Forsvar for mannen

Det er for tiden debatt om mannen i avisa Klassekampen. I dag var Tommy Hansen, Gjøvik, på banen med et innlegg som vi gjengir med forfatterens velvillige tillatelse. Tommy storkoser seg med barn og singelliv annenhver uke, forteller han. Frihet til å være seg selv har han hele tiden.

Følelser

Snakker ikke menn om følelser? Visst søren gjør vi det. Jeg har bodd flere steder, vanket i mange miljøer og min opplevelse er at menn snakker. Men de snakker ikke på kvinners premisser. Vi problematiserer ikke alt og alle. Små saker blir sjelden store. Vi går ikke rundt grøten. Og vi synes det er vanskelig å snakke med ei dame, fordi hun skjønner det ikke allikevel (noe kvinnene også sier om oss menn…).  Damene i et forhold er oppskrytte i forhold til det å være en samtalepartner. De føler seg ofte truet, tar mannens problemer personlig og skaper et klima som gjør neste samtale enda vanskeligere. Derfor blir mannen mutt, men han snakker. Da med andre menn.

Herlige damer

Jeg synes damer er herlige. Jeg elsker jo damer. Men det skjer et eller annet når man får barn. Mannen, som de har fått støpt inn i sin form og som de til slutt ikke kjenner igjen fra den tida da de ble stormende forelsket, blir satt til side.  Mannen spiller 2. fiolin. Han søker seg til sine guttevenner, gutteturer, byturer. Så føler dama seg oversett, og plaprer til sine medsøstre som forteller henne at hun fortjener noe bedre hvor hun så søker seg til noen som forstår. Der kommer single som meg inn. Jeg er en mann, har barn, tar meg ganske ok ut, er veltalende osv. Så er de utro med meg fordi mannen hennes ikke ser henne.

Norske menn populære utenlands

Dagens kvinner i Norge er særdeles heldige. De har menn som virkelig tar ansvar for barn, bolig og hjem. Likestillingen står svært sterkt. Norske menn er populære utenlands. Men ikke her hjemme på berget. Jeg tror kvinnene burde se litt på kravene de stiller til mannen. De er urealistisk høye. Man er dømt til å bli skuffet. Det er greit med krav og forventninger. Jeg har jo det selv. Jeg har i pose og sekk. Barn annenhver uke, for så å ha fri til å dyrke mitt ego til trening, piker vin og sang de andre ukene. Det skal være bra det som eventuelt skal inn i livet mitt. Kvinnene takler dårlig ”krav” og forventninger tilbake.  Jeg kan love Klassekampens lesere det at kvinner føler seg truet av en slik mann som vet hva han vil. Jeg opplever kvinnen som dobbeltmoralsk. Gudene skal vite at jeg har opplevd mye rart i mine fire år som singel. Og du verden hvor mye jeg har lært om meg selv. Mine verdier er faktisk ganske så feminine, selv om jeg også er en alfa-hann. Det rare er at kvinner føler seg truet av mine verdier. Mitt menneskesyn. Mitt kultursyn. Min selvsikkerhet. Min ærlighet. Min fleksibilitet. Men går man inn på date-nettsidene, så er det de verdiene mange kvinner søker etter. Men det er bare ord og teori. De ønsker full kontroll. Hjemmet og familien er deres!

Annenhver uke barn og singelliv

Nå er Gjøvik, for tiden mitt bosted, en liten by. Og det er lite slingringsmonn for single menn (og kvinner) over tretti år. Sånn sett passer nok mine verdier bedre inn mot by-dama. Alle mine venner som er skilte nekter å være tapere. Vi storkoser oss. Vi får være oss selv igjen. Personligheten er tilbake. Vi har tatt tak i oss selv. Både fysisk og mentalt. Vi gir blaffen i at en del mammaer kaller oss barnslige. Vi er glade igjen. Vi har sannsynligvis mer sex enn på mange år. Og vi fedre får lov til å være pappa på våre premisser uten at noen kikker deg over skuldra og pirker på valgene dine. Rett og slett herrrrlig er det å handle klær til unga. Klart damene føler seg truet av dette. For dette er deres domene i ekteskapet/samboerskapet. Menn slipper ikke til, i hvert fall ikke på sine premisser. Alene gjør vi nettopp det. Isolert sett anbefaler jeg virkelig menn å være alene annenhver uke med sine barn. Ikke for alltid. Men du lærer utrolig mye om deg selv, om dine barn og om hvordan et likestilt forhold bør være. Kanskje ordet likeverd burde bli brukt i stedet for likestilt? Menn har følelser. Vi snakker om dem. Og vi ønsker å delta i forholdet. Men da på premisser som ikke dreper oss som individer.

tommyhansen@gjovikff.no

  • email
  • Facebook
  • Twitter
  • Google Bookmarks
Dette innlegget ble publisert i Barn og foreldreskap, Kjønnsrelasjoner og merket med . Bokmerk permalenken.

En kommentar til Forsvar for mannen

  1. "Ballerina76" sier:

    Først og fremst må jeg si at jeg har etterlyst menns meninger i denne saken i flere år!
    Derfor veldig artig å lese dette innlegget!

    Jeg har etterlyst debatten, men desverre har utfallet vært ENTEN at de menn som har vært til stede ikke har noen meninger i fht dette, ELLER at jeg provoserer frem en hissig diskusjon. Antakelig fordi jeg har truffet et ømt punkt.
    Det er ikke ment for å provosere,- rett og slett bare for å få frem en interessant diskusjon.

    Hvor står den moderne MANNEN i 2001..??
    Er dere formet av kvinnen??
    Hvem er til syvende og sist det sterke kjønn??

    Dere trenger ikke bestrebe det å beherske alt det VI gjør like godt som oss. Dere har deres kvaliteter, hvor VI ikke når opp. Vis dem!
    Dere trenger ikke spørre «hvor høyt?» når vi sier hopp.. Gjør dere ikke snille. Bare dumme.
    Og JA, – temaet du skriver om vil nok skremme mange kvinner.. Vi liker vår posisjon på mange måter. Jeg stortrives. Jeg kan snappe styreverv og spennende stillinger rett foran nesa på en mann. – Fordi jeg er flink, – ja, men også fordi jeg er kvinne!

    Hva med en skolereform? En gjennomgang av skole og utdanningssystemet som i aller høyeste grad er tilrettelagt for det kvinnelige kjønn? For eksempel er det nå klar overvekt av kvinnlige medisinstudenter og trenden er stigende. Dette gjelder også jusstudiet, profesjonsstudiet i psykologi og andre akademikerstudier. Vi slår ut gutta med bedre karakterer.

    Hva angår 50/50-deling av barn, skilsmissestatistikk og herligheta i det som du skriver om… Klarer dere menn å rydde opp i egne rekker, vil skilsmissestatistikken men stor sannsynlighet snu..

    Synes du er barsk jeg, Tommy! Stå på! Og lykke til med «herrefrigjøringen!» 😉

    R.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *