der at en kvin­ne ”røper seg”. Den etab­ler­te kul­tu­ren med asym­me­tri kan ha sine his­to­ris­ke årsa­ker, men fram­står i dag som en spe­si­ell for­del for kvin­ner som jeg ikke ser noen grunn til at menn skal god­ta.

At kvin­ner og menn har den sam­me lyst, gjel­der så len­ge kvin­nen er ung og uten barn, iføl­ge Hakim. Etter det­te inn­tref­fer noen mid­ler­ti­di­ge og etter hvert vari­ge for­and­rin­ger. Aldersforløpet er for­skjel­lig for de to kjønn, og, ja, det­te er et pro­blem. Men jeg har et for­slag, som jeg kom­mer til­ba­ke til neden­for.

Dampkjele under trykk

Menn har vent seg til den asym­met­ris­ke situa­sjon, og det på fle­re måter. Menn har et fri­ere for­hold til sex ved at de ikke er red­de for å kjen­ne sin lyst. Sammen med det­te har menn utvik­let en til­sva­ren­de selv­be­hers­kel­se i en noen­lun­de mono­gam kul­tur. Menn har utvik­let pågangs­mot til å ta nød­ven­di­ge ini­tia­tiv, og de tåler bed­re avvis­ning. Mannen er som en damp­kje­le under trykk. Han utstrå­ler ener­gi, han kan føles litt pir­ren­de far­lig, men er det nok ikke. Slik har det vært, mener jeg, for menn som har lyk­kes med å for­lø­se sine kref­ter og sam­ti­dig hol­de dem under kon­troll. Men er kje­len nå blitt litt lun­ken? Dagens menn har mind­re selv­kon­troll, men det gjør ikke noe, for tryk­ket er ikke far­lig høyt?

Seksuell ansvarlighet

Hvordan er det på den annen side å være kvin­ne? Det vet jeg ikke, for ingen har erfart hvor­dan det er å være mot­satt kjønn. Dette til­si­er all­menn for­sik­tig­het. Samtidig er sek­su­ali­te­ten men­nes­kets størs­te energi­kil­de, etter min opp­fat­ning, og for­hol­det mel­lom de to kjønn er den vik­tigs­te sunn­hets­in­di­ka­to­ren i et sam­funn. I Norge har vi ikke feber, vi er sna­re­re i fare­so­nen mot­satt vei. Sex er og bør være eks­plo­sjons­far­lig! Men der­for trengs også ansvar­lig­het. Seksuell ansvar­lig­het er kan­skje den vik­tigs­te for­skjel­len mel­lom norsk og største­par­ten av inn­vand­ret kul­tur. Ansvarlige kul­tu­rer hol­der krut­tet tørt, mens etnisk norsk har glemt hva ansvar­lig­het er. Hos oss smel­ler vi reelt krutt som om det var fyr­ver­ke­ri og kli­ner sam­ti­dig krut­tet vått. Glem his­to­rie­ne om den søli­ba­te Jesus og den mul­tig­a­me Muhammed. Det er dagens uli­ke sek­su­al­kul­tu­rer som tel­ler.

Samtidig har inn­vand­ret kul­tur en skygge­side. Menn av uten­landsk opp­rin­nel­se ruver i sta­ti­stik­ken over over­falls­vold­tek­ter. Ser de på kvin­ner som eien­dom? Noen vil sen­de menn fra utlan­det på kurs. Men jeg tror at i den­ne sam­men­heng må det evt dreie seg om hold­nin­ger som stik­ker dypt og som nep­pe kan end­res med opp­ly­sen­de kurs. Dialog mel­lom men­nes­ker med moralsk auto­ri­tet innen­for sine respek­ti­ve kul­tu­rer må til for å hånd­te­re den kul­tu­rel­le siden av det­te. Kanskje vår euro­pe­is­ke kul­tur vil­le få en opp­ford­ring om at kvin­ner kler på seg litt mer? Ville kvin­ner i Norge være vil­li­ge til å ta den?

Overlykkelige menn

Mitt for­slag til de ikke helt unge kvin­ne­ne er at de tar lær­dom av et aust­ralsk for­søk fra 2007. Der ble det kon­sta­tert at kvin­ner som gikk med på sex, selv om de ikke had­de lyst, fikk mer lyst etter hvert. I Vesten er det blitt en hel­lig ku (!) for en gene­ra­sjon kvin­ner eller to, å all­tid si nei når de ikke har lyst, hvis ikke ofte­re. Hvordan vil­le ver­den sett ut om man stil­te krav om spon­tan lyst i alle spørs­mål? Skal vi gå på kino i kveld? Et øye­blikk — nei, jeg kjen­ner ingen lyst. Kvinners typis­ke kar­tel­l­ad­ferd gir kvin­nen en trist mann, men ikke bare det. Kvinner risi­ke­rer også at adfer­den ram­mer dem selv direk­te. Nei blir en vane, og vaner får makt. I kom­bi­na­sjon med and­re alders­fak­to­rer ender kvin­nen uten lyst. De nevn­te aust­rals­ke kvin­ne­ne var imid­ler­tid mer for­nuf­ti­ge og ble der­for mer emo­sjo­nel­le. Det skjer noe når båten får fart, sa en av dem. Deres menn var over­lyk­ke­li­ge!

En for­kor­tet utga­ve av artik­ke­len er tryk­ket som kro­nikk i VG 12/12–2011

Les også:

Dette innlegget ble publisert i Kjønnsrelasjoner, Tema kvinner. Bokmerk permalenken.

6 kommentarer til De to kjønns krutt

  1. Tilbaketråkk: Svar til “De to kjønns krutt” – Jomfrufødsel. | observeringrid

  2. hildeG sier:

    Interessant blogg som jeg kom­mer til å lese mer av. Har lurt på hvor det ble av menns reflek­sjon over egen rol­le de sis­te 30 åra, så det er bra noen ende­lig kom­mer på banen. Jeg tror dere er inne på årsa­ken til at det har tatt så lang tid også — menn har som en selv­føl­ge gått ut fra at det er de som “er” sam­fun­net, og der­for ikke tren­ger noen pro­ble­ma­ti­se­ring og dis­ku­sjon om sine selv­føl­ge­li­ge pri­vi­le­gi­er. Nå har en del brå­våk­net, og resul­ta­tet er ikke all­tid like vak­kert. Men kudos til dere!
    Helt enig i avsnit­tet om den bes­te sjek­kin­gen 🙂 Den damen had­de for­tjent å bli kas­tet ut med klær­ne etter — men vold­tekt for­tje­ner ingen.

  3. Øivind Østberg sier:

    Du har nok et poeng når det gjel­der at pro­sti­tu­sjon som begrep i prin­sip­pet for­ut­set­ter et slikt sosial/moralsk skil­le som du beskri­ver. Det inne­bæ­rer vel også at man de fles­te ste­der kan fin­ne, eller i alle fall ten­ke seg, grense­til­fel­ler mel­lom hva som er og hva som ikke er pro­si­tu­sjon. Men kan det vises til noe sam­funn, eksis­te­ren­de eller for­ti­dig, der det typis­ke for hva vi kal­ler pro­sti­tu­sjon fak­tisk eksis­te­rer, men ikke betrak­tes som det­te, at det alt­så ikke er en sær­skilt sosial/moralsk kate­go­ri for sek­su­ell akti­vi­tet som utfø­res lei­lig­hets­vis mot mate­ri­el­le gjen­ytel­ser?
    Dette er for så vidt inter­es­san­te ting, men hoved­po­en­get mitt var like­vel at i den grad feno­me­net eksis­te­rer, er kjønns­ret­nin­gen enty­dig. Har noen antro­po­lo­ger fun­net sam­funn (avgrens­nin­gen av det­te begre­pet kan selv­sagt dis­ku­te­res), der pro­sti­tu­sjon over­vei­en­de er en akti­vi­tet som utfø­res av menn, og der kun­de­ne er kvin­ner?

