Forsvar for mannen

Det er for tiden debatt om man­nen i avi­sa Klassekampen. I dag var Tommy Hansen, Gjøvik, på banen med et inn­legg som vi gjen­gir med for­fat­te­rens vel­vil­li­ge til­la­tel­se. Tommy stor­ko­ser seg med barn og sin­gelliv annen­hver uke, for­tel­ler han. Frihet til å være seg selv har han hele tiden.

Følelser

Snakker ikke menn om følel­ser? Visst søren gjør vi det. Jeg har bodd fle­re ste­der, van­ket i man­ge mil­jø­er og min opp­le­vel­se er at menn snak­ker. Men de snak­ker ikke på kvin­ners pre­mis­ser. Vi pro­ble­ma­ti­se­rer ikke alt og alle. Små saker blir sjel­den sto­re. Vi går ikke rundt grø­ten. Og vi synes det er vans­ke­lig å snak­ke med ei dame, for­di hun skjøn­ner det ikke alli­ke­vel (noe kvin­ne­ne også sier om oss menn…).  Damene i et for­hold er opp­skryt­te i for­hold til det å være en sam­tale­part­ner. De føler seg ofte tru­et, tar man­nens pro­ble­mer per­son­lig og ska­per et kli­ma som gjør nes­te sam­ta­le enda vans­ke­li­ge­re. Derfor blir man­nen mutt, men han snak­ker. Da med and­re menn.

Herlige damer

Jeg synes damer er her­li­ge. Jeg els­ker jo damer. Men det skjer et eller annet når man får barn. Mannen, som de har fått støpt inn i sin form og som de til slutt ikke kjen­ner igjen fra den tida da de ble stor­men­de for­els­ket, blir satt til side.  Mannen spil­ler 2. fio­lin. Han søker seg til sine gutte­ven­ner, gutte­tu­rer, bytu­rer. Så føler dama seg over­sett, og plap­rer til sine med­søst­re som for­tel­ler hen­ne at hun for­tje­ner noe bed­re hvor hun så søker seg til noen som for­står. Der kom­mer sing­le som meg inn. Jeg er en mann, har barn, tar meg gans­ke ok ut, er vel­ta­len­de osv. Så er de utro med meg for­di man­nen hen­nes ikke ser hen­ne.

Norske menn populære utenlands

Dagens kvin­ner i Norge er sær­de­les hel­di­ge. De har menn som vir­ke­lig tar ansvar for barn, bolig og hjem. Likestillingen står svært sterkt. Norske menn er popu­læ­re uten­lands. Men ikke her hjem­me på ber­get. Jeg tror kvin­ne­ne bur­de se litt på kra­ve­ne de stil­ler til man­nen. De er urea­lis­tisk høye. Man er dømt til å bli skuf­fet. Det er greit med krav og for­vent­nin­ger. Jeg har jo det selv. Jeg har i pose og sekk. Barn annen­hver uke, for så å ha fri til å dyr­ke mitt ego til tre­ning, piker vin og sang de and­re uke­ne. Det skal være bra det som even­tu­elt skal inn i livet mitt. Kvinnene tak­ler dår­lig ”krav” og for­vent­nin­ger til­ba­ke.  Jeg kan love Klassekampens lese­re det at kvin­ner føler seg tru­et av en slik mann som vet hva han vil. Jeg opp­le­ver kvin­nen som dob­belt­mo­ralsk. Gudene skal vite at jeg har opp­levd mye rart i mine fire år som sin­gel. Og du ver­den hvor mye jeg har lært om meg selv. Mine ver­di­er er fak­tisk gans­ke så femi­ni­ne, selv om jeg også er en alfa-hann. Det rare er at kvin­ner føler seg tru­et av mine ver­di­er. Mitt men­neske­syn. Mitt kul­tur­syn. Min selv­sik­ker­het. Min ærlig­het. Min flek­si­bi­li­tet. Men går man inn på date-nett­si­de­ne, så er det de ver­di­ene man­ge kvin­ner søker etter. Men det er bare ord og teori. De øns­ker full kon­troll. Hjemmet og fami­li­en er deres!

