Den såkalte “mannosfæren”

Det snak­kes i blant om „man­no­sfæ­ren“. Tilhører vi på det­te nett­sted den­ne?

I en artik­kelNRK, skre­vet av de to jour­na­lis­te­ne Thomas Seltzer og Martin Gedde-Dahl, beskri­ves «man­no­sfæ­ren» slik:

«Mannosfæren» er nav­net på det digi­ta­le uni­ver­set for manns­ak­ti­vis­me – et løst sam­men­vevd nett­verk av blog­ger, yout­ube-kana­ler og foru­mer som har til fel­les at de hand­ler om mas­ku­li­ni­tet eller menns ret­tig­he­ter. Under den­ne vide para­ply­en … 

Er Maskulinistisk arkiv da med i «man­no­sfæ­ren»? Det spørs kan­skje om den­ne først og fremst defi­ne­res ut fra kontakt/nettverk eller ut fra inn­hold. Eller kan­skje ut fra noe helt annet?

Fortsett å lese Den såkal­te “man­no­sfæ­ren”

Arkiv

Fra okto­ber 2018 er Maskulinist.no omgjort til «Maskulinistisk arkiv». Det betyr at vi ikke tar sik­te på å respon­de­re på aktu­el­le hen­del­ser og del­ta i den løpen­de debat­ten om kjønn og like­stil­ling. Dette har vi uan­sett bare unn­taks­vis sett oss i stand til å gjø­re de sene­re år. Vår del­ta­kel­se i kjønns­de­bat­ten har for øvrig all­tid hatt et noe spo­ra­disk preg. Vi har for eksem­pel ald­ri fått skre­vet om Knausgaard, «Hel ved», «Hjemmelaget» eller Meetoo. Ingen av dere våre lese­re har tatt kon­takt med oss med til­bud om å skri­ve om dis­se sake­ne hel­ler.

«Patent» syns vi imid­ler­tid at vårt grunn­lag og våre hold­nin­ger er. Vi opp­fat­ter oss som nok­så ale­ne med føl­gen­de kom­bi­na­sjon:

  • eks­po­ne­re lidel­se bare der hvor det fin­nes tro­ver­dig empa­ti – ingen «sut­ring»
  • fritt fram for rett­fer­dig har­me – men ukon­trol­lert rase­ri hol­der vi her under kon­troll
  • insis­te­re på å bli tatt alvor­lig og kva­li­fi­se­re for det­te – intet «ekko­kam­mer»
  • tro på at menn er «det ster­ke kjønn» — men uten å lide av blind tro

For å fort­satt gi nye og gam­le lese­re til­gang på de man­ge artik­ler som gir uttrykk for dis­se hold­nin­ge­ne i tall­rike kon­kre­te sam­men­hen­ger, dri­ves nett­ste­det vide­re som «Maskulinistisk arkiv». Du kan ori­en­te­re deg gjen­nom tema­si­de­ne som du fin­ner på pri­mær­me­ny­en og søke på stikk­ord eller kate­go­ri­er. 

Vi reg­ner med at vi fort­satt vil pub­li­se­re nye artik­ler i blant. Dette vil være artik­ler som tar sik­te på å brin­ge noe av varig ver­di. Ta for eksem­pel en titt på vår nye artik­kel­se­rie mas­ku­li­nis­me fra A til Å.

Familien eller samfunnet?

Hva er vik­tigst for deg – for­hol­det til din ekte­fel­le eller din for­ank­ring i sam­fun­net? Dette kan sies å være en pro­blem­stil­ling i Et dukke­hjem av Henrik Ibsen – tro­lig det mest spil­te nors­ke tea­ter­styk­ke.

Ifølge skri­ben­te­ne Øivind Østberg og Wilmar Kolnes, beg­ge med lang farts­tid på det­te nett­sted, er for­hol­det mel­lom fami­lie og sam­funn også en aktu­ell pro­blem­stil­ling i dagens nors­ke poli­tikk. Mot sin uttal­te fami­lie­venn­lig­het er Kristelig folke­par­ti pådri­ver for å gjø­re indi­vi­det mer uav­hen­gig av fami­li­en og til­sva­ren­de mer avhen­gig av sam­fun­net. Partiet lok­ker ufor­va­ren­de (?) kvin­ner ut av fami­li­en og over i et liv som såkalt alene­mor ved hjelp av øko­no­misk støt­te. I til­legg hjel­pes kvin­ner til å domi­ne­re over man­nen i for­hol­det til fel­les barn gjen­nom lov­giv­nin­gen. Les artik­ke­len til Østberg og Kolnes her. Man kan for­stå for­fat­ter­ne slik at støt­te til kvin­ner er den egent­li­ge, over­ord­ne­de ver­di for Kr F.