    • Arild Brock sier:

      Kjønnsretningen for pro­sti­tu­sjon er ikke enty­dig i dag. Kvinner på for­ret­nings­reise bestil­ler menn til å være med dem på hotell­rom­met, og det skjer gjen­nom byrå­er. Du kan bestil­le hel natt eller bare et num­mer. Viagra-pil­len har gitt grunn­lag for høy­ere ”pro­duk­ti­vi­tet” med den­ne kjønns­ret­nin­gen. At det synes å dreie seg om “vel­si­tu­erte” for­ret­nings­kvin­ner, tyder også på noe som dess­uten er åpen­bart, nem­lig at kjønns­ret­nin­gen på pro­sti­tu­sjon har en viss sam­men­heng med kjønns­ret­nin­gen på inn­tekts­for­skjel­ler.

      Prostitusjon drei­er seg om for­hol­det mel­lom sex, inti­mi­tet og mate­ri­elle goder. Dessuten alt­så hva sam­funns­kul­tu­ren bidrar med. Det kan nok være vans­ke­lig å defi­nere eksakt hvor gren­sen går. Men det mes­te er nok godt på siden av gren­sen, enten den ene eller den and­re vei­en. Grensens eksis­tens vil i seg selv sky­ve vir­ke­lig­he­ten utover i beg­ge ret­nin­ger. Men det kan være for­skjell på uli­ke for­mer. Gate– og annen kort­va­rig pro­sti­tu­sjon har i prak­sis kla­re gren­ser, ingen øns­ker å være i tvil. Men når det gjel­der pro­sti­tu­sjons­lik­nende ekte­skap, øns­ker alle å skju­le rea­li­te­ten.

      Du spør om det fin­nes pro­sti­tu­sjon uten bevisst­het om at det er pro­sti­tu­sjon. Jeg tror det er å spør­re om det fin­nes sex uten inti­mi­tet og med pen­ger. Spørsmålet kan utvik­les vide­re til føl­gende: fin­nes det sam­funn hvor en ikke er redd for at den psy­kiske og sosia­le inti­mi­te­ten og evnen til det­te kon­ta­mi­ne­res av sex uten inti­mi­tet – slik at en ikke set­ter opp et skil­le og defi­ne­rer det borten­for skil­let som mindre­ver­dig, for­kas­te­lig eller ulov­lig? Man kan også spør­re etter pen­ge­nes effekt. Uten pen­ger kun­ne man jo ten­ke seg et sam­funn som bare er pro­mis­ku­øst, uten pen­ger og pro­sti­tu­sjon. Rask sex for alle hver dag uten følel­ser og for­els­kelse. Paradoksalt begyn­ner man da egent­lig å spør­re etter en avskaf­felse av sek­su­al­drif­ten, som om den kun­ne slås av i en peri­ode når man ikke har en ordent­lig part­ner. Som vi ser, blir en iso­le­ring av sex en slags avskaf­felse av sex. Det inter­es­sante med sex er nett­opp at det er inn­vevd i følel­ser og i det sosia­le.

      Jeg antar at pen­ger er mer ødeleg­gende for inti­mi­te­ten enn pro­mis­ku­øsi­tet ale­ne vil­le vært. Og pen­ger er dess­uten tro­lig mer ødeleg­gende enn and­re mate­ri­elle goder. Penger er den mest abs­trakte ver­dien som fin­nes. Intimitet er deri­mot pr defi­ni­sjon det helt mot­satte, alt­så svært per­son­lig og kon­kret. Kollisjonen er mak­si­mal.

      Man kan også spør­re etter den myte­om­spunne før-mas­ku­li­ne kul­tu­ren som skal ha eksis­tert i mid­del­havs­om­rå­det og and­re ste­der før Zevs tok over for tre tusen år siden. Fantes det pro­sti­tu­sjon med mot­satt kjønns­ret­ning da? Jeg vet ikke sva­ret, og arkeo­lo­gene må ha en vans­ke­lig opp­gave her.

      Men jeg vet hva jeg mener om det­te i Norge i dag. Gode for­mer for inti­mi­tet er ikke noe det nors­ke folk behers­ker suve­rent, hel­ler ikke i for­hol­det mel­lom de to kjønn. Det kan der­for være grunn til å beskyt­te den­ne evnen. Vi har også en tendens til å tro at pen­ger kan løse alle pro­ble­mer, en tro som gjer­ne kan begren­ses. Jeg tror for­hol­det mel­lom sex, inti­mi­tet og mate­ri­elle goder er både meget flek­si­belt og meget fast. Det er nep­pe noen gren­ser for hva et sam­funn i teori­en kan stil­le opp av reg­ler eller man­gel på reg­ler, og få men­nes­kene til å føl­ge opp. Men jeg tror også at både bio­lo­giske og ikke minst kul­tu­relle førin­ger på det­te områ­det kan vokse seg ster­ke og dype i århund­re­nes løp, slik at ras­ke moder­ni­se­rin­ger på over­fla­ten ska­per spen­nin­ger og kan vir­ke ødeleg­gende på det dypere­lig­gende. De to kjønns krutt kan bru­kes til fest, til krig og til å byg­ge lan­det, men det må uan­sett hol­des tørt. Alle med for­stand på spreng­stoff har en opp­gave i å for­valte det­te.

  4. Øivind sier:

    Til førs­te avsnitt:
    Eksempelet for­tel­ler om noe som frem­står som en lite sym­pa­tisk adferd. På den annen side vet man ikke hva damen i utgangs­punk­tet had­de plan­lagt, eller sett for seg. Hun kan jo ha vært åpen for and­re ting fra begyn­nel­sen av, men så kom­met på and­re tan­ker. Det må fak­tisk være lov. Både for kvin­ner og menn. Å bli sur, og be kvin­nen for­svin­ne, må imid­ler­tid også være lov for en mann i en slik situa­sjon. Særlig for en mann. For i et slikt sce­na­rio som her, vil det nok ikke bare være følel­ser som er såre, men det vil opp­stå et fysisk ube­hag – loka­li­sert til vis­se legems­de­ler, på en måte kvin­ner ikke opp­le­ver. Den sis­te set­nin­gen er en god rette­snor, men i seg selv natur­lig­vis helt util­strek­ke­lig som måle­stokk for ”god” sjek­king. For den er jo ikke god bare i kraft av å være hen­syns­full, om den ikke brin­ger resul­ta­ter.

    Til and­re avsnitt:
    Hvorfor bru­ke en femi­nist som sann­hets­be­vis på det­te (eller på noe) områ­de? Feministiske fors­ke­re utmer­ker seg ikke ved inn­sikt i bio­lo­gisk fun­der­te for­skjel­ler mel­lom kjøn­ne­ne. At lys­ten ”er omtrent den sam­me” er et svært omtrent­lig utsagn, som f eks ikke fan­ger opp at kvin­ner er mye mer selek­ti­ve med hvor­dan (dvs med hevm) de kana­li­se­rer sin sek­su­el­le lyst enn menn. At pro­sti­tu­sjon alle ste­der og til alle tider er et mar­ked kjenne­teg­net av kvin­ner som til­by­de­re (sel­ge­re) og menn som kjø­pe­re, er nep­pe noen til­fel­dig­het eller resul­tat av sosi­al kon­struk­sjon. Det hen­ger selv­sagt sam­men med at sek­su­ali­tet er for­bun­det med befrukt­ning, og der­for en akti­vi­tet som med­fø­rer mye stør­re umid­del­ba­re kon­se­kven­ser for kvin­nen enn for man­nen. Dette er slik vi er for­met som kjønn i noen gene­ra­sjo­ne før p-pil­le­ne ble opp­fun­net.

    Til tre­de avsnitt Dampkjele under trykk:
    Enig i at det har skjedd en viss kul­tu­rell utvik­ling av menns selv­be­hers­kel­se, som man ikke tør base­re seg på i kul­tu­rer der kvin­ne skal være til­dek­ket for alle and­re menn enn ekte­man­nen. Uttrykket damp­kje­le under trykk tol­ket jo radiode­bat­tant Marielle Leraand fra Ottar som å være i tråd med et tra­di­sjo­nelt, dvs rea­lis­tisk, syn på man­nen som imid­ler­tid ikke pre­ger artik­ke­len og som der­for synes å bero på en feil­les­ning av for­fat­te­ren, som kan­skje ikke bare er hen­nes skyld.

    Til fjer­de avsnitt Seksuell ansvar­lig­het:
    Neste spørs­mål er jo om menn i Norge synes det­te er en god idé. Et mer påtren­gen­de pro­blem er uan­sett til­dek­kin­gen av kvin­ner fra vis­se kul­tu­rer som vi ser sta­dig ster­ke­re repre­sen­tert i Norge, hvil­ket inne­bæ­rer i sin kon­se­kvens en sterk kvinne­un­der­tryk­king. Men det kan godt være for­nuf­tig å mode­re­re en del av utsla­ge­ne av vår kvinne­fri­gjø­ring, om ikke først og fremst i kles­vei­en. Derimot i form av utage­ren­de fes­ting, over­dre­vent alko­hol­kon­sum og mang­len­de for­stå­el­se for at det er både risi­ka­belt og hen­syns­løst å pro­vo­se­re menn sek­su­elt i uti­de.

    Til sis­te avsnitt Overlykkelige menn:
    Interessant his­to­rie. Jeg går ut fra at det drei­er seg om per­soner i par­for­hold. Dermed har man alle­re­de tatt bort en fak­tor som er en av de sen­tra­le for­skjel­le­ne mel­lom menns og kvin­ners sek­su­el­le til­bøye­lig­he­ter, nem­lig at kvin­ne er mind­re pro­mis­ku­øse. Sagt på en annen måte: Kvinner er selek­tert til å vil­le ha sex med fær­re part­ne­re, men ikke nød­ven­dig vis mind­re sex. I par­for­hold har den kar­tell­hold­nin­gen som omta­les her, ikke noe grunn­lag i det evo­lu­sjo­nær kvin­ne­li­ge, men er hel­ler ett av man­ge eksemp­ler på at moder­ne vest­li­ge kvin­ner påvir­kes av femi­nis­men til å opp­tre både i strid med sin natur og med det menn øns­ker.

    • Arild Brock sier:

      Har det eksis­tert pro­sti­tu­sjon alle ste­der til alle tider? Prostitusjon er pr defi­ni­sjon en sosi­al kon­struk­sjon etter som det for­ut­set­ter et sosialt/moralsk skil­le mel­lom to typer gjen­si­dig­het — pro­sti­tu­sjon og gjen­si­dig­het som ikke er pro­sti­tu­sjon, men noe annet. For øvrig har alle kul­tu­rer sine gren­ser for avkled­nin­g­og eks­po­ne­ring. Hva man er vant til, må være vik­tig, og dess­uten hva man leg­ger i de uli­ke gra­der av naken­het. En mann som vif­ter med tusen­lap­per blir med ret­te opp­fat­tet som vul­gær eller komisk. Men en mann i en flott bil er noe annet. En vak­ker kvin­ne som man på gata får se mye av, kan være en opp­le­vel­se, hvis man får inn­trykk av at kvin­nen unner ver­den å se på hen­ne. Annerledes er det der­som det vak­re og attrak­ti­ve bare vises for ellers å gå rundt med en avvi­sen­de hold­ning. Hva som skal være lov­lig og hva som ellers er ok, kan dis­ku­te­res. Men uan­sett hva slags gren­ser man går inn for, bør ikke dis­ku­sjo­nen naivt leg­ge til grunn at kvin­ners påkled­ning angår hen­ne ale­ne. Det er ikke av kom­fort­hen­syn at magen er bar (var­me). Kvinnen er ikke ale­ne på gata, og det er nett­opp poen­get. Når det gjel­der pro­mis­ku­øsi­tet, må dens omfang nød­ven­dig­vis være lik for de to kjønn. Det er all­tid èn pro­mis­ku­øs kvin­ne og èn til­sva­ren­de mann i hver uekte­seng.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.