Annenhver uke barn og singelliv

Nå er Gjøvik, for tiden mitt bosted, en liten by. Og det er lite sling­rings­monn for sing­le menn (og kvin­ner) over tret­ti år. Sånn sett pas­ser nok mine ver­di­er bed­re inn mot by-dama. Alle mine ven­ner som er skil­te nek­ter å være tape­re. Vi stor­ko­ser oss. Vi får være oss selv igjen. Personligheten er til­ba­ke. Vi har tatt tak i oss selv. Både fysisk og men­talt. Vi gir blaf­fen i at en del mam­ma­er kal­ler oss barns­li­ge. Vi er gla­de igjen. Vi har sann­syn­lig­vis mer sex enn på man­ge år. Og vi fed­re får lov til å være pap­pa på våre pre­mis­ser uten at noen kik­ker deg over skuld­ra og pir­ker på val­ge­ne dine. Rett og slett herrrr­lig er det å hand­le klær til unga. Klart dame­ne føler seg tru­et av det­te. For det­te er deres dome­ne i ekteskapet/samboerskapet. Menn slip­per ikke til, i hvert fall ikke på sine pre­mis­ser. Alene gjør vi nett­opp det. Isolert sett anbe­fa­ler jeg vir­ke­lig menn å være ale­ne annen­hver uke med sine barn. Ikke for all­tid. Men du lærer utro­lig mye om deg selv, om dine barn og om hvor­dan et like­stilt for­hold bør være. Kanskje ordet like­verd bur­de bli brukt i ste­det for like­stilt? Menn har følel­ser. Vi snak­ker om dem. Og vi øns­ker å del­ta i for­hol­det. Men da på pre­mis­ser som ikke dre­per oss som indi­vi­der.

tommyhansen@gjovikff.no

Dette innlegget ble publisert i Barn og foreldreskap, Kjønnsrelasjoner og merket med . Bokmerk permalenken.

En kommentar til Forsvar for mannen

  1. "Ballerina76" sier:

    Først og fremst må jeg si at jeg har etter­lyst menns menin­ger i den­ne saken i fle­re år!
    Derfor vel­dig artig å lese det­te inn­leg­get!

    Jeg har etter­lyst debat­ten, men desver­re har utfal­let vært ENTEN at de menn som har vært til ste­de ikke har noen menin­ger i fht det­te, ELLER at jeg pro­vo­se­rer frem en his­sig dis­ku­sjon. Antakelig for­di jeg har truf­fet et ømt punkt.
    Det er ikke ment for å pro­vo­se­re,- rett og slett bare for å få frem en inter­es­sant dis­ku­sjon.

    Hvor står den moder­ne MANNEN i 2001..??
    Er dere for­met av kvin­nen??
    Hvem er til syv­en­de og sist det ster­ke kjønn??

    Dere tren­ger ikke bestre­be det å behers­ke alt det VI gjør like godt som oss. Dere har deres kva­li­te­ter, hvor VI ikke når opp. Vis dem!
    Dere tren­ger ikke spør­re “hvor høyt?” når vi sier hopp.. Gjør dere ikke snil­le. Bare dum­me.
    Og JA, — tema­et du skri­ver om vil nok skrem­me man­ge kvin­ner.. Vi liker vår posi­sjon på man­ge måter. Jeg stor­tri­ves. Jeg kan sna­ppe styre­verv og spen­nen­de stil­lin­ger rett foran nesa på en mann. — Fordi jeg er flink, — ja, men også for­di jeg er kvin­ne!

    Hva med en skole­re­form? En gjen­nom­gang av sko­le og utdan­nings­sys­te­met som i aller høy­es­te grad er til­rette­lagt for det kvin­ne­li­ge kjønn? For eksem­pel er det nå klar over­vekt av kvinn­li­ge medi­sin­stu­den­ter og tren­den er sti­gen­de. Dette gjel­der også jus­stu­di­et, pro­fe­sjons­stu­di­et i psy­ko­lo­gi og and­re aka­de­mi­ker­stu­di­er. Vi slår ut gut­ta med bed­re karak­te­rer.

    Hva angår 50/50-deling av barn, skils­misse­sta­ti­stikk og her­lig­he­ta i det som du skri­ver om... Klarer dere menn å ryd­de opp i egne rek­ker, vil skils­misse­sta­ti­stik­ken men stor sann­syn­lig­het snu..

    Synes du er barsk jeg, Tommy! Stå på! Og lyk­ke til med “herre­fri­gjø­rin­gen!” 😉

    R.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.