Snørr, tårer og myke hender

Mannen blir i blant gjen­stand for opp­merk­som­het. Så også i NRKs pro­gram Nasjonalgalleriet 21/11–11. Temaet er manns­bil­der i kuns­ten.

Det vi får se, er etter min opp­fat­ning en for­vir­ret blan­ding av femi­ni­ni­se­ring, kli­en­ti­fi­se­ring, skam og sorg. Men et lys­punkt er at den kvin­ne­li­ge pro­gram­le­de­ren ikke vir­ket sær­lig begeist­ret. Det er ennå håp om at kvin­ner vil fore­trek­ke noe annet enn den manns­opp­le­vel­sen vi får her.

En av de inter­vjue­de kunst­ner­ne blir spurt om den man­nen han viser, sut­rer. Kunstneren sva­rer ja, men så vil han etter hvert sut­re seg fer­dig, og han kan kom­me vide­re. Slikt mener jeg kan ha noe for seg. Men bør man sut­re offent­lig?

Det ER etter min opp­fat­ning grunn til å være mis­for­nøyd etter som ram­me­ne for man­nen i dagens sam­funn er mind­re gode. Samtidig vil jeg fast­hol­de at vi har et grunn­leg­gen­de ansvar for for­hol­de­ne selv. Forandring må fram­brin­ges med egne kref­ter av menn som hol­der seg opp­gå­en­de, ikke ved at snørr, tårer og myke hen­der utlø­ser kvin­ne­nes og sam­fun­nets nåde.

Det sist­nevn­te er imid­ler­tid ikke til hin­der for å søke for­stå­el­se hos menns uli­ke mot­par­ter, det vil si kvin­nen og offent­li­ge myn­dig­he­ter. I en poli­tisk pro­sess er det jo også opp til mot­par­ten hvor­dan utvik­lin­gen blir. Jo mer for­stå­el­se, og ikke minst respekt, mot­par­ten møter deg med, jo mer kan ditt arbeid leg­ges opp som høf­li­ge hen­ven­del­ser og sak­lig argu­men­ta­sjon. Men i mot­satt fall må noe annet gjø­res. Og hvis mot­par­ten fore­trek­ker å la seg påvir­ke av snørr og tårer, er det­te et øns­ke som ikke uten vide­re skal opp­fyl­les.

Når det gjel­der myke hen­der, er jeg enig i at tiden kan være inne for at menn lærer femi­ni­ni­tet. Men det bør i de fles­te til­fel­ler kom­me i til­legg til mas­ku­li­ni­tet. En av kunst­ner­ne i pro­gram­met vis­te foto­gra­fi­er av menn med små barn. Noen av men­ne­ne var krum­me i ryg­gen. Dette men­te den kvin­ne­li­ge kunst­ne­ren var fint. Hun tol­ket det slik at man­nen glem­te seg selv og tenk­te på bar­net. Å glem­me seg selv kan være en avan­sert til­stand. Men da må du først ha blitt noe, som så kan glem­mes. Jeg mener at menn da må ha for­holdt seg til den mas­ku­li­ne utford­rin­gen. En annen tolk­ning av de krum­me ryg­ge­ne kan være at noen menn med omsorg for små barn gjør det­te av kor­rekt­het mer enn av egen lyst og kraft. En akti­vi­tet pre­ges av moti­va­sjo­nen bak. Det mer­kes evt også av bar­net i det­te til­fel­let.

Dette innlegget ble publisert i Kultur, Menn og maskulinitet. Bokmerk permalenken.

3 kommentarer til Snørr, tårer og myke hender

  1. P.K.L sier:

    Eldgamle kine­sis­ke medi­sins­ke prin­sip­per mener det fører det til syk­dom om man ikke fin­ner balan­se mel­lom de femi­ni­ne og mas­ku­li­ne kref­ter i men­neske­krop­pen. Dette sys­te­met basert på yin-yang(feminin-maskulin)omfatter den emo­sjo­nel­le, fysis­ke og ånde­li­ge dimen­sjo­nen av våre liv. Naturens kref­ter er avspei­let i men­nes­ket såvel som i alt annet leven­de. Martial Arts-eks­per­ter vil kun­ne si et par ord om dette.Om noen skul­le tren­ge utta­lel­ser fra mas­ku­li­ne menn for å for­stå dis­se prin­sip­pe­ne.

  2. P.K.L sier:

    http://www.maskulinitet.no
    Se gjer­ne inn­sla­get fra God Morgen Norge. Viktige ting blir sagt av Eirik Balavoine og Dag Furuholmen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.