Om støt­te til kvin­ner er den egent­li­ge, over­ord­ne­de ver­di, er for øvrig et spørs­mål som ikke bare kan stil­les til KrF, men til Fortsett å lese Familien eller sam­fun­net?

Råd til en ung mann i Bergen ...

.. eller et annet sted i Norge. Maskulinist.no var nylig i Bergen for å del­ta i en debatt i Studentersamfunnet om menn og maskulinitet.Det var stor inter­es­se for møtet og full sal.

På podi­et ser du Maskulinist.no v/redaktøren, Arild Brock, plas­sert litt til høy­re for de øvri­ge del­ta­ker­ne. Videre Eirik Liberg (mode­ra­tor, til venst­re), Luca Dalen Espseth (Foreningen FRI) og Andreas Sjalg Unneland (Sosialistisk Ungdom).

Noen har i etter­tid etter­lyst en opp­sum­me­ring. Nedenfor føl­ger noen av våre syns­punk­ter, hvor­av fle­re fram­ført i debat­ten, her for­mu­lert som 7 råd.

1. Vær mann!

Å være mann er noe annet enn å være kvin­ne. Kvinner får sva­re for seg, men menn er til en viss grad et kunst­pro­dukt. Fortsett å lese Råd til en ung mann i Bergen ...

Menns barnløshet — en kampsak?

Statistikk for­tel­ler oss at nær­me­re 25 % av alle menn ennå ikke har fått barn når de er 45 år. Disse men­ne­ne synes i hoved­sak å befin­ne seg blant de mind­re vel­stå­en­de i sam­fun­net. Men siden det å være mann bare i begren­set grad er for­bun­det med det å ha mye pen­ger, ser vi ingen grunn til å se ned på dis­se men­ne­ne. Vi vil også unn­gå å se på dem som hjelpe­tren­gen­de «kli­en­ter». Om det å være mann bare i begren­set grad er for­bun­det med god øko­no­mi, er det i høy grad for­bun­det med det å ikke være hjelpe­tren­gen­de kli­ent. Om ikke mye pen­ger er vik­tig, så er det å ha en ansten­dig jobb vik­tig når en mann skal søke kvin­ne.

Skjerping

Det gjel­der der­med for hver enkelt mann å gjø­re det bes­te ut av de gen­etis­ke og øvri­ge res­sur­ser en har med seg fra fød­sel og opp­vekst. Fortsett å lese Menns barn­løs­het — en kamp­sak?

De yngre så kjønnspolitisk korrekte som noen

Siden femi­nis­men er ste­get opp til å bli «offi­si­ell» stats­ide­o­lo­gi i Norge og i and­re vest­li­ge land, kun­ne man håpe at under­grunns-kul­tu­ren ser anner­le­des på kjønn og like­stil­ling. Kanskje et ald­ri så lite inn­slag av mas­ku­li­nis­me?

Maskulinist.no føl­ger under­grunns-kul­tu­ren

Undergrunn- kul­tu­ren viser seg imid­ler­tid så poli­tisk kor­rekt som noen. Vår kil­de til den­ne kon­klu­sjon er en bak­gårdskino i ver­dens­byen Berlin. Her går hvert år i febru­ar en alter­na­tiv film­fes­ti­val av sta­be­len, sam­ti­dig som den høy­pro­fi­ler­te film­fes­ti­va­len ved navn Berlinalen fin­ner sted. Mens Berlinalens stjer­ner strøm­mer til på røde løpe­re for å se sine egne prakt­fil­mer, samt en hel del poli­tisk kor­rek­te fil­mer, blant annet om les­bis­ke par og and­re spe­si­el­le kjønns-kon­stel­la­sjo­ner som gjør krav på nor­ma­li­tet, tok Maskulinist.no håpe­fullt turen til den alter­na­ti­ve fes­ti­va­len. Vi let­te oss frem til den obsku­re kino­en i den små­skum­le byde­len Neukölln, og fant en plass på en vak­le­vo­ren tre­benk i den lil­le salen. Mørket sen­ker seg . .. Fortsett å lese De yng­re så kjønns­po­li­tisk kor­rek­te som noen

Ta vare på gullkorn!

Intervju med Arild Brock, redak­tør av Maskulinist.no.

I for­bin­del­se med åpnin­gen av sitt nye nett­sted “Menn og sam­funn” har redak­tø­ren, Arne Evjenth, inter­vju­et redak­tø­ren for her­væ­ren­de nett­sted. Menn og sam­funn er blen­den­de nytt (åpner snart), mens Maskulinist.no nå må reg­nes som vete­ran med 11 års farts­tid bak seg. Spørsmålene som enga­sje­rer er imid­ler­tid de sam­me. Det opp­stod straks kon­takt mel­lom “ung” og “eld­re” og spørs­må­le­ne fra Evjenth gikk hjem hos den inter­vjue­de.

Spørsmål: Hva er maskulinisme?

Maskulinisme er å inter­es­se­re seg for kjønn og like­stil­ling sett fra en manns­syns­vin­kel. I utgangs­punk­tet er det så enkelt. Det er det sam­me som femi­nis­me, bare med mot­satt kjønns­for­tegn. Men hvor­dan begre­pet «mas­ku­li­nis­me» opp­fat­tes, kan variere, og det sam­me gjel­der for så vidt femi­nis­me. Viktigst fra vår side er at vi ser de to kjønn som like­ver­di­ge, men ikke like. Fordi de to kjønn ikke er like, og har ulik his­to­rie, er det behov for gjen­nom­tenk­ning av egen situa­sjon også fra menns side. Og ikke minst: Det er behov for at det som ten­kes og erfa­res kom­mer til uttrykk.

Spørsmål: Hvilke saker er viktigst nå?

Det er vik­tig å dan­ne seg et bil­de de to kjønns fak­tis­ke stil­ling — i sam­fun­net og sosi­alt, det vil si på makro­nivå og på mikro­nivå. Gjør en det­te, vil en se at menns stil­ling i fami­lie­li­vet (eller en kun­ne kal­le det kjær­lig­hets­li­vet) er nær­mest pre­kær. Fortsett å lese Ta vare på gull­korn!

Reform er risiko

Det er i dag 500 år siden Martin Luther slo opp sine 95 teser på kirke­døra i Wittenberg og der­med inn­le­det refor­ma­sjo­nen. Ifølge man­ge bil­led­li­ge fram­stil­lin­ger slo Luther tese­ne opp på kirke­døra med spi­ker og ham­mer. Dette kan vi for­stå sym­bolsk. En ham­mer er ikke bare et prak­tisk red­skap, men også et sym­bol for å fast­slå. Også i dag trengs en modig mann, eller fle­re, som kan fast­slå sann­het og rett.

Individet i sentrum

Hva betyr Luther i dag? Skillet mel­lom pro­tes­tan­tis­me og kato­li­sis­me deler Europa i det sør­li­ge katolsk/ortodokse områ­det og det nord­li­ge pro­tes­tan­tis­ke. Det var i de katols­ke lan­de­ne i sør at Euro-kri­sen mani­fes­ter­te seg for få år siden, Fortsett å lese Reform er risi­ko

Sterkt og sobert om samværssabotasje

Fra bokas for­si­de

Boka ”Samværssabotasje”, med under­tit­te­len ”Norske fed­re deler sine his­to­ri­er” er først og fremst en sam­ling for­tel­lin­ger om hvor­dan fed­re i dagens Norge avskjæ­res fra kon­takt med sine egne barn. Det er 9 enkelt­his­to­ri­er, basert på fed­re­nes egne his­to­ri­er, som illust­re­rer en situa­sjon der ”tuse­ner av...fedre”, med for­fat­te­rens ord, er ”under­trykt og degra­dert.” Dette i et land der angi­ve­lig kvin­nen er det dis­kri­mi­ner­te kjønn, slik at regje­rin­gen fort­satt fin­ner det nød­ven­dig å frem­heve beho­vet for sær­lig å styr­ke kvin­nes stil­ling i for­måls­pa­ra­gra­fen til den nye like­stil­lings- og dis­kri­mi­ne­rings­lo­ven.

Lesere av det­te nett­sted vil ikke være ukjent med noen av de meto­der og meka­nis­me­ne for under­tryk­king og degra­de­ring som frem­stil­les i boka. For eksem­pel: En ung ekte­mann og far kom­mer hjem etter jobb­rei­se og gle­der seg til å tref­fe igjen kona og deres 4 år gam­le sønn. I huset fin­ner han ikke dem, Fortsett å lese Sterkt og sobert om sam­værs­sa­bo­ta­sje